Bakgrunn

Humant enterovirus (EV) er delt inn i 5 species (A, B, C, D og poliovirus). EV er en relativt hyppig årsak til infeksjoner hos sped- og småbarn. Kan også forårsake nosokomiale infeksjoner. Faktorer assosiert med alvorlig neonatal EV infeksjon er smitte prenatalt (transplacentalt), perinatalt (eksponering for blod/sekret under fødsel) eller tidlig postnatal infeksjon (mor syk siste 2 uker før fødsel til rett etter fødselen) med klinisk manifestasjon i første 2 leveuker.

Symptomer og klinikk

Stort klinisk spekter fra uspesifikk mild febersykdom til potensielt livstruende sepsislignende tilstand med multiorgansvikt (”neonatal enterovirus sepsis”). Klinisk kan barna også få luftveisinfeksjon, GIT symptomer, myokarditt, eksantem, meningitt, encefalitt og pareser.

Diagnostikk og utredning

Prøver til PCR (spinalvæske, serum, urin) og ev. avføring, nasofarynx og biopsimateriale.
Serologi er vanskelig å tolke og krever akutt + konvalesens prøve, brukes i liten grad. Diskuter mikrobiologisk diagnostikk med mikrobiolog. Ellers kontrolleres hematologi, leverprøver, CRP og blodkultur på indikasjon.
Spinalpunksjon kan være indisert; EV-PCR på spinalvæske er etablert diagnostikk. EV-PCR i blod kan også analyseres etter avtale med mikrobiolog.

Behandling og oppfølging

Symptomatisk. Ved alvorlig livstruende sykdom kan man forsøke høydose IVIG (1 g/kg/dose), ev. gjenta etter noen dager. Dog ingen god dokumentasjon på effekt av IVIG. Antiviral behandling med pleconaril er ikke etablert behandling.

Referanser

• Khetsuriani N et al. Neonatal EV infections reported to the national EV surveilance system in the US 1983-2003. Pediatr Infect Dis J 2006; 25: 889-93.
• Sawyer MH. Enterovirusinfections: diagnosis and treatment. Semin Pediatr Infect Dis. 2002 13: 40-7.