All behandling og tiltak rundt syke nyfødte må sees i lys av, og vurderes ut fra de fire etiske grunnprinsippene:

• ikke gjøre skade
• gjøre godt
• respektere barnets og familiens autonomi
• fordele begrensede goder på en rettferdig måte

Det kan oppstå situasjoner som utfordrer etisk refleksjon i nyfødtavdelinger. Det kan dreie seg om situasjoner der barnet kan oppfattes som døende eller der det er fastslått livstruende tilstander eller komplikasjoner. I noen slike tilfeller kan det være snakk om begrensing av livsforlengende behandling.

Gode beslutningsprosesser og kommunikasjon er viktig, men ofte krevende. Helsedirektoratet har utformet en veileder om beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling der aspekter omkring etikk og juss presenteres. Det er viktig at det gis rom for åpen etisk refleksjon der alle profesjoner deltar og der foreldre involveres som barnets talsperson og en del av behandlingsteamet. Ingen kan kreve nytteløs behandling, og ingen kan kreve at helsepersonell skal handle uforsvarlig i strid med lov eller i konflikt med faglige retningslinjer.

Referanser og litteratur

• Beauchamp, T., & Childress, J. F. (2012). Principles of Biomedical Ethics (7th ed.). Oxford University Press.
• Helsedirektoratet. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. IS-2091 (2013).
• Pedersen, R., Bahus, M. K., & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 12: 1648-50.