Klinisk bruksområde

Spirometri er en metode for måling av lungefunksjon. Det er en fysiologisk test som måler hvordan et individ inhalerer og ekshalerer volumer av luft som funksjon av tid. Spirometri er en verdifull test for å se den generelle lungefunksjonen hos en person, men for å stille diagnose brukes spirometri sammen med andre kliniske funn. FVC og FEV1 er de viktigste parameterne man får ved å utføre spirometri. FVC (forsert vitalkapasitet) er det volumet man klarer å puste ut ved en ekspirasjon som er utført med maksimal kraft og så langt man klarer når man starter fra en full inspirasjon. FEV1 (forsert ekspiratorisk volum 1.sekund) er det volumet man puster ut i løpet av det første sekundet av en FVC-manøver (1).

Å utføre spirometri kan være fysisk anstrengende. Undersøkelsen bør avsluttes dersom pasienten opplever smerter underveis (3). Det er anbefalt å ikke teste pasienter innen en uke etter et myokard infarkt. I tillegg vil noen tilstander gjøre at det er vanskelig å oppnå optimale eller repeterbare resultater:

• Bryst- eller abdominale smerter
• Smerter i munn eller ansikt som forverres ved bruk av munnstykke
• Stressinkontinens
• Demens eller forvirret tilstand

Testegenskaper

Spirometri er en velegnet test for å følge individer over tid da det er liten intraindividuell variasjon. Det kan benyttes ulike typer utstyr for å utføre spirometri. Det krever samarbeid mellom pasient og tekniker og resultatene som oppnås vil avhenge av både tekniske og personlige faktorer (2).

Praktisk gjennomføring

Det er anbefalt at pasienten sitter ved utførelse av spirometri. Pasienten tar på neseklype og plasserer munnstykket i munnen. Leppene skal slutte godt om munnstykket og tungen må ikke tette det. For å utføre en FVC-manøver skal pasienten inhalere raskt og fullt til TLC (total lungekapasitet) for deretter raskt (< 1 sek pause) å ekshalere maksimalt inntil det ikke er mulig å presse mer luft ut. Det utføres minimum tre akseptable spirometri-manøvre, men ikke mer enn åtte. Sjekk deretter for repeterbarhet.

En manøver er akseptabel dersom:

• Den er fri for artefakter som hosting i løpet av det første sekundet av ekshalering, lukking av glottis som influerer på målingen, for tidlig avslutning, forsøk som ikke er maksimalt utført, lekkasje og obstruksjon av munnstykket.
• Den har en god start med ekstrapolert volum < 5% av TLC eller 0.15 L (det som er størst).
• Den viser tilfredsstillende ekshalering inntil «end of forced expiration» er nådd. Kravet til godkjenning er enten

1. oppnådd platå i volum-tid-kurven (<0.025 L▪s-1) eller 
2. forsert ekspirasjonstid (FET) > 15 2 eller 
3. pasienten ikke kan eller bør fortsette å ekshalere.

Etter at det er oppnådd tre akseptable spirometrikurver sjekkes det for repeterbarhet for å sikre at pasienten gjennomfører optimal spirometri:

• De to største verdiene på FVC må være innenfor 0.150 L av hverandre
• De to største verdiene på FEV1 må være innenfor 0.150 L av hverandre

Hvis begge disse kriteriene er oppfylt kan man avslutte testingen. Dersom begge disse kriteriene ikke er oppfylt må man fortsette testing inntil begge kriteriene er oppfylt eller til man har utført maksimalt  åtte forsøk eller til pasienten ikke kan eller bør fortsette.

 

^{Figur 1. Flytskjema som viser hvordan man bruker kriterier for å akseptere spirometri-manøvre og for å vurdere repeterbarhet  (3).} 

Etter å ha sett gjennom alle de godkjente kurvene lagrer man den høyeste verdien av FVC og den høyeste verdien av FEV1 selv om de ikke kommer fra den samme kurven.

Tolkning av testresultatet

Tolkning av resultater for lungefunksjonstester bør følge internasjonale, oppdaterte retningslinjer (5) og involverer i hovedsak to aspekter:

1. Klassifisering av verdiene i henhold til gitte referanseverdier og at dataene skal være pålitelige. 
2. De oppnådde verdiene skal vurderes opp mot diagnoser, terapi og prognoser for den enkelte pasient.

Det er ledelsen ved laboratoriet eller sykehuset sitt ansvar å utvikle prosedyrer for gode rutiner for kvalitetskontroller, tolkning av resultater og for valg av referansemateriale som skal benyttes (2). NFL har gitt anbefaling om at det i Norge benyttes GLI-2012 som referansemateriale (4).

Referanser

1. Miller MR, Hankinson J, Brusasco V, Burgos F et al. Standardisation of spirometry. Eur Respir J 2005; 26(2):319-338.
2. Miller MR, Crapo R, Hankinson J, Brusasco V et al. General considerations for lung function testing. Eur Respir J 2005; 26(1):153-161.
3. Graham BL, Steenbruggen I, Miller MR et al. Standardization of Spirometry 2019 Update. Am J Respir Crit Care Med 200: e70-88, October 15th, 2019.
4. NFLs Kvalitetsutvalg. Vurdering av ATS/ERS Standardization of Spirometry 2019 Update.
5. Stanojevic S, Kaminsky DA, Miller MR, et al. ERS/ATS technical standard on interpretive strategies for routine lung function tests. Eur Respir J 2022; 60: 2101499 [DOI: 10.1183/ 13993003.01499-2021]

Gudim Karlsen er bioingeniør med spesialistgodkjenning i lungefunksjonstesting og har master i helsefagvitenskap.

Spirometrieksempler med tolkning

Søkeord: lungesykdom, spirometri