Bakgrunn

• Vanligste formen for nasal non-invasiv respirasjonsstøtte er nCPAP og ev. nBiPAP.
• I dette avsnittet omtales noen andre former for non-invasiv respirasjonsstøtte, med ulike teknikker og utstyr.
• En av utfordringene med denne typen behandling er at det er vanskelig å synkronisere med barnets egen respirasjon, men det tilstrebes med ulike teknikker.

Fysiologiske effekter

I tillegg til at man har bibeholdt ”PEEP/CPAP-effekten”, vil det kunne medføre følgende pulmonale effekter:

• Forebygge apneer
• Øke mean airway pressure (MAP); dermed øke funksjonell residualkapasitet (FRC) og rekruttere sammenfalte alveoler
• Redusere respirasjonsarbeid/work of breathing (WOB)
• Mulig reduksjon av CO₂ ved å forebygge apneer og ev. økning av minuttvolum. Varierende dokumentasjon på hvor godt disse modalitetene kan bidra til dette.

Indikasjoner

• Etter ekstubasjon av premature for å redusere risiko for reintubasjon
• Ved apne-tendens og utilstrekkelig effekt av annen non-invasiv pustestøtte (nCPAP, nHFT)
• Ved stigende pCO₂ for å forsøke å unngå intubasjon

Under omtales kort tre typer av non-invasiv respirasjonsstøtte

Nasal intermittent positive pressure ventilation» (nIPPV)

Innstillinger er ofte som ved «milde» respiratorsettinger, se under.
Kan gjøres usynkronisert eller synkronisert, men det har vært utfordringer knyttet til metode for synkronisering. Forbedret utstyr skal kunne gi bedre synkronisering I tilfeller der man benytter usynkronisert modus og lave topptrykk (f.eks ) ble det rapportert om lite økning i tidalvolum (dvs begrepet «ventilasjon» noe misvisende).
Ved god synkronisering og med høyere settinger kan pCO₂ reduseres.
Utstyr: Konvensjonell respirator med nasal interface eller annet utstyr med nIPPV modus

Forslag til innstillinger:

• Topptrykk (PIP) 10–20 cm H₂O
• PEEP: 5–6 (8) cm H₂O.
• Respirasjonsfrekvens 20–60 /min
• Inspirasjonstid 0,30–0,5 s

Dersom man benytter seg av flowtrigging (Fabian DuoPAP) eller abdominaltrigging med Graseby kapsel (WILAmed WILAflow) vil det være mulig å stille inn triggerfølsomhet for å (forsøke og) regulere andelene av barnets pust som skal støttes med et topptrykk (PIP). Dersom barnet har en høy respirasjonsfrekvens og triggerfølsomheten er satt for høy, så kan synkroniseringen påvirkes negativt (bl.a. ved at tid til ekspirasjon blir for lav). På WILAflow kan man deaktivere funksjonen ”lekkasjekompensasjon” for å unngå uhensiktsmessig høye flow-verdier (med påfølgende abdominal distensjon) hos de minste barna (<1500 g).

Non invasiv ventilasjon “neurally adjusted ventilatory assist” (NIV-NAVA)

Per i dag er NAVA teknikken kun tilgjengelig på Servo-respirator og avhengig av en spesial nasogastrisk sonde med Edi-sensorer i tuppen av sonden. Sensorene registrerer det elektriske signalet i diafragma (Edi-signal) som igjen genererer innblåsing og et topptrykk utfra styrken på edi-signalet.

Noen definisjoner:

• Edi peak viser maksimal elektrisk aktivitet i diafragma ved innpust.
• Edi min viser den elektrisk aktivitet i diafragma mellom inspirasjonene.
• Edi-trigger er signalstyrken over Edi min som trengs for å trigge respiratoren.
• Det maksimale trykket som blir gitt (PIP; peak inspiratory pressure) = NAVA-nivå (cm H₂O/µV) x (Edi max – Edi min (µV)) + PEEP (cm H₂O).

Forslag til innstillinger:

• Topptrykk (PIP) = NAVA nivå: 0,5–2,0 cm H₂O/µV. Start gjerne på 1,5 cm H₂O/µV og justeres utfra Edi peak og pustearbeid. Ønsket Edi peak mellom 5 og 15µV.
• PEEP: 5–6 (8) cm H₂O.
• Apne tid 2–5 s
• Back-up: respirasjonsfrekvens, Ti og «trykk (PC) over PEEP» stilles ut fra samme prinsipp som en trykkstyrt invasiv modus (se og nIPPV). Men vær obs på overventilering i back-up kan være årsaken til manglende Edi-signal og respirasjons drive.
• Alarmer: Maks øvre topptrykk (PIP) grense tilpasses barnet, oftest 30–35 cm H₂O. Maskinen kutter topptrykk 5 cm H₂O under innstilt grensen.

Nasal høyfrekvens oscillasjon (nHFO)

Benyttes ved enkelte avdelinger, med mål om reduksjon av pCO₂ ved hyperkapni og for å prøve å unngå intubasjon. Studier har vist varierende grad av (dels liten) reduksjon i pCO₂. Se referanser.

Ulike typer utstyr kan benyttes, både vanlige respiratorer med HFO modus og spesielle CPAP-generatorer med HFO modus. Det er ikke behov for synkronisering.

Forslag til innstillinger:

• MAP (Pmean) 4-6 (8)
• Frekvens 10
• Amplitude 15-20 (30)

Vær obs på barnets egenrespirasjon under HFO CPAP behandling, den kan «skjule» at barnet puster dårlig selv.

Referanser

1. Shi Y, et al. A Review on Non-invasive Respiratory Support for Management of Respiratory Distress in Extremely Preterm Infants. Front Pediatr 2020; 8: 270
2. Roberts C, et al. Neonatal Non-Invasive Respiratory Support: Synchronised NIPPV, Non-Synchronised NIPPV or Bi Level CPAP: What Is the Evidence in 2013? Neonatology 2013; 104: 203–9
3. Solevåg AL, et al. Bi-Level Noninvasive Ventilation in Neonatal Respiratory Distress Syndrome. A Systematic Review and Meta-Analysis. Neonatology. 2021; 1183: 264-73.
4. Kirpalani H, et al. A Trial Comparing Noninvasive Ventilation Strategies in Preterm Infants. N Engl J Med 2013; 369: 611-20
5. Lemyre B, et al. Nasal intermittent positive pressure ventilation (NIPPV) versus nasal continuous positive airway pressure (NCPAP) for preterm neonates after extubation. Cochrane Database Syst Rev. 2017;2: CD003212.
6. Owen LS, Manley BJ. Nasal intermittent positive pressure ventilation in preterm infants: Equipment, evidence, and synchronization. Semin Fetal Neonatal Med 2016; 21: 146-53.
7. Salvo V et al. Comparison of three non-invasive ventilation strategies (NSIPPV/BiPAP/CPAP) for RDS in VLBW infants. J Matern Fetal Neonatal Med 2018; 31: 2832-8
8. Yagui A, et al. Nasal continuous positive airway pressure (NCPAP) or noninvasive neurally adjusted ventilatory assist (NIV-NAVA) for preterm infants with respiratory distress after birth: A randomized controlled trial. Pediatr Pulmonol 2019; 54: 1704-11
9. Kallio M, et al. NIV NAVA versus Nasal CPAP in Premature Infants: A Randomized Clinical Trial. Neonatology 2019; 116: 380-4.
10. Haidar Shehadeh AM. Non-invasive high flow oscillatory ventilation in comparison with nasal continuous positive pressure ventilation for respiratory distress syndrome, a literature review. J Matern Fetal Neonatal Med. 2021; 34: 2900-9
11. Klotz D, et al. Non-invasive high-frequency oscillatory ventilation in preterm infants: a randomised controlled cross over trial. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2018;103: F1-F5.
12. Rüegger CM, et al. The Effect of Noninvasive High-Frequency Oscillatory Ventilation on Desaturations and Bradycardia in Very Preterm Infants: A Randomized Crossover Trial. J Pediatr 2018; 201: 269-73.
13. Nyttige tips/bruksanvisning om CPAP og SiPAP fra CareFusion. https://pages.carefusion.com/rs/565-YXD-236/images/RC_Infant-Flow-LP-nCPAP-system-workbook_UG_EN.pdf