Lukk Lukk
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Innholdsfortegnelse
  • Søk i alle retningslinjer
  • Søk i alle kilder

    • Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

    Kne

    Patellofemorale smerter

    Sist faglig oppdatert: 16.06.2024

    Alexandra Hott

    Diagnostikk og utredning

    Symptomer 

    Peri- og/eller retropatellare smerter hvor annen spesifikk patologi er utelukket (1).  Smertene provoseres typisk ved:

    • Knebøy
    • Trapper
    • Gange i mot- eller nedoverbakke
    • Hopping
    • Løping
    • Huksittende
    • Sitte lenge, «kinokne» 

    Undersøkelser

    • Bekrefte smertelokalisering ved typisk belastning på flektert kne.
    • Utelukke annen spesifikk patologi som kan forklare symptomene, og som har betydning for behandling (se Differensialdiagnoser )
    • Ingen spesifikke undersøkelsesfunn er diagnostiske (1).
    • Funksjonstesting med smerteprovoserende belastning (eks. knebøy, step-down) kan være nyttig for å lokalisere smertene (1).
    • Palpasjonsømhet tilsvarende patellar facettene og apex patella ofte til stede 
    • «Patella Grinding» test ofte positiv – lav spesifisitet.

    Supplerende undersøkelser

    Diagnosen er klinisk og supplerende bildediagnostikk brukes bare i differensialdiagnostisk sammenheng.

    • Det finnes ikke holdepunkt for at MR funn inkludert Chondromalasia patella, patella bipartita eller oppladning i Hoffa’s fettpute har betydning for smerte (2, 3).

    Differensialdiagnoser

    • Patellar tendinopati («jumper’s knee»)
    • Bursitt
    • Patellofemoral artrose
    • Bursitter
    • Mb. Osgood-Schlatter og Mb. Sinding-Larsen
    • Osteochondrale skader
    • Patellofemoral instabilitet
    • Menisk- og ligamentskader

    Behandling

    Evidensgrunnlaget for valg av behandling er svakt (4). Følgende behandlingsmetoder kan vurderes: 

    • Øvelsesbasert opptrening anses som grunnsteinen. Det er usikkert hvilke type øvelser som er best og for hvilke pasienter (4-6).
      • De fleste inkluderer ulike former for quadricepsstyrke og nevromuskulær trening (eksempler på typiske øvelser SLR, sluttekstensjon, knebøy, utfall, step-down) 
      • Det er evidens for å anbefale hofteøvelser (styrke for hofteutadrotasjon og  –abduksjon, eks. kamskjell og sideløft) i tillegg til quadricepsøvelser (5, 7)
      • De fleste inkluderer en form for tøyninger for normalisering av muskellengder, erfaringsmessig er dette nyttig i en tidlig fase [p]
      • Erfaringsmessig er det nyttig å sikre god muskelaktivering, kvalitet i bevegelse og styring før progresjon til styrkeøvelser.  Hofteøvelser tåles ofte bedre enn quadricepsbaserte øvelser. [p]
      • Usikkert evidensgrunnlag ift. dosering men mulig at lav belastning og høyere antall repetisjoner gir bedre effekt (8)
    • Teiping. Det foreligger ikke evidens for at dette gir signifikant effekt i tillegg til annen behandling (eks. trening) (9).  Teiping kan gi smertelette på kort sikt (1) og kan brukes som en hjelp til å komme i gang med opptrening [p]
    • Innleggssåler. Det er lite evidens for å anbefale som tillegg til øvelser (1) erfaringsmessig kan dette vurderes når pasienten har betydelig overpronering som vurderes klinisk å ha betydning for biomekanikken i underekstremiteten [p].
    • God informasjon og trygging, og råd om å være aktiv på egenhånd kan være like effektiv som strukturerte øvelser (10, 11).
    • Operativ behandling. Det er ikke evidens for å anbefale operasjon som behandling for patellofemoralt smertesyndrom, verken rettet mot endring av akser/vinkler eller debridement (1).  Evidensgrunnlaget vedrørende operasjon for PFSS er av lav kvalitet.

    Bakgrunn

    Tilstanden er blant de vanligste i idrettsmedisin (1); angitt forekomst i litteraturen fra 7-25% men reel forekomst er ikke godt nok kartlagt (12). Hyppigst i kvinner (2:1)

    Funksjonell anatomi av betydning

    • Patella, trochlea femoris, patellarsene, Hoffa’s fettpute, quadriceps (vastus medialis og lateralis), medial og lateral retinaculum, medial patellofemoral ligament.
    • Belastningsflatene endres i det patellofemorale leddet i ulike grader fleksjon, generelt økende trykk ved økende fleksjon (13)

    Etiologi

    • Usikker etiologi, antas å være multifaktoriell.
    • Patomekanikk tenkes å være viktig (1)
    • Lokale faktorer (quadricepsbalanse, bløtvev, leddvinkler, bruksforandringer) vs distale/proximale faktorer (fotstilling, hoftestyrke)
    • Statiske faktorer vs. Dynamisk styring
    • Andre faktorer, eks. psykologiske faktorer som kinesiofobia og self-efficacy, og smertesensitivisering kan ha betydning, her trengs mer forskning (14-18)

    Evaluering

    Anterior Knee Pain Scale (Kujala score) (19) er et tilstandsspesifikt skjema som er validert på flere språk og bredt anvendt.  Den er oversatt og validert på norsk (20).

    • 13 spørsmål på smerte og funksjon. 
    • 100 poeng totalt, hvor 100 tilsvarer ingen plager.
    • Minimal important change (MIC) er 11 poeng av 100 (20).

    Forslag til videre lesning

    Referanser

    1. Patellofemoral Pain, UpToDate [Internet]. 2016 [cited 02.05.16]. Available from: 
    2. van der Heijden RA, Oei EH, Bron EE, van Tiel J, van Veldhoven PL, Klein S, et al. No Difference on Quantitative Magnetic Resonance Imaging in Patellofemoral Cartilage Composition Between Patients With Patellofemoral Pain and Healthy Controls. Am J Sports Med. 2016;44(5):1172-8.
    3. van der Heijden RA, Poot DHJ, Ekinci M, Kotek G, van Veldhoven PLJ, Klein S, et al. Blood perfusion of patellar bone measured by dynamic contrast-enhanced MRI in patients with patellofemoral pain: A case-control study. J Magn Reson Imaging. 2018;48(5):1344-50.
    4. Clijsen R, Fuchs J, Taeymans J. Effectiveness of exercise therapy in treatment of patients with patellofemoral pain syndrome: systematic review and meta-analysis. Phys Ther. 2014;94(12):1697-708.
    5. van der Heijden RA, Lankhorst NE, van Linschoten R, Bierma-Zeinstra SM, van Middelkoop M. Exercise for treating patellofemoral pain syndrome. The Cochrane database of systematic reviews. 2015;1:Cd010387.
    6. Kooiker L, Van De Port IG, Weir A, Moen MH. Effects of physical therapist-guided quadriceps-strengthening exercises for the treatment of patellofemoral pain syndrome: a systematic review. J Orthop Sports Phys Ther. 2014;44(6):391-b1.
    7. Lack S, Barton C, Sohan O, Crossley K, Morrissey D. Proximal muscle rehabilitation is effective for patellofemoral pain: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med. 2015.
    8. Osteras B, Osteras H, Torstensen TA, Vasseljen O. Dose-response effects of medical exercise therapy in patients with patellofemoral pain syndrome: a randomised controlled clinical trial. Physiotherapy. 2013;99(2):126-31.
    9. Callaghan MJ, Selfe J. Patellar taping for patellofemoral pain syndrome in adults. The Cochrane database of systematic reviews. 2012;4:Cd006717.
    10. Hott A, Brox JI, Pripp AH, Juel NG, Paulsen G, Liavaag S. Effectiveness of Isolated Hip Exercise, Knee Exercise, or Free Physical Activity for Patellofemoral Pain: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med. 2019;47(6):1312-22.
    11. Hott A, Brox JI, Pripp AH, Juel NG, Liavaag S. Patellofemoral pain: One year results of a randomized trial comparing hip exercise, knee exercise, or free activity. Scand J Med Sci Sports. 2020;30(4):741-53.
    12. Callaghan MJ, Selfe J. Has the incidence or prevalence of patellofemoral pain in the general population in the United Kingdom been properly evaluated? Physical Therapy in Sport. 2007;8(1):37-43.
    13. Schindler OS, Scott WN. Basic kinematics and biomechanics of the patello-femoral joint. Part 1: The native patella. Acta Orthop Belg. 2011;77(4):421-31.
    14. Piva SR, Fitzgerald GK, Wisniewski S, Delitto A. Predictors of pain and function outcome after rehabilitation in patients with patellofemoral pain syndrome. J Rehabil Med. 2009;41(8):604-12.
    15. Rathleff MS, Roos EM, Olesen JL, Rasmussen S, Arendt-Nielsen L. Lower Mechanical Pressure Pain Thresholds in Female Adolescents With Patellofemoral Pain Syndrome. J Orthop Sports Phys Ther. 2013.
    16. Jensen R, Hystad T, Kvale A, Baerheim A. Quantitative sensory testing of patients with long lasting Patellofemoral pain syndrome. Eur J Pain. 2007;11(6):665-76.
    17. Hott A, Brox JI, Pripp AH, Juel NG, Liavaag S. Predictors of Pain, Function, and Change in Patellofemoral Pain. Am J Sports Med. 2020;48(2):351-8.
    18. Hott A, Pripp AH, Juel NG, Liavaag S, Brox JI. Self-efficacy and Emotional Distress in a Cohort With Patellofemoral Pain. Orthopaedic journal of sports medicine. 2022;10(3):23259671221079672.
    19. Kujala UM, Jaakkola LH, Koskinen SK, Taimela S, Hurme M, Nelimarkka O. Scoring of patellofemoral disorders. Arthroscopy. 1993;9(2):159-63.
    20. Hott A, Liavaag S, Juel NG, Brox JI, Ekeberg OM. The reliability, validity, interpretability, and responsiveness of the Norwegian version of the Anterior Knee Pain Scale in patellofemoral pain. Disabil Rehabil. 2019:1-10.

    Alexandra Hott er Ph.d. og overlege ved Sørlandet Sykehus.