Nyfødtveileder
3 Invasive og praktiske prosedyrer
3.9 Pericardiocentese
Sist faglig oppdatert: 01202101.01.2021
Claus Klingenberg og Solveig Marianne Nordhov
Bakgrunn
Hjertetamponade sekundært til en alvorlig perikardeffusjon er en meget sjelden, men svært alvorlig komplikasjon til sentrale kateter hos nyfødte. Både NVK, long-line og ”vanlige” CVK kan forårsake denne komplikasjonen. Tilstanden oppstår oftest innen 4 dager etter innlegging av et sentralt venekateter. Man vet ikke helt sikkert hva som er årsaken, men det kan skyldes:
- Kateterspiss som har ligget i H atrium og erodert på atrieveggen (tynt atrialt myokard)
- Perforasjon av atrieveggen ved/under innsetting av kateter
- Erosjon av atrieveggen sekundært til bruk av hypertone løsninger (parenteral ernæring) uten at nødvendigvis kateterspissen har ligget inn mot atrieveggen eller i det hele tatt i H atrium.
NB. Selv om det vanligvis anbefales at kateterspissen ikke skal ligge i H atrium er det også flere ganger rapportert alvorlig perikard-effusjon selv om kateteret har vært ”korrekt” plassert i V. cava. Motsatt fant man i en stor studie ingen tilfeller av alvorlig perikard-effusjon der man rutinemessig tilstrebet at kateterspissen skulle ligge i H atrium.
I enkelte pasientserier er det rapportert svært høy dødelighet (30-50 %) ved hjertetamponade (sekundært til en alvorlig perikardeffusjon), men dette er avhengig av hvor tidlig tilstanden erkjennes.
Symptomer, funn og diagnostikk
Akutt kardiorespiratorisk instabilitet og ev. kollaps/sirkulasjonsstans.
Ev. forutgående økende oksygenbehov, hypotensjon, takykardi og ev. bradykardi. Ved nedsatt perifer sirkulasjon er det vanskelig å få inn pulsoksymetersignal. Ved mistanke om tamponade vil en ekkokardigrafisk us. vanligvis raskt avklare om dette foreligger.
Ved akutt kardiorespiratorisk kollaps hos barn med inneliggende sentralt venekateter (før man har rukket å gjøre ekko) er ”blind” pericardiocentese indisert hvis ingen respons på AHLR.
Behandling av tamponade med kollaps = Pericardiocentese
Utstyr
- Blå (21 G) eller gul venflon (24 G)
- 10 ml sprøyte
- Steril oppdekking inkludert frakk og hansker (hvis man har tid)
- Ekkokardiografi (hvis man har tid)
Fremgangsmåte
- Tilkall rtg lege for UL-veiledet perikardiocentes dersom tid (ev. ved bruk av ekkomaskin, før rtg lege er kommet).
- Ev. ”blind” pericardiocentese: Man stikker venflonen inn rett nedenfor processus xiphoideus ca 0,5 cm til V for midtlinjen. Ha en vinkel på ca 30 grader mot huden. Før kanylen langsomt i retning V skulder ca 1-2 cm inn mens man opprettholder et sug på sprøyten. Hvis man aspirerer blod er man kommet for dypt (inn i hjertet). Tapping av 5–10 ml perikardvæske kan være livreddende behandling.
- Hvis man får ut væske gjøres biokjemisk analyse (triglyserider, protein, elektrolytter, glukose)
Referanser
- Sehgal A, et al. Pericardial effusion associated with an appropriately placed umbilical venous catheter. J Perinatol 2007; 27:317–319
- Beardsall K, et al. Pericardial effusion and cardiac tamponade as complications of neonatal long lines: are they really a problem? Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2003; 88:F292–F295