Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder
Hodeskader og hjerneslag
Behandling med antidepressiva etter traumatisk hjerneskade og slag
Sist faglig oppdatert: 23202423.09.2024
Olav Spigset
Det er gjennomført en rekke studier på bruk av antidepressiva i etterforløpet av traumatisk hjerneskade (TBI) og slag. Her oppsummeres de viktigste resultatene fra publiserte meta-anlayser på behandlingseffekten av antidepressiva etter TBI og slag. Det finnes flest studier på effekten av antidepressiva hos pasienter med depresjon etter TBI og slag, men det er også gjort studier der det er undersøkt om bruk av antidepressiva kan bedre funksjonell tilfriskning ved disse tilstandene, uavhengig av en eventuell depresjon.
Bruk av antidepressiva etter TBI
Resultatene fra meta-analyser viser at effekten på depressive symptomer generelt sett er svak, og på grensen til å være både statistisk og klinisk signifikant (1-5). Det er heller ingen ting som tyder på at noen antidepressive midler er bedre (eller dårligere) enn andre i så måte – dette ser ut til å være en gruppeeffekt som gjelder alle antidepressiva (6).
Til tross for det som er relativt overbevisende dokumentert i kliniske studier, mener noen fortsatt at antidepressiva kan eller bør brukes etter TBI, med argumenter av typen «det kan være gunstige effekter som ikke fanges opp i vanlige studier», eller «det kan være nyttig i det minste hos noen individer» (7). Hvis man velger å se bort fra resultatene fra kliniske studier men likevel av en eller annen grunn velger å forsøke behandling med et antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, må i det minste pasienten følges nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger, og behandlingen stoppes (trappes ned gradvis hvis den har pågått over lang tid) hvis det ikke er noen tydelig nytteverdi.
Dokumentasjonen på effekt av antidepressiva på andre symptomer etter TBI, inkludert agitasjon, aggressivitet, irritabilitet og redusert kognisjon, er svært mangelfull og data er motstridende (8). Man kan også tenke seg at man kan få paradoksale effekter i form av økt agitasjon og aggressivitet som bivirkninger av det antidepressive midlet. Antidepressiva bør derfor ikke brukes på disse indikasjonene.
Bruk av antidepressiva etter slag
I motsetning til situasjonen ved TBI, er det påvist tydelige positive effekter av antidepressiva hos pasienter med depresjon etter slag (6,9). Hvorfor den er en slik forskjell avhengig av den underliggende diagnosen, kan ikke forklares. Ved depresjon etter slag vil det derfor være en mye klarere indikasjon for legemiddelbehandling. Siden denne pasientgruppen i stor grad består av eldre individer som gjerne bruker andre legemidler og dessuten er mer følsomme for bivirkninger, må risikoen for interaksjoner og bivirkninger alltid has i bakhodet.
I dyremodeller er det vist at antidepressiva har positive effekter på funksjonell tilfriskning etter slag (9). Det er foreslått at dette kan tenkes å henge sammen med mekanismer som stimulering av nevrogenese, hemming av inflammasjon, bedring av cerebral blodflow og modulering av adrenerge systemer (10), men disse mekanismene er spekulative. Til sammen tre store kliniske studier med flere tusen inkluderte pasienter har derimot entydig vist at antidepressiva (i form av SSRI-preparatet fluoksetin) ikke har noen som helst positiv effekt på funksjonell tilfriskning (11-13). Man så en lavere risiko for å utvikle depresjon hos de som fikk antidepressiva, men på den annen side var bivirkningsrisikoen klart økt, inklusive risikoen for alvorlige bivirkninger. For eksempel ble det påvist en fordobling i frakturrisikoen (2,9 % mot 1,4 % i placebogruppen i den ene studien) og en betydelig økt risiko for hyponatremi. Antidepressiva skal derfor kun brukes på klar indikasjon etter slag, og ikke som generell rutinebehandling.
Referanser
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30636565
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30169440
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32660873
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32809854
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37672261
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35699850
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30917802
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28757598
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29184194
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31334358
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30528472
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32702335
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32702334
Olav Spigset er overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.