Diagnostikk og utredning

Langvarig redusert bevissthet er en relativt sjelden klinisk tilstand som kan oppstå etter både traumatisk og ikke-traumatisk hjerneskade. 

Agitasjon etter ervervet hjerneskade er et vanlig symptom ved posttraumatisk forvirringstilstand (PTF), en forbigående fase etter en alvorlig traumatisk hjerneskade. Agitasjon kan også være en aktuell klinisk problemstilling hos pasienter med ikke-traumatisk ervervet hjerneskade. 

Diagnostikk og utredning ved bevissthetsforstyrrelser og posttraumatisk forvirringstilstand er egne viktige tematikker innenfor utredning av pasienter med ervervet hjerneskade og beskrives ikke i dette dokumentet. 

Ved bevissthetsforstyrrelser og posttraumatisk forvirringstilstand forutsettes at det er gjort en spesialisert vurdering av pasienten, inkludert bruk av standardiserte kartleggingsverktøy, før oppstart av medikamentell behandling og under behandlingen for evaluering av effekt. Eksempler på standartiserte kartleggingsverktøy er Coma Recovery Scale-Revised (CRS-r) ved bevissthetsforstyrrelser og Confusion Assessment Protocol (CAP) ved PTF. De ovennevnte standardiserte kartleggingsverktøy er oversatt til norsk og brukes ved flere rehabiliteringsavdelinger. 

Behandling

Medikamentell behandling ved bevissthetsforstyrrelser og agitasjon ved PTF eller etter ikke-traumatiske hjerneskader, kan være en del av et rehabiliteringsprogram for de aktuelle pasientgruppene, hvor ikke-medikamentelle rehabiliteringstiltak har hovedrolle. 

Nordisk nettverk for nevrorehabilitering har utarbeidet retningslinjer for farmakologisk behandling av pasienter med langvarig redusert bevissthet og for pasienter med agitasjon etter ervervet hjerneskade. Det vises her i sin helhet til disse og referansene som følger de dokumentene.

• Utprøving av medikamentell behandling med mål om å øke bevissthetsnivå:
  • 1. valg: Amantadin (Symmetrel)
  • 2. valg: Zolpidem (Stilnoct) (dersom ikke effekt av behandling med amantadin)
• Ved agitasjon i PTF eller etter ikke-traumatiske hjerneskader er det viktig å utføre systematiske atferdsobservasjoner og kartlegging av orientering og kognisjon, samt om det foreligger smerter, ubehag eller andre somatiske tilstander som kan forverre agitasjonen. Ikke-medikamentelle tiltak skal alltid prøves først. Dersom det likevel er behov for farmakologisk behandling, kan ulike medikamenter som ikke-selektive betablokkere, atypiske antipsykotika og antiepileptika være aktuelle. I kritiske situasjoner gjelder egne anbefalinger.

Fordypningsstoff

• Farmakologisk behandling av agitasjon - Nordisk nettverk for nevrorehabilitering
• Farmakologisk behandling av bevissthetsforstyrrelser - Nordisk nettverk for nevrorehabilitering

Angelina Alexandrovna Sergeeva er spesialist i nevrologi og i fysikalsk medisin og rehabilitering, og jobber som klinikkoverlege ved Sunnaas Sykehus HF. Forfatter av siste versjon i 2024.

Toril Skandsen er overlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU. Forfatter av opprinnelig versjon, sist revidert i 2022.