Når man stiller en diagnose gjøres dette for å kunne gi adekvat behandling og anslå pasientens prognose. Imidlertid viser det seg at ved langvarige tilstander er selve vevsdiagnosen en dårlig prognostisk faktor. Studier har vist at det er andre faktorer som er vel så viktige som selve diagnosen når det gjelder å anslå forventet forløp hos pasienten (1, 2). 

Hva bør veilede valg av behandling? 

• Tidlig i forløpet. Tidlig kan vevsdiagnosen veilede behandlingen. Imidlertid må prognostiske faktorer tillegges gradvis mer vekt dersom forløpet ikke går som forventet. 
• Ved langvarige plager eller ved avvik fra forventet forløp. En systematisk oversikt så på evidensgrunnlaget for prognostiske faktorer og om disse var assosiert med utkommet av behandling (3). 
  • Sterk assosiasjon med dårlige resultat for pasienter med utbredte smerter, høy selvrapporter funksjonssvikt og somatiseringssymptomer. 
  • Moderat sammenheng mellom dårlige resultat og høy smerterapportering initialt, lang smertevarighet og høy selvrapportert angst og depresjon. 
  • Ikke sammenheng med faktorer som lav utdanning, bruk av smertemedikasjon, høyere alder og kvinnelige kjønn.

Angitt assosiasjon og styrken på evidensgrunnlaget (tilpasset fra Artus et al. (3)).

Referanser

1. Croft P, Altman DG, Deeks JJ, Dunn KM, Hay AD, Hemingway H, et al. The science of clinical practice: disease diagnosis or patient prognosis? Evidence about "what is likely to happen" should shape clinical practice. BMC Med. 2015;13:20.
2. Hemingway H, Croft P, Perel P, Hayden JA, Abrams K, Timmis A, et al. Prognosis research strategy (PROGRESS) 1: a framework for researching clinical outcomes. BMJ (Clinical research ed). 2013;346:e5595.
3. Artus M, Campbell P, Mallen CD, Dunn KM, van der Windt DA. Generic prognostic factors for musculoskeletal pain in primary care: a systematic review. BMJ open. 2017;7(1):e012901.

Niels Gunnar Juel er PhD og førsteamanuensis ved UiO. Han arbeider ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS.