Bakgrunn

Normalverdier for blodtrykk (BT) hos nyfødte øker med gestasjonsalder, vekt og postkonsepsjonell alder. Som tommelfingerregel er øvre grenseverdi (> 95 percentilen) syst BT > 90 mm Hg ved 40 ukers alder og syst BT > 100 mm Hg ved 44 ukers alder. Fig 3 viser mean BT pluss øvre/nedre 95 % konfidens intervall for systolisk og diastolisk BT avhengig postkonsepsjonell alder. Hypertensjon senere i spedbarnalderen (1-12 måneder) kan vurderes i forhold til figuren som viser percentiler for BT i første leveår.

Hypertensjon er sjelden hos nyfødte, men årsakene kan være mange:

• Renovaskulær (tromboembolisme sekundært til navlearteriekateter, nyrevenetrombose etc.)
• Renal parenkymatøs (primære sykdommer, sekundært til nyreaffeksjon ved annen sykdom)
• Pulmonal (økt hyppighet ved BPD; uklar årsak)
• Koarktasjon
• Endokrine (hyperaldosteronisme, CAH, etc.)
• Nevrologiske (Smerte! Kramper, dysautonomi etc)
• Medikamenter (Barn: steroider, adrenergika, caffein. Mor: kokain, heroin)
• Andre (parenteral ernæring, hyperkalsemi, etc.)

Klinikk og symptomer

1. Akutt hypertensiv krise (”emergency”) defineres som akutt alvorlig hypertensjon med endeorganskade (CNS inkl. kramper, nyresvikt, hjertesvikt, lungesvikt etc.).
2. Akutt alvorlig hypertensjon (”urgency”) er hypertensjon uten endeorganskade. Symptomer på grunnlidelse kan ellers dominere. Nyfødte og spebarn kan vise irritabilitet og manglende trivsel. Ellers vanligvis lite symptomer/klinikk.

Utredning og diagnostikk

• Klinisk vurdering med bakgrunn i mulige årsaker og klinikk (se over)
• Gjentatte BT målnger, fortrinnsvis invasiv
• Ultralyd inkl. doppler us av nyrene
• Blodprøver (hematologi, nyrefunksjon, elektrolytter. Ev. renin, aldosteron, cortisol)
• Ekkokardiografi
• Urinprøver (stix, Na, ev. VMA/HVA)
• Ev. annen supplerende utredning på indikasjon.

Behandling og oppfølging

Korrigere iatrogene årsaker som medikamenter, hypervolemi, etc. (hvis mulig)
Adekvat smertebehandling hvis smerter er mulig årsak.

Antihypertensiv behandling:

A. Ved akutt hypertensiv krise anbefales kontinuerlig iv infusjon. Intermitterende doser av antihypertensiva kan gi store svingninger i BT og er derfor mindre attraktivt.

Meget viktig med tett monitorering av BT, fortrinnsvis invasivt, ved all iv behandling.

Aktuelle medikamenter (iv infusjon)

• Esmolol (Brevibloc®): 50-200 mikrogram/kg/minutt (kort halveringstid, lett å styre)
• Labetolol (Trandate®): 0,25-3,0 mg/kg/time
• Nitroprusside: 0,2-6 mikrogram/kg/min

Enalapril kan gis iv i intermitterende doser, men selv i laveste anbefalte dosering kan det gi kraftig hypotensjon og ev. nyresvikt. Må bruke med ytterste forsiktighet.

B. Ved alvorlig hypertensjon uten endeorganskade og/eller etter at en akutt hypertensiv krise er stabilisert med iv infusjon kan perorale hypertensiva gis. Førstevalg: Captopril 0,01-0,5 mg/kg/dose x 3. Hvis manglende effekt har tillegg av furosemid ofte god effekt. Nifedipin kan gi kraftig BT fall og bør ikke brukes.

C. En meget sjelden gang kan det være aktuelt med kirurgisk behandling (f.eks fjerning av nyretumor).

Prognosen videre er ofte god, men nyfødte og spedbarn som behandles for hypertensjon må følges tett med BT måling og videre vurdering av behov for behandling.

Litteratur

• Flynn JT. Neonatal hypertension: diagnosis and management. Pediatr Nephrol 2000; 14: 332–341
• National High Blood Pressure Education Program Working Group (1996) Update on the 1987 task force report on high blood pressure in children and adolescents: a working group report from the National High Blood Pressure Education Program. Pediatrics 98: 649–658