Triggerfinger

Diagnose

Låsning av fingeren i bøyd posisjon og noen ganger smertefullt klikk ved bevegelse. Smerten er som regel lokalisert volart over MCP-leddet og kan stråle ut til håndflaten eller ut i fingeren. 

Behandling

• Steroidinjeksjoner kombinert med lidokain har vist å ha bedre effekt enn lidokain alene
• Skinne
• Kirurgi

Konservative tiltak i første omgang. Steroid injeksjoner kombinert med lidokain har vist å ha bedre effekt enn lidokain alene i 2 RCT, men gruppene var små og oppfølgningen i en av studiene kort. (1) Det har blitt meldt om høy residiv forekomst (rundt 50 %). (2) En ikke- randomisert studie fra 1992 fulgte 50 pasienter som ble tilbudt skinnebehandling (begrenser bøy i MCP leddet på aktuell finger) og 50 pasienter der det ble satt kortisoinjeksjon (1-3 injeksjoner). Begge grupper hadde minst ett års oppfølgning. Behandlingen var vellykket i hhv. 66 og 84 %. Resultatene var dårligere på tommel og ved plager over 6 måneder. Pasienten som ikke ble bra ble operert med godt resultat. Gruppen introduserte også et scoringssystem og en behandlingsprotokoll. (3) Retrospektive case-serier av kirurgisk behandling viser gode resultater, Turowski et al fant at 97 % av deres 75 pasienter ble kvitt trigger fenomenet etter gj.snitt oppfølgning på 48 måneder (6-70). (4). Det er også kommet «best practice» konsensus anbefaling i 2015. (5)

Bakgrunn

• Vanligst ses en involvert finger (tommel hyppigst rammet, deretter ringfinger), men det er 3 ganger økt risiko for samme plager i nabofingre
• Spontan remisjon beskrevet i opptil 20- 29 % av tilfeller 
• Histologi viser ikke inflammasjon, men fortykkelse av pulley og degenerative forandringer
• Livstids prevalens på 2.2 % hos ikke-diabetikere over 30 år
• Sekundær triggerfinger rammer pasienter med predisponerende faktorer/sykdommer (diabetikere, pasienter med Dupuytrens sykdom, amaloidose, hypothyroidisme, revatisme lidelser, carpal tunnel syndrom og i visse metabolske sykdommer) og insidensen er da opp mot 10 x%. 
• Diagnosen stilles klinisk. Pasienter med overstrekk av midtleddet kan oppleve opphekting når bøy skal initieres, såkalt pseudotrigging. Tilsvarende kan pasienter med luksasjon av strekkesenen over grunnleddet misoppfattes som triggerfinger.

MB de Quervain/Stenoserende tenosynovitt

Diagnose

• Smerte ved bruk av tommelen som lokaliseres til tommelbasis og radiale håndledd
• Finkelstein’s test: Kjent- og mye brukt test, men den er ofte positive hos friske eller ved annen hand/håndledds patologi og praktiseres nok noe ulikt
• Ømhet over 1. kulisse og noen ganger krepitasjoner her når pasienten beveger tommelen
• Smerte ved abduksjon og ekstensjon av tommelen mot motstand er også vanlig

Behandling

• 2 ukers periode med NSAIDs og skinnebehandling ved første gangs hendelse.
• Kirurgi: Ved manglende bedring eller langvarige plager vurderes kirurgisk spalting av 1. kulisse

Bakgrunn

• Degenerative forandringer og fortykkelse av 1. dorsale kulisse der Ekstensor Pollicis Brevis og Abduktor Pollicis Longus forløper ut til tommelen
• Prevalens 0,5 % for menn og 1,3 % kvinner i “arbeidsalder”
• Europeisk konsensusrapport publisert i 2014. (6)

Dupuytren

Diagnose

• Vanligvis smertefri
• Fingrene inntar økende bøyd stilling spesielt i MCP og PIP leddet
• Etter hvert får ikke pasienten rettet ut fingrene og håndfunksjonen forringes

Behandling

• Tilstanden kan ikke helbredes
• Behandlingen tar sikte på å fjerne eller kutte de fibrøse strengene som oppstår
• I hovedsak to metoder i bruk – ca. 50 % eller høyere residivrisiko etter fem år:
  • Perkutan nålfasciotomi (collagenasebehandling ikke lenger tilgjengelig i Europa)
  • Åpen fasciektomi

Bakgrunn

• Fibrose i håndfascien.
• Forekommer hyppigst i vesten og aller hyppigst i de Nord- Europeiske landene
• Forekomsten er høyest blant menn og stiger med alder, ca 20 % av menn i 50-55 års alder og 50 % av menn mellom 75 og 80 i både Belgia og Bosnia
• Mer aggressiv sykdom ved tidlig debut, bilaterale funn, sterk familiær opphopning, forandringer i fotsålene, dorsalt på knokene («knucklepads») eller i penis («Peyronie’s disease»)
• Cochrane review foreligger fra 2015 (7).

Referanser

1. Peters-Veluthamaningal C, van der Windt DA, Winters JC, Meyboom-de Jong B. Corticosteroid injection for trigger finger in adults. The Cochrane database of systematic reviews. 2009(1):CD005617.
2. Ventin FC, Lenza M, Tamaoki MJS et al. The Cochrane database of systematic reviews. 2012 (6): CD009860.
3. Patel MR, Bassini L. Trigger fingers and thumb: when to splint, inject, or operate. The Journal of hand surgery. 1992;17(1):110-3.
4. Turowski GA, Zdankiewicz PD, Thomson JG. The results of surgical treatment of trigger finger. The Journal of hand surgery. 1997;22(1):145-9.
5. Huisstede BM, Hoogvliet P, Coert JH, Friden J. Multidisciplinary consensus guideline for managing trigger finger: results from the European HANDGUIDE Study. Physical therapy. 2014;94(10):1421-33.
6. Huisstede BM, Coert JH, Fridén J, Hoogvliet P. Consensus on a multidisciplinary treatment guideline for de Quervain disease: results from the European HANDGUIDE study. Phys Ther. 2014;94(8):1095-110
7. Rodrigues JN, Becker GW, Ball C et al. The Cochrane database of systematic reviews. 2015 (12)CD010143.

Rasmus Dehli Thorkildsen er PhD og overlege ved ortopedisk avdeling, seksjon for overekstremitets- og mikrokirurgi, OUS, Rikshospitalet.