Basert på Metodebok Haukeland sykehus

• Informasjon må skje så snart berettiget mistanke om alvorlig tilstand foreligger og av den fagperson som naturlig er den første. Husk at informasjon om mistanker som ikke bekreftes kan forstyrre mor-barn forholdet. OBS. Etter narkose oppfatter mor lite eller ingen ting!
• Begge foreldre bør helst være tilstede, eventuelt foreløpig informasjon til mor.
• Håndhils. Gi inntrykk av tid. Sett deg.
• Gi utvetydig informasjon uten å virke "kald". Ikke vær skråsikker hvor foreldre ikke umiddelbart innser at diagnosen er rett (f.eks. ved Down syndrom - la en liten tvil være tilstede, men opptre forøvrig som om du regner med at diagnosen er rett dersom du er overbevist). Unngå detaljdiskusjon som fører til belæring for å bevise at du har rett!
• Unngå "overinformasjon" ved første samtale. Fortell kort hva du bygger diagnosen på, men ta det ikke opp og poengter alle dine forskjellige fortreffelige funn uten at foreldrene spør direkte. Ved misdannelse som kan virke skremmende: Vurder å vise bilde først for å forberede foreldrene.
• Gi tid til reaksjon fra foreldrene. Lytt og svar.
• Ikke diskuter fostervannsprøve eller neste svangerskap ved første samtale. Dette hører med før utreise, og da meget kort.
• Hvis du informerer om alvorlige tilstander bør ofte sykepleier som kjenner foreldrene være med. Ved informasjon til foreldre på barselavdelingen gi også beskjed til jordmødrene/barnepleiere om hva du har sagt.