Definisjoner

• Kongenitt (medfødt) infeksjon: Maternell infeksjon med smitteoverføring in utero pga transplacentær hematogen spredning.
• Akvirert (ervervet) infeksjon: Smitte under fødselen eller tidlig i nyfødtperioden.

De fleste virale agens kan forårsake både kongenitte og akvirerte infeksjoner samt smitte også etter nyfødtperioden. Det kliniske bildet varierer utifra smittetidspunkt og immunitetsstatus.
Det kliniske bilde kan være meget variert!

Kongenitt infeksjon

Intrauterin veksthemming (utredning kun hvis FV < - 2 SD og ingen annen sannsynlig forklaring), hepatosplenomegali, visse misdannelser (spes. cerebrale som hydrocefalus og forkalkninger, katarakt, korioretinitt, døvhet), trombocytopeni, anemi, hudblødninger, «blueberry muffins" (cutan, ekstramedullær hematopoese), ikterus som krever utskiftning, eller langvarig ikterus hvor konjugert bilirubin er over 35–40 μmol/l eller leverenzymer forhøyet.

Akvirert infeksjon

Sepsisliknende bilde, eksantem/enantem, hepatitt, encefalitt, konjunktivitt/keratitt.

Diagnostikk og utredning

Det er ikke anbefalt å «blindt» bestille TORCH-prøver av mor og barn. Ut i fra anamnese (mor) og klinikk bør man vurdere selektiv/spesifikk prøvetaking. Det bør tilstrebes direkte påvisning av agens hovedsakelig ved hjelp av PCR teknikker. Serologiske undersøkelser hos mor og barn kan være aktuelle, men ofte vanskelig å tolke. Direkte påvisning hos mor (f.eks HSV) kan også være aktuelt.

Aktuelle prøver

PCR (CMV, HSV, VZV, enterovirus, parechovirus etc.) i urin, spinalvæske, spytt og evt. blod.

Serum total-IgM: Totalverdi > 0.3 g/l er suspekt på kongenitt infeksjon (Normalt < 0.1 g/l)

Spesifikke serologiske prøver (IgG og IgM) av mor og barn.

• Aktuelle agens kan være: CMV, HSV, VZV, enterovirus, rubella, parotitt (kusma), parvovirus, toxoplasma, borrellia, syfilis. Se spesifikke avsnitt 4.11–4.23.
• Positiv spesifikk IgM overfor agens: Infeksjon.
• Ved negativ IgM/spesifikk IgM er infeksjon mindre sannsynlig, men kan likevel foreligge.
• Ved uklare/ikke entydige serologiske svar gjentaes serumprøve etter 1–3 mnd.
• Antistofftiter for forskjellige agens ligger vanligvis en fortynning høyere hos barn enn hos mor. Signifikant fall i løpet av 3 måneder tyder på passivt overført antistoff og ikke infeksjon, men det kan de første 2–3 månedene skje en forbigående reduksjon av IgG før barnets egen produksjon blir betydelig. Ved sterk mistanke bør IgG-titer derfor undersøkes også ved f.eks. 6 måneder.

NB! Konferer med mikrobiologisk avdeling før prøvetaking.

Aktuelle kliniske tilleggsundersøkelser

Øyelege (obs korioretinitt): Alltid ved sterk mistanke om kongenitt infeksjon.
Hjernestammeaudiometri (BRA)/otoakustiske emisjoner (OAE) eller annen hørselundersøkelse.

En meget god oversikt over en rekke infeksiøse sykdommer som kan overføres fra mor til barn finnes på det svenske nettstedet/databasen. ”INFPREG kunnskapssentrum for infeksjoner under graviditet” http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareInfo.aspx