Hydrocephalus (HC)

• Forekomst: Hos hospitaliserte TBI pasienter med traumatiske forandringer på CT-caput trenger 5-10 % ekstern ventrikkeldrenasje i akuttfasen, mens <2 % får permanent shunt (ventriculoperitoneal shunt – VP) innen 6 måneder etter skaden.
• Utredning: Ved mistanke om HC utvikling må det gjøres en CT-caput (evt. Cerebral-MR) og nevrokirurg konsulteres. Nevrokirurg avgjør så om det er behov for ytterligere utredning, f.eks. CSF-tappe-test eller invasiv måling av intrakranialt trykk.
• Behandling: Innleggelse av VP-shunt i narkose. Som regel brukes en type VP-shunt med justerbart mostandselement i ventilhuset.
• Komplikasjoner: Shuntinfeksjon, shuntobstruksjon (shuntsvikt), overdrenasje, og overdrenasje med kronisk subdural blødning (krSDH).

Hemikraniektomi

• Forekomst: Hos hospitaliserte TBI pasienter med traumatiske forandringer på CT-caput gjøres hemikraniektomi hos ca. 2 % i akuttfasen, sjelden eller aldri hos pasienter≥70 år. Hemikraniektomi gjøres kun på kritisk syke pasienter, og 6 måneders dødelighet i denne gruppen er ca. 30 %. Hos de som overlever skaden må det gjøres cranieplastikk pga manglende beskyttelse av hjernen, kosmetikk, og «Syndrome of the Trephined».
• Utredning: CT-caput. Arret må være tilhelet og reaksjonsløst etter hemikraniektomien. Pasienten må være infeksjonsfri.
• Behandling: Cranieplastikk i narkose. Som regel gjøres dette 12 uker etter skaden. I de fleste tilfeller brukes «egen beinlapp» som har blitt oppbevart i fryser på nevrokirurgisk avdeling. Ved kontaminert eller frakturert beinlapp brukes kunstig beinlapp som spesialbestilles for hver pasient basert på 3D-CT-caput.
• Komplikasjoner: Cranieplastikk er beheftet med en svært høy komplikasjonsrate. Ca. 10% får postoperativ infeksjon som medfører fjerning av beinlapp og langvarig antibiotikabehandling samt ny cranieplastikk. Postoperativt epiduralt hematom forekommer. Hovedproblemet på sikt er resorpsjon av beinlappen, som i uttalte tilfeller fører til reoperasjon med innsetting av kunstig beinlapp.

Kronisk subduralt hematom (krSDH)

• Forekomst: Operasjon for krSDH er en av de vanligste nevrokirurgiske prosedyrene. De fleste tilfeller av krSDH skyldes mindre alvorlige hodetraumer hos eldre, hvor pasienten ikke oppsøkte lege ved det initiale traume, men kontakter lege når de har utviklet symptomer på krSDH, gjerne uker til måneder etter det opprinnelige traumet. Utvikling av behandlingstrengende krSDH innen 6 måneder etter traume hos hospitaliserte TBI pasienter med traumatiske forandringer på CT-caput er sjeldnere enn man skulle tro, anslagvis 2-3 %.
• Utredning: Ved mistanke om krSDH-utvikling må det gjøres en CT-caput (evt. Cerebral-MR) og nevrokirurg konsulteres.
• Behandling: I lokalbedøvelse gjøres trepanasjon, utskylling av krSDH, og innleggelse av passivt dren til hematomhule for drenasje i 1-2 døgn.
• Komplikasjoner: Recidiv av krSDH forekommer i 5-15 % og medfører ny operasjon. Risiko for alvorlig infeksjon (meningitt/subduralt empyem) er ca. 1 %.

Infeksjoner

Infisert beinlapp, meningitt, empyem og hjerneabscess

• Forekomst: Hos hospitaliserte TBI pasienter med traumatiske forandringer på CT-caput får <2 % en eller flere av disse kirurgi-relaterte infeksjonene. Risikofaktorer for infeksjon er penetrerende hodeskade og ekstern ventrikkeldrenasje (EVD). Penetrerende hodeskader er sjeldne, og vi bruker EVD kun som trykksenkende behandling (og ikke som intrakranial trykkmåler).
• Utredning: De fleste tilfeller av meningitt diagnostiseres under primæroppholdet på traumesykehuset, men kan i noen tilfelle først bli symptomgivende etter utskrivelse. De fleste tilfeller av infisert beinlapp, empyem og hjerneabscess erkjennes i perioden 2 – 12 uker etter skaden, dvs. etter utskrivelse fra traumesykehuset. Utredning inkluderer i de fleste tilfeller inspeksjon av operasjons sår, vurdere om pasient er nakkestiv, nevrologisk endring, temperaturmåling, bedømmelse av allmenntilstand, sepsis vurdering, standard blodprøver, spinalvæske undersøkelse, og CT eller MR caput.
• Behandling: Mikrobiologisk undersøkelse. Infeksjon skal kirurgisk saneres ved infisert beinlapp, empyem og abscess. Antibiotika behandling, gjerne i samråd med infeksjonsmedisiner. Kompliseres meningitt med sekundær HC må EVD vurderes.
• Komplikasjoner: Infisert beinlapp, meningitt, empyem, og hjerneabscess er meget alvorlige tilstander med fare for død eller varige seinfølger.

Eirik Helseth er professor ved UiO og overlege ved nevrokirurgisk avdeling, OUS.