Elementer i en god klinisk undersøkelse

• Bakgrunnskunnskap
• Klinisk undersøkelsesmetodikk
  • Anamnese
  • Undersøkelse
• Supplerende undersøkelser
• Vurdering

Bakgrunnskunnskap

Legen må ha god kunnskap på flere områder for å gjøre en god jobb med pasienter med muskel- og skjelettplager:

• Somatikk (anatomi, biomekanikk, fysiologi, genetikk)
• Klinisk kommunikasjon og beslutningsdeling
• Epidemiologi (Hverdagsvondt, sykdomspanorama, naturlige forløp)
• Diagnostikk på ulike nivå (ICF – vev, funksjon, aktivitet, deltagelse og laboratoriediagnostikk)
• Personlige faktorer (intellektuelle, personlighetsmessige, psykiske, sosiale og kulturelle)
• Prediktive faktorer (faktorer som kan påvirke utkomme av pasientens tilstand)
• Samfunnsfaktorer (rammer og hindringer, informasjonskilder og media)

Klinisk undersøkelsesmetodikk

Anamnese

• Gir oversikt over pasientens plager og tentative diagnoser gjennom en systematisk tilnærming. Viktig med kunnskap om klinisk kommunikasjon
• Kartlegger pasientens aktuelle plager med smerte og funksjonstap
• Spør om typiske diagnostiske symptomer (røde flagg, tilstander som skal ha særskilt behandling, kjennetegn på syndromdiagnoser, leddstivhet, nevrologiske symptomer etc)
• Vedlikeholdende og prognostiske faktorer samt pasientens ressurser
• Pasientens tanker om tilstanden
• Forventninger 

Klinisk undersøkelse 

Vær klar over metodiske begrensninger ved kliniske undersøkelser og de ulike undersøkelsenes validitet i din pasientpopulasjon. En systematisk tilnærming gir normalt større sjanse for riktig vevsdiagnose, mindre behov for supplerende undersøkelser og bedre grunnlag for vurdering av behandling. Verdien av å undersøke vevsspesifikt avtar med varigheten og utbredelsen av tilstanden. Prognostiske faktorer har generelt større betydning for prognosen ved langvarige tilstander (>3mnd) enn vevsspesifikk og bildediagnostisk patologi.

Elementer som alltid bør være med i en klinisk undersøkelse

• Inspeksjon
• Funksjonsvurdering

  • Inkl. aktiv bevegelighet

• Passiv bevegelighet

  • Ledd- eller bindevev?

• Krafttester
• Spesialtester
• Palpasjon

Supplerende undersøkelser

Supplerende undersøkelser skal bare gjøres dersom det kan endre diagnosen og dette igjen kan endre behandlingen og/eller ha betydning for prognosen. Generelt er det for bildediagnostikk økende andel falsk negative funn med alder. Dette gjelder også ultralydundersøkelse. Se Nasjonal faglig retningslinje om bildediagnostikk ved atraumatiske muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten. 

Referanser og forslag til videre fordypning

Lærebøker

• Juel, NG (red). Norsk fysikalsk medisin. 3.utg., 2014. ISBN 978-82-450-1664-2
• Juel, Faugli, Ludvigsen. Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet, 2.utg., 2018. ISBN 987-82-450-2475-3

Nettsteder

• Videoer og bilder fra boka Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (fritt tilgjengelig).
• Undersøkelse av bevegelsesapparatet - E-læring ved UiO (fritt tilgjengelig, ortopedisk orientert).
• Nasjonal faglig retningslinje om bildediagnostikk ved atraumatiske muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten.

Niels Gunnar Juel er PhD og førsteamanuensis ved avd. for allmennmedisin, UiO. Han arbeider som overlege ved avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS.