Bakgrunn

Våt hoste er hoste med sekret der barnet ikke har ekspektorat. Når barnet får ut ekspektorat (ofte noe eldre barn) kalles det produktiv hoste, men begrepene brukes ofte synonymt.

Våt hoste defineres av australske / amerikanske forfattere som kronisk ved varighet utover 4 uker, mens britiske retningslinjer setter 8 uker som grense. Kronisk våt hoste er vanlig de første 2-3 leveårene og en av de vanligste årsakene for henvisning til barne-lunge-lege.

Årsaker

• Gjentatte virusinfeksjoner; en grundig anamnese vil kunne avklare om barnet har hatt gjentatte lange perioder med hoste med symptomfrie intervall, og derfor ikke hatt kronisk hoste > 4 uker eller mer. De fleste av disse bør kunne avklares i allmennpraksis uten annen utredning, og vanligvis uten behandling.
• Protrahert bakteriell bronkitt (PBB). Flere studier tyder på at dette er den klart vanligste årsaken til kronisk våt hoste hos førskolebarn (ca 40%), også dersom barnet er henvist med spørsmål om astma. Hosten starter gjerne i forbindelse med en virusinfeksjon men fortsetter utover 4 uker, og andre tilstander i luftveiene kan disponere for PBB (vanligst trakeo-bronkomalasi). Ved PBB danner bakterier (vanligvis H. influenzae, M. catharralis eller S. pneumoniae) en biofilm og bidrar til kronisk inflammasjon med sekretdannelse, og ubehandlet kan tilstanden disponere for bronkiektasier. Diagnosen stilles ved kronisk våt hoste > 4 uker og tydelig effekt av antibiotika.
• Hoste på grunn av hypertrofi av adenoider og/eller tonsiller. Barnet har da symptomer på tette øvre luftveier i tillegg.
• Trakeo-bronkomalasi, kan gi hoste alene, eller på grunn av sekundær PBB.
• Astma; kronisk våt hoste uten episoder med bronkopulmonal obstruksjon er sjelden / aldri astma. Langvarig hoste ved astma er vanligvis tørr, men PBB kan forekomme samtidig med astma (ev sekundært). Foreligger det obstruktivitet i tillegg til kronisk hoste må diagnosen astma vurderes ut fra vanlige objektive objektive og kliniske undersøkelser og tilleggskriterier (se kapittel 7.8).
• Annen grunntilstand med dårlig mobilisering av sekret; eks nevromuskulære tilstander. Barnet kan da ev også ha sekundær PBB.
• Sjeldne; cystisk fibrose, primær ciliær dyskinesi, gjentatt aspirasjon, immunsvikt.

Symptomer og funn

Se under bakgrunn.

Diagnostikk og utredning

• Grundig sykehistorie; alder, varighet, obstruktivitet, øvre/nedre luftveier, familiehistorie. Utløsende faktorer; sammenheng med spising, aktivitet osv,
• Klinisk undersøkelse, helst ved symptomer, ev film- og lydopptak fra foreldre
• Rtg thoraks
• Tidalvolum-kurve kan vurderes dersom tilgjengelig (astma, malasier)
• Larynksaspirat med dyrkning

Tilleggsundersøkelser som kan være aktuell dersom andre funn som tyder på kronisk lungesykdom (fingerklubbing, dårlig vekst og ernæring), eller ved 2 residiv av PBB:
Svettetest, nasal NO, immunologisk utredning (Immunoglobuliner og vaksineantistoff), CT thoraks, videofluoroskopi, 24 timers pH måling (aspirasjon), Bronkoskopi.

Behandling og oppfølging

• Ved milde eller moderate symptomer, kort varighet utover 4 uker, lite funn ved klinisk undersøkelse (spesielt ikke sekret i nedre luftveier) og normalt rtg thoraks kan en avventende holdning vurderes. Flere barn vil ha en spontan bedring av kronisk hoste. Behandling må vurderes opp mot ulemper ved å behandle med antibiotika.
• Behandling av PBB: Diagnosen PBB stilles ved kronisk våt hoste > 4 uker og tydelig effekt av antibiotika. Ved betydelige symptomer og fravær av andre diagnoser (eller mistanke om det) anbefales behandling med antibiotika i 14 dager. Anbefalt førstevalg er amoxicillin/clavulansyre (40mg/10 mg/kg/dag)(registreringsfritak per april 2018). Dersom ikke klar effekt innen to uker anbefales behandling i ytterligere to uker.
• Ved residiv bør eventuell ny behandling avventes til hosten er kronisk og ikke er pga en ny interkurrent viral infeksjon. Ev residiv behandles på samme måte som over, men ved 1-2 residiv vurderes annen utredning avhengig av alder og varighet av hoste.
• Ved andre diagnoser behandles grunntilstanden og i tillegg eventuell sekundær bakteriell infeksjon.

Prognose

Avhenger av grunntilstand. Prognosen ved PBB er ukjent, tilstanden er mindre vanlig hos eldre barn som tyder på spontan remisjon hos mange. Ubehandlet kan PBB, spesielt når det foreligger H. influenzae, være en risikofaktor for bronkiektasier.

Referanser og litteratur

1. Chang AB, et al. Children With Chronic Wet or Productive Cough-Treatment and Investigations: A Systematic Review. Chest 2016; 149: 120-42.
2. Shields MD, et al. BTS guidelines: Recommendations for the assessment and management of cough in children. Thorax 2008; 63 Suppl 3: iii1-iii15.
3. Chang AB, et al. Protracted bacterial bronchitis: The last decade and the road ahead. Pediatr Pulmonol 2016; 51: 225-42.
4. Shields MD, Doherty GM. Chronic cough in children. Paediatr Respir Rev 2013; 14: 100-5; quiz 6, 37-8.
5. Wurzel DF, et al. Protracted Bacterial Bronchitis in Children: Natural History and Risk Factors for Bronchiectasis. Chest 2016.
6. Chang AB, al. Management of Children With Chronic Wet Cough and Protracted Bacterial Bronchitis: CHEST Guideline and Expert Panel Report. Chest 2017; 151: 884-90.
7. Øymar K, Mikalsen I, Crowley S. Protrahert bakteriell bronkitt hos barn. Tidskr Nor Legeforen 2017