Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder
Generelle ikke sykdomsspesifikke tema
Et system for klinisk undersøkelse
Sist faglig oppdatert: 17202417.06.2024
Niels Gunnar Juel
Elementer i en god klinisk undersøkelse
- Bakgrunnskunnskap
- Klinisk undersøkelsesmetodikk
- Anamnese
- Undersøkelse
- Supplerende undersøkelser
- Vurdering
Bakgrunnskunnskap
Legen må ha god kunnskap på flere områder for å gjøre en god jobb med pasienter med muskel- og skjelettplager:
- Somatikk (anatomi, biomekanikk, fysiologi, genetikk)
- Klinisk kommunikasjon og beslutningsdeling
- Epidemiologi (Hverdagsvondt, sykdomspanorama, naturlige forløp)
- Diagnostikk på ulike nivå (ICF – vev, funksjon, aktivitet, deltagelse og laboratoriediagnostikk)
- Personlige faktorer (intellektuelle, personlighetsmessige, psykiske, sosiale og kulturelle)
- Prediktive faktorer (faktorer som kan påvirke utkomme av pasientens tilstand)
- Samfunnsfaktorer (rammer og hindringer, informasjonskilder og media)
Klinisk undersøkelsesmetodikk
Anamnese
- Gir oversikt over pasientens plager og tentative diagnoser gjennom en systematisk tilnærming. Viktig med kunnskap om klinisk kommunikasjon
- Kartlegger pasientens aktuelle plager med smerte og funksjonstap
- Spør om typiske diagnostiske symptomer (røde flagg, tilstander som skal ha særskilt behandling, kjennetegn på syndromdiagnoser, leddstivhet, nevrologiske symptomer etc)
- Vedlikeholdende og prognostiske faktorer samt pasientens ressurser
- Pasientens tanker om tilstanden
- Forventninger
Klinisk undersøkelse
Vær klar over metodiske begrensninger ved kliniske undersøkelser og de ulike undersøkelsenes validitet i din pasientpopulasjon. En systematisk tilnærming gir normalt større sjanse for riktig vevsdiagnose, mindre behov for supplerende undersøkelser og bedre grunnlag for vurdering av behandling. Verdien av å undersøke vevsspesifikt avtar med varigheten og utbredelsen av tilstanden. Prognostiske faktorer har generelt større betydning for prognosen ved langvarige tilstander (>3mnd) enn vevsspesifikk og bildediagnostisk patologi.
Elementer som alltid bør være med i en klinisk undersøkelse
- Inspeksjon
- Funksjonsvurdering
-
Inkl. aktiv bevegelighet
-
- Passiv bevegelighet
-
Ledd- eller bindevev?
-
- Krafttester
- Spesialtester
- Palpasjon
Supplerende undersøkelser
Supplerende undersøkelser skal bare gjøres dersom det kan endre diagnosen og dette igjen kan endre behandlingen og/eller ha betydning for prognosen. Generelt er det for bildediagnostikk økende andel falsk negative funn med alder. Dette gjelder også ultralydundersøkelse. Se Nasjonal faglig retningslinje om bildediagnostikk ved atraumatiske muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten.
Referanser og forslag til videre fordypning
Lærebøker
- Juel, NG (red). Norsk fysikalsk medisin. 3.utg., 2014. ISBN 978-82-450-1664-2
- Juel, Faugli, Ludvigsen. Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet, 2.utg., 2018. ISBN 987-82-450-2475-3
Nettsteder
- Videoer og bilder fra boka Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (fritt tilgjengelig).
- Undersøkelse av bevegelsesapparatet - E-læring ved UiO (fritt tilgjengelig, ortopedisk orientert).
- Nasjonal faglig retningslinje om bildediagnostikk ved atraumatiske muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten.
Niels Gunnar Juel er PhD og førsteamanuensis ved avd. for allmennmedisin, UiO. Han arbeider som overlege ved avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS.