Bakgrunn

Matvareoverfølsomhet (MVO) er definert som reproduserbare, objektive symptomer på bestanddeler i matvarer (1). MVO kan skyldes matvareallergi eller –intoleranse, avhengig av om immunsystemet forårsaker reaksjonen eller ikke. 
Matvareallergier hos barn forårsakes vanligvis av en immunmediert type 1-reaksjon, som kan bekreftes ved positive sensibiliseringstester (hud prikktest/spesifikk IgE i serum).
I den vestlige verden er ca 4 % av barna rammet av matvareallergier (2). Vanligste årsak til matvareallergi hos småbarn er melk, egg, hvete, og fisk, mens peanøtt, trenøtter og skalldyr er mer vanlig hos større barn. Kryssallergier mellom pollen og nøtter, rå grønnsaker og frukt er vanlig fra skolealder. Direkte histaminfrigjørende matvarer som tomat, jordbær og sitrus er en ikke-allergisk MVO som oftest gir kløe og forverring av eksem.

Symptomer og funn

Straksreaksjoner fra hud (urtikaria, angioødem, erytem, eksem, hudkløe) og munn-mage-tarm (munnkløe, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré) er vanligste reaksjon på type-1 mediert matvareallergi. Symptomer fra luftveiene (rhinitt, hoste, nedre luftveisobstruksjon), konjunktivitt, endret adferd, trøtthet og blodtrykksfall/takykardi sees også ved matvareallergi. Matvareallergi er hyppigste årsak til anafylaksi hos barn og ungdom (3).

Diagnostikk og utredning

Grundig sykehistorie for å avklare eventuell sammenheng mellom eksponering og symptomer.

• Hvilke matvare(r) er inntatt?
• Varmebehandlet eller rå matvare?
• Tid fra eksponering til symptomer?
• Hvilke symptomer?
• Samtidig tilstedeværelse av potensielt forverrende kofaktorer (infeksjon, fysisk aktivitet, eksponering for andre allergener (f. eks. pollen), menstruasjon, inntak av alkohol eller medikamenter)?

Generell klinisk undersøkelse

Hud prikk test/spesifikk IgE: Positiv hud prikk test (≥ 3mm) eller spesifikk IgE (>0,35 kU/l) viser at pasienten er sensibilisert for matvaren, men ikke nødvendigvis at pasienten har en klinisk allergi. Resultatet må alltid sammenholdes med sykehistorien. Desto større kvaddel/høyere spesifikk IgE desto større sannsynlighet for at det foreligger en allergi, men IgE nivå og kvaddel størrelse er i liten grad assosiert med alvorlighet av allergi eller terskelverdi for reaksjon.

Eliminasjon og reintroduksjon: Ved usikker sammenheng mellom reaksjoner og eksponering, elimineres all mat som inneholder aktuelle allergen (melkeprotein, eggeprotein osv) konsekvent i minimum 2–4 uker. Dersom symptomlindring anbefales reintroduksjon for å bekrefte allergien, men dette må vurderes ut i fra alvorlighetsgrad og barnets alder. Ved kun milde symptomer kan reintroduksjon skje hjemme. Ved sterk mistanke om kumelkallergi uten respons på melkehydrolysat, bør aminosyrebasert melkeerstatning også forsøkes.

Kostprovokasjoner: Gullstandarden i allergiutredning er dobbel-blind kostprovokasjon, der gradvis økende mengde av matvaren gis med 20–30 minutters intervaller. I de fleste tilfeller er det imidlertid tilstrekkelig å gjøre en åpen provokasjon som er praktisk enklere å gjennomføre. Blinding er nødvendig ved sterk forventning om reaksjon fra pasient/pårørende, og når symptomene er av subjektiv art. Indikasjon for kostprovokasjon er ønske om å bekrefte/avkrefte mistenkt matvareallergi basert på sykehistorie og hos pasienter som er sensibilisert, men aldri vært oralt eksponert (4). Kostprovokasjon brukes og til å vurdere toleranse utvikling hos pasienter med kjent matvareallergi og har vært brukt til å bestemme terskelverdi selv om denne ikke alltid er reproduserbar (5). Kontraindikasjoner er anafylaksi på aktuelle matvare siste 2 år, ukontrollert astma, uttalt atopisk eksem, pågående allergiske symptomer, pågående infeksjon og bruk av enkelte medikamenter (4).
En startdose på 3 mg protein, med halvlogaritmisk økning inntil 3000 mg, eller et totalinntak tilsvarende en normal porsjon for barnets alder, er foreslått i internasjonale retningslinjer (6). Ettersom dette innebærer minst 7 opptrappingstrinn, og svært få reagerer på de første 2–3 dosene, vil det i klinisk praksis oftest være trygt å starte med ca 30 mg protein.

Behandling og oppfølgning

• Behandling av matvareallergi er å unngå eksponering for aktuelle matvareallergen. Studier med allergen-spesifikk immunoterapi for matvareallergi har vist lovende resultater, men regnes foreløpig som eksperimentell behandling.
• Pasient og pårørende må få grundig informasjon om hvilke allergener som skal unngås, hvilke matvarer som inneholder allergenene og hvilke erstatningsprodukter som kan anvendes. Ofte er samtale med klinisk ernæringsfysiolog nødvendig. Spesielt kumelk allergi og multippel matallergi gir økt risiko for feilernæring. Vanligvis tolereres matvarer som inneholder spor av allergenet, men dette må avklares ila den diagnostiske utredningen.
• Pasient og pårørende må også få grundig informasjon og opplæring i hvordan uhellseksponering med påfølgende allergisk reaksjon skal håndteres. Dette er spesielt viktig for barn og ungdom med alvorlig allergi og fare for anafylaktisk reaksjon. Disse pasientene må få utskrevet minimum 2 adrenalin penner og et skjema for akutt håndtering av allergiske reaksjoner.
• Barn med matvare allergi bør følges med jevnlige kontroller. Flertallet av pasienter med allergi mot melk, egg, soya og de fleste kornsorter utvikler naturlig toleranse. Ved allergi mot peanøtter, trenøtter og skalldyr er det kun et mindretall som utvikler toleranse. Ved kontroller må informasjon om eventuelle uhellseksponering og allergisk reaksjon innhentes og spesifikk IgE måles eller hudprikktest utføres. Det finnes ingen konsensus for når en skal utføre kostprovokasjon for å vurdere toleranse utvikling, men ved eksponering uten allergisk reaksjon eller fall i spesifikk IgE > 50% kan det vurderes.

Prosedyrer og verktøy

• Matallergi og matintoleranse, Helsenorge
• Food allergy, BNF for Children

Referanser

1. Johansson SGO et al. A revised nomenclature for allergy. An EAACI position statement from the EAACI nomenclature task force. Allergy 2001; 56; 813-24.
2. Chafen JJ et al. Diagnosing and managing common food allergies: a systematic review. JAMA 2010; 303:1848-56.
3. Simons FE et al. World allergy organization guidelines for the assessment and management of anaphylaxis. World Allergy Organ J. 2011; 4:13-37.
4. Bindslev-Jensen et al. Standardization of food challenges in patients with immediate reactions to foods – position paper from the European Academy of Allergology and Clinical Immunology. Allergy 2004; 59: 690-97.
5. Glaumann S et al. Oral peanut challenge identifies an allergy but the peanut allergen threshold sensitivity is not reproducible. PLoS ONE 2013; 8: e53465
6. Sampson HA et al. Standardizing double-blind, placebo-controlled food challenges: American Academy of Allergy, Asthma & Immunology- European Academy of Allergy and Clinical Immunology PRACTALL consensus report. J Allergy Clin Immunol 2012; 130: 1260-74.

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Ragnhild Halvorsen

Revidert 2009: Ragnhild Halvorsen