Lungerehabilitering har vist å redusere tungpust (dyspné), utmattelse (fatigue), angst og depresjon, øke fysisk utholdenhet og muskelstyrke og bedre helserelatert livskvalitet og er rangert som en av de mest kostnadseffektive behandlinger ved kols (Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease - GOLD 2023).

Effekt av fysisk trening

Den fysiske treningen i et lungerehabiliteringsprogram har som mål å vedlikeholde eller øke muskelstyrke, utholdenhet, funksjonsevne og aktivitetsnivå og må derfor ha en intensitet som muliggjør fysiologiske forbedringer (Spruit et al., 2014). Lungerehabilitering med trening og pasientopplæring tilrettelagt for enkeltindividet, gir fysiologiske og psykologiske forbedringer og derav effekt (McCarthy et al., 2015; Spruit et al., 2014). Personer med kols i alle stadier av sykdomsforløpet har effekt av lungerehabilitering, og alle som er symptombegrenset av kols har en rettighet til å bli vurdert for denne behandlingen i spesialisthelsetjenesten. I den senere tiden har lungerehabilitering også blitt standard behandling for pasienter med andre kroniske lungesykdommer, deriblant bronkiektasier, astma, pulmonal hypertensjon, interstitielle lungesykdommer og lungekreft.

Henvisning til lungerehabilitering

Pasienter som er symptombegrenset av lungesykdom bør henvises til tverrfaglig lungerehabilitering med minimum lege, sykepleier og fysioterapeut i teamet. Henvis fortrinnsvis pasienter til lungerehabilitering som dagtilbud i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Pasienter med uttalt komorbiditet og sammensatt sykdomsbilde som gjør at de ikke kan delta i poliklinisk lungerehabilitering, henvises til døgnbasert rehabilitering ved spesialsykehus/-institusjoner. Vurder henvisning av pasienter som har vært innlagt på sykehus med kols forverring, til lungerehabilitering innen 4 uker etter utskrivelse.

Nasjonal retningslinje 2022

Helseatlas for kols (se Helseatlas for KOLS) viste at lungerehabilitering er mangelfullt utbygd i norske kommuner, men det er en politisk målsetting at en større del av lungerehabiliteringstilbudet til pasienter med kols skal tilbys av kommunene (se Helsedirektoratet, 2021). I 2015 deltok færre enn 0,10 % av den norske befolkningen som var 40 år eller eldre og hadde kols, på lungerehabilitering (helseatlas.no). Lungerehabilitering er per 2021 kun tilgjengelig for et fåtall av de som kunne hatt nytte av den.

Oksygentilskudd under trening

Ambulatory oxygen - AMBOX er O2-tilskudd som gis under trening eller andre daglige aktiviteter. Pasienter som får AMBOX har normal O2-metning, eller er noe hypoksiske i hvile. Hos disse pasientene er langtids O2-tilskudd (LTOT) ikke indisert. Under fysisk aktivitet eller daglige gjøremål vil O2-metningen falle til et punkt der pasienten opplever funksjonsbegrensende dyspne. Noen pasienter som desaturerer og opplever dyspne vil ha effekt av O2-tilskudd under aktivitet. Målet med AMBOX er å reduserer deoksygenering under trening ved å øke O2-transport, øke tilgjengelig O2 til arbeidende muskler, redusere dyspne og øke høyre ventrikkel funksjon. Gullstandarden for å vurdere indikasjon for AMBOX er O2-test.

Forslag til videre lesning

GOLD 2023
Helseatlas for KOLS
Nasjonal retningslinje for KOLS, Helsedirektoratet 2022

Håland er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og jobber med lungerehabilitering på Cathinka Guldbergs Sykehus, Lovisenberg Rehabilitering (Tidligere LHL sykehuset)

Søkeord: lungesykdom, lungerehabilitering, hverdagsrehabilitering, oksygentilskudd