Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder
Hodeskader og hjerneslag
Orofaryngeal dysfagi
Sist faglig oppdatert: 30.09.2024
Päivi Annikki Tupala og Maribeth Caya Rivelsrud
Bakgrunn
Svelging er en dynamisk og kompleks fysiologisk funksjon, som krever både intakt sensorisk og motorisk informasjon. Hjernebarken, hjernestammen og 6/12 hjernenervene er involvert i svelging. Svelging tar ca. 1 sekund og krever dermed samhandling og presisjon av alle involverte strukturer. Da svelging involverer strukturer og muskler som vi også bruker for respirasjon, stemmeproduksjon og tale, er disse funksjonene tett knyttet til hverandre.
Orofaryngeal dysfagi (OD) er et symptom eller tegn av en underliggende årsak. OD defineres som vansker med å føre mat, væske, medisiner fra munnen gjennom svelget, forbi luftveiene og til spiserøret på en sikker og effektiv måte. Svelgevansker kan oppstå ved en rekke diagnoser, men det er godt kjent at OD ofte er en følgetilstand etter nevrologiske sykdom/skade som hjerneslag og traumatisk hodeskade. På studier er forekomsten avhengig av faktorer som f.eks. studiepopulasjon, undersøkelsestidspunkt og metode. Forekomsten av OD med hjerneslag pasienter varierer fra 8-80%, TBI er ca. 90% ved akutt- og 30% i rehabiliteringsfasen. Andre diagnoser med hyppig dysfagi er munn- og halskreft, cervikal ryggmargskade, progressive nevrologiske sykdommer, CP, post polio, demens og eldre. Forekomsten av OD på primærsykehus, rehabilitering og sykehjem er hhv 36.5%, 42.5% og 50.2%. OD gir mange konsekvenser; vekttap, underernæring, dehydrering, aspirasjonsfare, lungebetennelser og død. Den gir også økonomiske konsekvenser som f.eks økt kostander for lengre og hyppigere sykehusinnleggelser, samt behov for mer ressurser. Pasienten opplever frykt, angst, depresjon og sosial isolasjon som resulterer i nedsatt livskvalitet.
Diagnostikk og utredning
Tidlig identifikasjon av OD er viktig for å unngå disse negative konsekvenser. Risiko for OD kan oppdages ved screening. Ifølge nasjonale retningslinjer for slagrehabilitering skal alle slagpasienter gjennomgå screening for svelgevansker innen de første 24 timer etter hjerneslag. Hvis pasienten ikke består screening skal de henvises til en klinisk undersøkelse ved logoped. Denne undersøkelsen er mer fullstendig og innebærer vurdering av oralmotorikk, laryngeal funksjon (stemme), pust og en spiseobservasjon. Ved mistanke om vansker i faryngeal eller øsofageal fase kan det anbefales en instrumentell undersøkelse. Instrumentell undersøkelser som videofluoroskopi (VFS) og fiberendoskopisk undersøkelser av svelgefunksjon (FEES) kalles «gold standart» og gir svar på, hva i svelgeprosessen som forårsaker vanskene, gir mulighet for å prøve ut svelgeteknikker eller manøver og er vesentlig for å planlegge evidensbasert behandlingsplan.
Behandling
Tiltak i svelgerehabilitering kan deles i kompenserende og rehabiliterende tiltak. Kompenserende tiltak innebærer endring av konsistens, sittestilling, spiseredskaper, tempo og bruk av svelgeteknikker. IDDSI er en internasjonal beskrivelse av konsistenser som brukes i Norge. Rehabiliterende tiltak skal resultere i varig bedring i svelgefunksjon. «Use it or lose it» prinsipp brukes ved en rekke tilnærminger som f.eks. svelgetreningsprogrammer, nevromuskulær elektrisk stimulering, biofeedback ved svelgetrening eller utstyr som hjelper å bedre tungestyrke. Shaker og Masako øvelser er evidensbaserte treningsopplegg. Manøvrer kan brukes både som en kompenserende og rehabiliterende tiltak. Ved alle tiltak som igangsettes er det viktig at pasienten forstår sin vanske og hvorfor man setter i gang tiltakene. Tverrfaglig tilnærming er vesentlig for fremgang i spise- og svelgefunksjon som gir økt livskvalitet til pasienter med hjerneslag og TBI.
Referanser
- Baijens LW, Clavé P, Cras P, Ekberg O, Forster A, Kolb GF, Leners JC, Masiero S, Mateos-Nozal J, Ortega O, Smithard DG, Speyer R, Walshe M. European Society for Swallowing Disorders – European Union Geriatric Medicine Society white paper: oropharyngeal dysphagia as a geriatric syndrome. Clin Interv Aging. 2016 Oct 7;11:1403-1428. doi: 10.2147/CIA.S107750. PMID: 27785002; PMCID: PMC5063605 European Society for Swallowing Disorders – European Union Geriatric Medicine Society white paper: oropharyngeal dysphagia as a geriatric syndrome - PMC (nih.gov)
- Maribeth Caya Rivelsrud, Lena Hartelius, Renée Speyer & Marianne Løvstad (2023) Qualifications, professional roles and service practices of nurses, occupational therapists and speech-language pathologists in the management of adults with oropharyngeal dysphagia: a Nordic survey, Logopedics Phoniatrics Vocology.
- Nasjonalfaglig retningslinje for hjerneslag - Helsebiblioteket
- Rivelsrud, M.C., Kirmess, M. & Hartelius, L. Cultural adaptation and validation of the Norwegian version of the swallowing quality of life questionnaire (SWAL-QOL). Health Qual Life Outcomes 17, 179 (2019). Cultural adaptation and validation of the Norwegian version of the swallowing quality of life questionnaire (SWAL-QOL) - PMC (nih.gov)
- Rivelsrud, M.C., Hartelius, L., Bergström, L., Løvstad, M., Speyer, R. Prevalence of Oropharyngeal Dysphagia in Adults in Different Healthcare Settings: A Systematic Review and Meta-analyses. Dysphagia 38, 76–121 (2023). Prevalence of Oropharyngeal Dysphagia in Adults in Different Healthcare Settings: A Systematic Review and Meta-analyses - PMC (nih.gov)
- Speyer R, Cordier R, Farneti D, Nascimento W, Pilz W, Verin E, Walshe M, Woisard V. White Paper by the European Society for Swallowing Disorders: Screening and Non-instrumental Assessment for Dysphagia in Adults. Dysphagia. 2022 Apr;37(2):333-349. doi: 10.1007/s00455-021-10283-7. Epub 2021 Mar 31. White Paper by the European Society for Swallowing Disorders: Screening and Non-instrumental Assessment for Dysphagia in Adults - PMC (nih.gov)
- Takizawa, C., Gemmell, E., Kenworthy, J. et al. A Systematic Review of the Prevalence of Oropharyngeal Dysphagia in Stroke, Parkinson’s Disease, Alzheimer’s Disease, Head Injury, and Pneumonia. Dysphagia 31, 434–441 (2016).https://doi.org/10.1007/s00455-016-9695-9
Fordypningsstoff
Webinar - Tverrfaglig svelgerehabilitering webinar 2020, Sunnaas sykehus
Ressursside - Royal College of Speech and Language Therapists
Ressursside - Swallowing disorder foundation
American Speech-Language-Hearing Association
Maribeth Caya Rivelsrud er logoped og PhD, og jobber som fag -og forskningsansvarlig ved Sunnaas sykehus. Revisjon 2024.
Päivi Tupala er logoped ved Sunnaas sykehus. Versjon 2022.