Innholdsfortegnelse

Nyfødtveileder

21 Diverse generelle rutiner

21.1 Opplæring leger under spesialistutdannelse innen pediatri

Sist faglig oppdatert: 01.01.2021

Introduksjonsprogram 2 første uker på Nyfødt Intensiv

De første 2 ukene ved Barneavdelingen UNN, skal LIS være på Nyfødt Intensiv.
Denne perioden benyttes til å bli kjent med den daglige rutine, bli kjent med personalet, se u.s. av premature i kuvøse, bli kjent med respiratorinnstillinger og CPAP, samt sette venekanyle. Dette er ment som forberedelse til vaktarbeid. Han/hun får utdelt målbeskrivelsen for neonatologi. Gjennomføringen av det opplæringsprogrammet som der er skissert forutsettes å skje senere i en periode hvor LIS har sitt daglige virke på Nyfødt Intensiv over en periode på ca. 6-12 mndr.
I tillegg vil vaktarbeid være en viktig læresituasjon.

Program første 2 uker:

En overlege/erfaren LIS (navn.............…………………….....................)

og en kontaktsykepleier (navn.................................…………………….)

er ansvarlig for oppfølgingen de 2 første ukene.

Program:

Følge previsitt og visitt daglig.

Delta på barselvisitt daglig.

Ledig tid skal brukes til å gjennomgå følgende punkter (kryss av og signer).

  • Observasjon av premature. (Følge erfaren sykepleier ved kuvøsen. Vektlegge pleie, temperaturregulering, ernæring og observasjonsrutiner)
  • Praktisk trening på resuscitering av nyfødte
  • Innføring i respiratorbehandling (lege)
  • Respirator-”knottologi” (sykepleier)
  • Bli kjent med asfyksibord (nyfødt intensiv/føden/operasjonsstua)
  • Øve venfloninnlegging
  • Kort innføring om ikterus
  • Kort innføring om transfusjoner
  • Kort innføring i sepsisbehandling
  • Ta minst 2 egne journaler (Neonatalprogrammet, DIPS)
  • Bli kjent med bestilling av prøver (skjemaer/elektronisk)

Målbeskrivelse for neonatologi, Barneavdelingen, UNN

Utdannelsen i neonatologi skal gi ass.legen kunnskap og ferdigheter til å:

  • gjennomføre klinisk undersøkelse av friske og syke nyfødte barn
  • vurdere normale og patologiske kliniske funn, planlegge og iverksette utredning og/eller henvisning ved påviste eller mistenkte sykdomstilstander.
  • gjennomføre adekvat overvåkning og behandling ved vanlige sykdomstilstander, inkludert intensivbehandling av syke nyfødte og premature barn.
  • kjenne til og kunne informere om forventet forløp, spesifikke problemer og prognose ved prematuritet og de vanlige sykdomstilstandene hos nyfødte.
  • kjenne kompetanse og ansvarsområde, og lære samarbeide med andre yrkesgrupper som arbeider ved en føde-, barsel- og neonatalavdeling.
  • kjenne til foreldres/pårørendes rettigheter ved sykdom og død hos nyfødt barn.
  • kjenne til foreldres og pårørendes normale og patologiske reaksjonsmønstre når de får et sykt eller funksjonshemmet barn, og når de mister barn i nyfødt- eller spedbarnsperioden, og kunne gjennomføre informasjons- og oppfølgingssamtaler.

Tilegnelse av kunnskap:

Det forventes et generellt kunnskapsnivå m.h.t. epidemiologi, patogenese, patofysiologi, patologi og prognose for de forskjellige tilstander som tilsvarer innholdet i pediatriske lærebøker.

Det forventes tilleggskunnskap om intensiv overvåkning og behandling som tilsvarer vanlige håndbøker i intensiv neonatologi. En ramme er angitt i avdelingens metodebok.

Ferdigheter:

Ved avslutning av tjeneste ved barneavd., UNN, er det et mål at ass.legen skal ha følgende ferdigheter i nyfødtmedisin:

1. Klinisk undersøkelse og grunnleggende vurdering:

  • effektiv undersøkelsesteknikk for "normale" nyfødte
  • bedømme maturitet ad modum Finnstrøm.
  • målrettet klinisk undersøkelse av syke nyfødte, deriblant kjenne normalområder for fysiologiske parametre som respirasjon, puls, blodtrykk
  • foreta en differensialdiagnostisk vurdering og planlegge utredning og behandling ut fra kliniske funn
  • kjenne normalområdet og betydningen av avvik ved vanlige blod, spinalvæske og urinprøver
  • kunne bedømme røntgen thorax, røntgen oversikt abdomen og cerebral ultralyd hos nyfødte

2. Bruk av teknisk overvåkningsutstyr:

  • kunne kalibrere, applisere, tolke og kjenne til feilkilder og begrensninger, og kjenne normalområder for vanlig overvåkningsutstyr som: TcpO2/pCO2, pulsoxymeter, EKG/respirasjonsmonitor, apnealarmer, blodtrykksmodul (invasiv), blodtrykksapparat (non-invasiv), oksygenmåler, elektroniske termometre

3. Bruk av teknisk behandlingsutstyr

  • Kuvøser- kjennskap til funksjonsprinsipper, hvordan de er koblet, hvordan de rengjøres og hvordan filtre skiftes.
  • kjenne prinsipp for fukting og temperaturstyring

Reisekuvøse

  • kunne klargjøre reisekuvøse, deriblant koble oksygentilskudd til kuvøse, til bag, samt oksygen og luft til respirator.
  • (Gjelder både reisekuvøsen på KK/Fødeavd. og avd.s reisekuvøse for henting av barn ute.)
  • kunne beregne varighet av luft- og oksygenkolber ved gitt fylning.

Respirator

  • kjenne prinsipp for styring og funksjon av IPPV, IMV, SIMV, A/C, PSV, VG, HFV, NO.
  • kunne koble slanger, uttak fra vegg, vann til fukter
  • teste funksjon av respirator inkludert trykkbegrensende ventiler, og fukter
  • stille inn respirator og modifisere flow, trykk, PEEP, frekvens, inspirasjonstid, oscillering og FiO2 etter klinisk respons, transcutane målinger og syre-baseverdier
  • kunne feilsøking ved dysfunksjon av respirator.

CPAP-enheter:

  • kunne koble enkle CPAP-enheter og bedømme adekvat flow og adekvat respons ut fra observasjon og auskultasjon av barnet.

Infusjonspumper:

  • kunne koble slangesett og anvende sprøytepumper og andre infusjonspumper.
  • kunne blande vanlige løsninger (elektrolytt, aminosyrer, medikamentinfusjoner

Lysbehandlingsenheter:

  • kjenne funksjon, indikasjon, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner ved bruk.

4. Behandlingsrutiner:

Kuvøsebehandling:

  • kjenne termonøytral sone og ut fra klinikk og temperaturmålinger bedømme om barnet er i termonøytral sone
  • kunne anvende servo- og manuell styring
  • bedømme indikasjon for og kunne gi økt fuktighet i kuvøsen
  • indikasjon for bruk og seponering av kuvøse

Respirator - og CPAP-behandling:

  • kunne indikasjon for start og seponering av respirator og CPAP-behandling ut fra klinikk, transcutane målinger og syre-baseverdier
  • kunne styre behandling ut fra klinikk og blod- og transcutane analyser
  • kunne teoretiske grunnlag for å velge forskjellige innstillinger
  • kunne symptomer og beherske tiltak ved komplikasjoner som feilplassert tube, tett tube, pneumothorax og dysfunksjon av respirator
  • kunne rutiner for indikasjon og praktisk utførelse av suging og drypping i endotrachealtube
  • kunne velge rett temperatur på fukter

Væskebehandling og ernæring:

  • kjenne normalt væske- og elektrolyttbehov ved forskjellig gestasjonsalder, postnatal alder og forskjellige tilstander.
  • kunne ordinere væskemengde og sammensetning ut fra klinikk og laboratorieprøver
  • kunne indikasjon og kontraindikasjon for total parenteral ernæring, og kunne rekvirere og styre slik behandling
  • kjenne kalori- og proteinbehov ved peroral ernæring for forskjellige pasientgrupper
  • kunne indikasjon for og former for tilskudd til peroral ernæring (protein, kalorier, vitaminer, mineraler) og overvåkning av vekstparametre og biokjemiske
  • parametre.
  • beherske sondeernæring og gastrisk infusjon, kjenne indikasjon, kontraindikasjon og forsiktighetsregler ved opptrapping, deriblant rutiner for aspirering.

5. Prosedyrer

Etablere intravenøs infusjon:

  • kunne anvende veneflon, navlevenekateter, og kjenne indikasjon for å avbryte infusjon (infiltrasjon, tette katetre)
  • kjenne til utstyr og metode for andre sentrale venekatetre og i alle fall observert innleggelse av slike

Utskiftningstransfusjon:

  • ved erytroblastose/annen icterus: Sjelden i dag, bør ha teoretisk kunnskap
  • ved polycytemi: skal kunne indikasjon og utføre beregning av nødvendig volum

Arteriekatater:

  • bør ha observert og forsøkt navle-arteriekateterisering
  • skal ha observert og forsøkt kanylering av perifere arterier og kjenne kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
  • kunne stell og anvendelse (rutiner for blodprøvetaking og trykkmåling) ved arteriekateter

Intubering:

  • først forsøke intubering av stabilt barn under nøye veiledning
  • deretter flere ganger gjennomføre intubering av relativt stabile barn som trenger tube
  • i løpet av utdannelsen bør ass.legen ha intubert flere barn, de første under veiledning inntil han/hun føler seg trygg
  • kunne rutiner for å sjekke riktig posisjon, plastring og kontroll
  • kjenne prosedyrene ved seponering av tube

Resuscitering:

  • kunne doseringer for medikamenter på resusciteringsskjema
  • kunne demonstrere hjertekompresjon, bag-maske ventilasjon og anvendelse av svelgtube på dukke

Spinalpunksjon:

  • observere holderutiner og punksjon
  • utføre spinalpunksjon på nyfødte

Blærepunksjon – blærekateterisering:

  • observere og utføre flere blærepunksjoner
  • samme for kateterisering