Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

13 Sykdommer og misdannelser i GI-trakt

13.8 Neonatal ileus

Sist faglig oppdatert: 01.01.2021

Claus Klingenberg

Bakgrunn

Årsaker kan være

  • Atresier/stenoser: I duodenum (Down syndrom?), tynntarm og tykktarm/endetarm. Utgjør 40 % av alle tilfeller med neonatal ileus.
  • Malrotasjon med duodenal obstruksjon (Ladds bånd) og ev. volvolus
  • M. Hirschsprung: En av de vanligste årsaker til neonatal ileus; ofte forsinket mekoniumavgang, eksplosiv tømning ved eksplorasjon.
  • Pankreas annulare (variant av duodenalatresi/stenose)
  • Intraluminal obstruksjon: Duodenal membran, mekoniumileus, mekoniumplugg og cyster i tarmlumen.
  • Intestinal duplikasjon/duplikasjonscyster

Klinikk og symptomer

  • Oppkast: Galletilblandet ved obstruksjon nedenfor ampulla Vateri.
  • Utspilt abdomen: Tidlig utspilt øvre del av abdomen ved duodenal obstruksjon. Obstruksjon lenger ned gir mere generalisert utspilt buk.
  • Manglende avgang av mekonium: Ikke obligat.
  • Påvirket allmenntilstand med elektrolyttforstyrrelser og tegn på hypovolemi/sjokk.

Diagnostikk og utredning

Primærdiagnostikk og behandling ved klinisk mistanke om neonatal ileus:

  • Husk rektal eksplorasjon (analatresi?)!
  • Rtg. oversikt abdomen med hengende bilde. Ved mistanke om fri luft bør man også ta liggende innskuttbilde. Hos friske nyfødte sees normalt luft i øvre del av jejunum ved 1 times alder, i coecum etter 3 timer og i rectosigmoid etter 8-12 timer. Langsommere luftpassasje hos premature. Det kan være vanskelig/umulig å skille tynntarm og tykktarm på oversiktsbilde.
  • Blodprøver: Hematologi, elektrolytter, syrebase, ev. DIC status + forlik.
  • Monitorering av diurese, blodtrykk, temperatur og SpO2
  • Avlastende ventrikkelsonde med intermitterende avsug
  • Tilstrekkelig intravenøs hydrering ev. blod og plasma.

I den videre utredning bør det vanligvis først gjøres rtg. colon + UL-abdomen.

Duodenal obstruksjon (duodenalatresi, pancreas annulare, malrotasjon med Ladd`s bånd): Debutsymptomer med oppkast gjerne få timer etter fødsel. Ofte > 30 ml aspirat fra ventrikkel før måltid. Rtg. oversikt abdomen viser to luftbobler henholdsvis i ventrikkel og øvre del av duodenum («double bubble»). Duodenalatresi er svært ofte assosiert med andre misdannelser som Down syndrom, hjertefeil og andre GIT-misdannelser.

Malrotasjon: Kan være assosiert med andre GIT-misdannelser. Hvis oppstått intrauterint kan malrotasjon forårsake en kalkholdig sentral abdominal skygge på rtg. oversikt abdomen (kalsifisert mekonium; følgetilstand etter intrauterin vaskulær katastrofe med gangren og perforasjon). Vanlig utredning med:

  • UL-abdomen: Innbyrdes forhold av v. og a. mesenterica superior? Vanligvis ligger de parallelt/ved siden av hverandre, ved malrotasjon vil det ene karet oftest ligge foran det andre.
  • Rtg. V+D+ tynntarm m/kontrast for lokalisasjon av Treitz`ke ligament (ofte ses et ”korketrekker-liknende” utseende på proksimale del av tynntarmen). Normalt skal duodenojejunal- overgangen ligge til venstre for columna og i høyde med bulbus duodeni, hvis ikke mistenkes malrotasjon.
  • Rtg. colon: Påvisning av abnormal posisjon av coekum?

Malrotasjon med volvulus som årsak til neonatal ileus krever rask operativ behandling pga truet intestinal viabilitet.

Mekoniumileus: I 95 % av tilfellene assosiert med cystisk fibrose (CF) med pankreasinsuffisiens (NB. CF er også assosiert med ca 20 % av alle tynntarmsatresier!). Rtg. oversikt abdomen viser vanligvis ikke væskespeil, men en utspilt tynntarm med granulært mønster (ev. kalkholdig) eller små luftbobler blandet med mekonium. Ofte mikrocolon.
Det er ønskelig å unngå operativ behandling. Primærbehandling vil vanligvis være klyster av følgende blanding: en del Omnipaque (hyperton løsning, kfr. rtg. lege), en del Mucomyst inhalasjonsvæske 200 mg/ml og to deler fysiologisk NaCl , tilsammen ca 10 ml/kg. Hvis pas. er stabil kan man gjenta klysterbehandlingen flere ganger, ev. kan man gi et mindre volum av samme blanding per os. Under denne behandlingen må pasienten holdes godt hydrert med væskebehov 2-3 ganger vedlikeholdsbehov. Kontinuerlig kontakt med gastrokirurg/barnekirurg med tanke på ev. operativ behandling. Senere utredning med svettetest hos alle med mekoniumileus og tynntarmsatresi.

Analatresi: Hos jenter er 80 % lav analatresi, hos gutter 50 %.

  1. Ved lav analatresi finnes ofte fistel i perineum/scrotum eller ev. til vagina. Dilatasjon av perineal fistel kan forbigående tillate passasje av mekonium/avføring.
  2. Ved høy analatresi finnes ingen perineal fistel, men fistulering til urinveier eller til vagina.
    Alle med høy analatresi trenger avlastende colostomi.
    Hvis analåpningen ikke kan identifiseres ta alltid et rtg. ”invertogram” etter ca 36 timer for å se avstand fra luftførende endetarm og til perineum.

Obs. Viktig med nøye inspeksjon av perineum/introitus/vagina.