Generell veileder i pediatri
8. Hjerte- og karsykdommer
8.27 Kardiologisk oppfølging ved primært ikke-kardiale tilstander
Sist faglig oppdatert: 01.01.2018
Thomas Möller
Relevante og tilhørende kapitler:
- Kardiologisk oppfølging ved genetiske muskelsykdommer - 8.28
- Kardiologisk undersøkelse av barn som behandles/ er behandlet for kreft - 8.29
- Kardiologisk oppfølging ved bindevevssykdommer
- Prediktiv påvist risiko for hjertesykdom?
Barnekardiologisk oppfølging generelt
Det er god dekning for pediatrisk subspesialistkompetanse innen hjertesykdommer i Norge. Det barnekardiologiske miljøet omfatter et tett faglig og personlig nettverk med god informasjonsutveksling både generelt og angående aktuelle pasienter. Selv om en del ikke-kardiale sjeldne lidelser følges sentralisert på regionsykehus eller nasjonalt på OUS må en eventuelt nødvendig kardiologisk oppfølging primært foregå på den lokale barneavdeling.
Hvis det imidlertid foreligger mistanke om kardial affeksjon i form av (progressiv) kardiomyopati eller alvorlig rytmeforstyrrelse kan og bør ekspertisen på Barnekardiologisk avdeling (BKA) på OUS konsulteres. I sjeldne tilfeller hvor avansert kardiologisk diagnostikk er påkrevd (MR, elektrofysiologisk utredning) bør det henvises til OUS for å håndtere avansert utredning av sjeldne kardiale tilstander sentralt og for å samlokalisere diagnostikken med behandlingsansvaret innen elektrofysiologi og avansert hjertesviktbehandling.
Lokal utredning og behandling
EKG
Et standard 12-kanals EKG hører med til basis-utredning og oppfølging. Ved behov for spesialekspertise kan denne lett overføres elektronisk for second-opinion.
Ekkokardiografi
Teknikken er tilgjengelig på nærmest alle barneavdelinger. Da kontroller ved ikke-kardiale tilstander ofte foregår over mange år er det viktig å følge internasjonale standarder for bildeopptak og målinger for å gjøre resultatene mest mulig undersøkeruavhengige [1-3] og reproduserbare.''
Medikamentell behandling
Ved behov for hjertesviktbehandling kan denne startes på den lokale barneavdeling, eventuelt i samråd med OUS. Med mindre det foreligger sykdomsspesifikk dokumentasjon bør vanlige retningslinjer følges (se kapittel om Hjertesvikt hos barn).
Sentral utredning og behandling
MR
Funksjonsdiagnostikk med kardial MR er kun unntaksvis nødvendig.
Elektrofysiologisk utredning, pacemaker- og ICD-behandling
Ved noen tilstander innen genetiske muskelsykdommer kan ledningssystemet rammes. På indikasjon kan det være indisert å gjennomføre elektrofysiologisk utredning (se eget kapittel om Kardiologisk oppfølging ved genetiske muskelsykdommer).
Avansert hjertesviktbehandling
Avansert hjertesviktbehandling hos barn og ungdommer kan omfatte medikamentell inotrop støtte, mekanisk sirkulasjonsstøtte og hjertetransplantasjon. Ved systemsykdommer med fare for graftaffeksjon eller ved sykdommer med betydelig redusert forventet levetid kan denne type behandling imidlertid være kontraindisert.
Referanser og litteratur
- Lai WW, et al. Guidelines and standards for performance of a pediatric echocardiogram: a report from the Task Force of the Pediatric Council of the American Society of Echocardiography. J Am Soc Echocardiogr. 2006;19:1413-30.
- Lang RM, et al. Recommendations for chamber quantification. Eur J Echocardiogr. 2006;7:79-108.
- Lopez L, et al. Recommendations for quantification methods during the performance of a pediatric echocardiogram: a report from the Pediatric Measurements Writing Group of the American Society of Echocardiography Pediatric and Congenital Heart Disease Council. J Am Soc Echocardiogr. 2010;23:465-95; quiz 576-7.