Laterale hoftesmerter er et samlebegrep på smertefulle tilstander lateralt i hoften, vanlig brukt de siste 5 til 10 årene. Internasjonalt brukes også trokantersyndrom (Greater trochanteric pain syndrome) (1). Samlediagnosen inkluderer flere tidligere diagnoser i regionen som 

• Trokanterbursitt
• Traktus ilotibialis syndrom
• Gluteal tendinitt, - tendinopati og – ruptur
• Gluteale myalgier. 

For god diagnostikk og behandling er det nødvendig med bakgrunnskunnskap om anatomi og biomekanikk rygg-/bekken-/hofteområdet. 

Forekomst

En studie på 3000 personer fra 50 til 70 rapporterte 15 % laterale hoftesmerter hos kvinner og 6 % hos menn, 8,5/1,9 % bilateralt (2). Tilstanden forekommer stort sett bare hos personer over 50 år selv om løpere og særlig disponerte også kan få tilstanden. Det er høyere forekomst hos kvinner med forholdstall opptil 8:1. Disponerende faktorer er å være kvinne, overvektig og å ha kne- og ryggsmerter.

Symptomer

Det er nødvendig med lokale smerter lateralt i hoften ved trokanter major. Disse kan stråle ut nedover lateralt i låret og noen ganger inn i setet og opp mot korsryggen. Økende ved mye sitting og ved aktivitet og begrenser ofte gangfunksjonen. Det er vanlig med nattesmerter som forstyrrer søvnen, særlig når man ligger på siden. 

Differensialdiagnoser

De 2 viktigste differensialdiagnosene er L5 radikulopati fra ryggen og hofteleddsartrose, men utbredte muskelsmerter er også viktig å kartlegge. Psykososiale belastninger ser ut til å korrelere med graden av symptomer og funksjonssvikt.

Klinisk undersøkelse

Man gjør en funksjonsundersøkelse av underekstremiteter og korsrygg. Det vanlige er å finne redusert gangfunksjon med halting og lateral smerte ved ett-ben stående. Leddundersøkelse viser som regel normal passiv leddbevegelighet i hofteleddet uten smerter og normal IS-undersøkelse. Muskelundersøkelse viser som regel smertefull og kort piriformis samt smertefull gluteus medius. Palpasjon gir også ømhet i disse musklene og varierende grad nedover i lateralsiden av låret og opp i ryggen.

Supplerende undersøkelser

Med økende alder er det normalt med aldersforandringer synlig ved bildediagnostikk av trokanterområdet. Dette inkluderer fortykket traktus iliotibialis og glutealsenene med partielle rupturer og eventuelt litt fortykket trokanterbursa. Dette kan ses både ved MR og ultralyd. Det legges lite patoanatomisk vekt på slike funn da de som oftest er aldersnormale.

Behandling

Steroidinjeksjon (20 mg triamcinolon) er godt dokumentert og halverer vanligvis smertene på 4 uker med varighet også etter 1 år. Ikke dokumentert tilleggseffekt med ultralydveiledning.

• Det kom en systematisk oversikt over tilgjengelige behandlinger i 2017 (3). 8 studier ble funnet hvorav effekt av steroidinjeksjon ble vurdert i 6. Hovedresultatet er at injeksjon gir rask smertelindring med nokså uendret effekt etter 6 uker og helt til 12 måneder (4). Kun mindre lokale bivirkninger. 

Veiledet trening kan gi effekt på nivå med eller bedre enn injeksjon på smerte og funksjon både på kort og lang sikt. 

• Etter 2017 har det kommet 3 studier som er øvelsesbaserte, alle fra Australia. 
  • Den første studien ble utført med glutealt fokus og sammenlignet med spesifikt tilpassede sham-øvelser i 8 uker (5). De fant ingen forskjell i effekt mellom gruppene. 
  • Den andre studien hadde 3 grupper; steroid injeksjon mot veiledet trening og Vent-og-se, 8 uker behandling (6). Det var ikke klinisk viktig forskjell i smerte mellom injeksjon og treningsgruppen som begge var bedre enn Vent-og-se etter 12 og 52 uker. Det var større generell tilfredshet i treningsgruppen på alle måletidspunkter.
  • Nylig ble en studie publisert som så på mulig tilleggseffekt av dermal hormonterapi (7). Man fant ikke klinisk viktig eller signifikant forskjell mellom gruppene. 

Konklusjonen er at laterale hoftesmerter best behandles med informasjon og smertelindring i starten med råd om fysisk aktivitet og veiledet trening i 8 uker ved behov. 

Prognose

Dersom det ikke foreligger predisponerende faktorer som hofteleddsartrose eller L5 radikulopati er prognosen for smertereduksjon og full funksjon god for mange etter 1 år, men det er angitt vedvarende plager med redusert funksjon hos opptil 30 % etter 1-3 år. 

Forslag til videre lesning

• UpToDate - Greater trochanteric pain syndrome.
• Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet 2018. Juel, Faugli, Ludvigsen.

Referanser

1. Fearon AM, Scarvell JM, Neeman T, Cook JL, Cormick W, Smith PN. Greater trochanteric pain syndrome: defining the clinical syndrome. British journal of sports medicine. 2013;47(10):649-53.
2. Segal NA, Felson DT, Torner JC, Zhu Y, Curtis JR, Niu J, et al. Greater trochanteric pain syndrome: epidemiology and associated factors. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2007;88(8):988-92.
3. Barratt PA, Brookes N, Newson A. Conservative treatments for greater trochanteric pain syndrome: a systematic review. British journal of sports medicine. 2017;51(2):97-104.
4. Brinks A, van Rijn RM, Willemsen SP, Bohnen AM, Verhaar JA, Koes BW, et al. Corticosteroid injections for greater trochanteric pain syndrome: a randomized controlled trial in primary care. Ann Fam Med. 2011;9(3):226-34.
5. Ganderton C, Semciw A, Cook J, Moreira E, Pizzari T. Gluteal Loading Versus Sham Exercises to Improve Pain and Dysfunction in Postmenopausal Women with Greater Trochanteric Pain Syndrome: A Randomized Controlled Trial. Journal of women's health (2002). 2018;27(6):815-29.
6. Mellor R, Bennell K, Grimaldi A, Nicolson P, Kasza J, Hodges P, et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial. BMJ (Clinical research ed). 2018;361:k1662.
7. Cowan RM, Ganderton CL, Cook J, Semciw AI, Long DM, Pizzari T. Does Menopausal Hormone Therapy, Exercise, or Both Improve Pain and Function in Postmenopausal Women With Greater Trochanteric Pain Syndrome? A 2 × 2 Factorial Randomized Clinical Trial. The American journal of sports medicine. 2022;50(2):515-25.

 

Niels Gunnar Juel er PhD og førsteamanuensis ved UiO. Han arbeider ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS.