Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Arbeidsfysiologi og hjerterehabilitering

Sekretmobiliserende tiltak

Sist faglig oppdatert: 05.10.2023

Anita Grongstad

Bakgrunn

Produktiv hoste som skyldes hypersekresjon, er et vanlig klinisk symptom hos pasienter med kols. Å fjerne slim kan være utfordrende på grunn av hyperinflasjon, respiratorisk muskeldysfunksjon og tidlig luftveiskollaps som hindrer evnen til å skape effektiv hoste [1]. Redusert eller manglende evne til å fjerne sekret kan føre til eksaserbasjoner. 

Eksaserbasjoner en akutt hendelse preget av forverring av pasientens luftveissymptomer som er utover normale daglige variasjoner og fører til endringer av medisineringen. De vanligste symptomene ved en eksaserbasjon er at hoste øker i frekvens og alvorlighetsgrad, sekretproduksjon øker i volum og/eller endrer karakter samt økt dyspné [2]. 

Akutte eksaserbasjoner er assosiert med forverring av lungefunksjon og symptomer, samt en betydelig reduksjon av funksjonsnivå, livskvalitet og økning av sykelighet og dødelighet [3]. Akutte eksaserbasjoner er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og helsekostnader ved kols [3].

Ved behandling av pasienter med kols bør forebygging av eksaserbasjoner være i fokus. Kunnskap om teknikker og hjelpemidler som bidrar til å forebygge sekretopphopning og fjerne sekret er derfor viktig. 

Tiltak

I klinisk praksis er det viktig med økt bevissthet rundt sekretstagnasjon, samt god opplæring i ulike teknikker for å fjerne sekret fra dag til dag og på lang sikt for å forebygge eksaserbasjoner. Optimal teknikk/hjelpemiddel er den som gir effekt i forhold til mobilisering og fjerning av sekret. 

Anbefalte teknikker:

  • Pusteteknikker [4, 5, 7].
  • Hjelpemidler
    • Mini-PEP [6, 7].
    • Ossilerende (Acapella, Flütter) [1, 6, 7].
    • Bruk av slimløsende medikamenter [7]. 
  • Fysisk aktivitet/trening [7]

Det er få systematiske oversiktsartikler som underbygger praksis vitenskapelig. En fersk metaanalyse fant god effekt av ossilerende teknikker på symptomtrykk, eksaserbasjoner og 6 minutters gangtest [1]. Ellers er det få studier, ofte med ulike utfallsmål, manglende blinding og manglende rapportering/diskusjon av tapt data [1, 4]. Av den grunn vurderes ofte evidensen for de ulike tiltakene som lav.

Referanser

  1. Alghamdi SM, Barker RE, Alsulayyim ASS, et al.Use of oscillatory positive expiratory pressure (OPEP) devices to augment sputum clearance in COPD: a systematic review and meta-analysis. Thorax 2020;75:855–863.
  2. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD). Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease: 2020 Report. 
  3. Spruit et al. ATS/ERS Statement: key concepts and advances in PR. Am J Respir Crit Care Med. 2013 Oct 15;188(8). 
  4. Ides K, Visser D, De Backer L, Leemans G & De Backer W. Airway Clearance in COPD: Need for a Breath of Fresh Air? A Systematic Review. COPD 2011 Jun;8(3):196-205.
  5. Lewis L, Williams M, Olds T. The active cycle of breathing technique: a systematic review and meta-analysis. Respiratory Medicine 2012;106:155-172.
  6. McIlwaine M, et al. Positive expiratory pressure physiotherapy for airway clearance in people with cystic fibrosis.Cochrane Database Syst Rev. 2015.
  7. O'Neill K, O'Donnell AE, Bradley JM. Airway clearance, mucoactive therapies and pulmonary rehabilitation in bronchiectasis. Respirology. 2019 Mar;24(3):227-237

Forslag til videre lesning

Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD). Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease: 2020 Report. 

Anita Grongstad har jobbet som fysioterapeut ved Glittreklinikken/Lovisenberg Rehabilitering siden 1999, er spesialfysioterapeut med en MSc i treningsfysiologi/idrettsvitenskap og PhD.

Søkeord: lungesykdom, kols, sekretmobilisering,