Anbefalt kjernebehandling ved artrose i hofte eller kne

(Ref. 1-5)

• Informasjon
  • Om sykdommen og behandlingsanbefalinger, gi støtte til egenmestring.
• Trening
  • Strukturert styrke-, utholdenhets- balanse- eller «mind-body» trening (yoga, Tai Chi). Kan foregå på land eller i basseng.
• Vektreduksjon/-kontroll
  • 5-10 % vektreduksjon kan gi symptomlindring og funksjonsforbedring, og økt effekt ved ytterliggere vektreduksjon. Best evidens for kneartrose og best effekt av vektreduksjon i kombinasjon med trening.

Alle med symptomatisk artrose i hofte eller kne bør få tilbud om kjernebehandlingen (Figur 1 «Grunnbehandling») som første tiltak. De som ikke har tilstrekkelig effekt av dette, bør få tilbud om supplerende behandling. De få som utvikler en alvorlig grad av artrose der konservativ behandling ikke har tilfredsstillende effekt på smerte, funksjon og livskvalitet, bør få tilbud om henvisning til ortoped for vurdering av indikasjon for protesekirurgi.

Tilleggsbehandling

I tillegg til kjernebehandlingen er følgende behandling anbefalt (hvis indisert) (1-5):

• Ganghjelpemidler
  • Anbefalt dersom gangfunksjonen er sterkt redusert.
• Kognitiv terapi
  • Anbefalt ved utbredte smerter eller depresjon og behov for bedre smertemestring. Kan gjerne gjøres i kombinasjon med trening.

Ikke anbefalt behandling per d.d. 

(Ref. 1-5)

• Ortoser/innleggssåler
  • Finnes få studier og derfor mangel på evidens. Kan forsøke avlastende såle ved kneartrose dersom gangfunksjonen er sterkt redusert.
• Passive behandlinger (akupunktur, massasje, elektroterapi, manuelle teknikker, varme-/kuldebehandling og teiping av patella)
  • Det er svak evidens og sprikende konklusjoner i studiene.

Hvor stor effekt har kjernebehandlingen?

• Landbasert trening har en klinisk signifikant effekt på smerte og funksjon (6)
• Effekten av landbasert trening er større enn effekten av (6):
  • Vannbasert trening
  • Vektreduksjon
  • NSAIDs (oral og topikal)
• Effekt av fysioterapi (trening) vs. kortisoninjeksjon (inntil 3) ved kneartrose (7)
  • Etter 4 måneder: lik effekt.
  • Etter 12 måneder: signifikant bedre funksjon og mindre smerte i fysioterapi-gruppen.
• Effekt av skriftlig og muntlig informasjon og persontilpassede råd vs. UL-ledet injeksjon med kortison og lidokain vs. UL-veiledet injeksjon med lidokain (8)
  • Etter 2 uker og 2 måneder: mindre smerte og bedre funksjon i gruppen som fikk kortison.
  • Etter 4 måneder: bedre funksjon (men lik smerte) i gruppen som fikk kortison.
  • Etter 6 måneder: ingen forskjell.

Kan kjernebehandlingen utsette behovet for kirurgi ved hofte- og kneartrose?

• Treningsterapi viste 44 % redusert behov for hofteprotese med ved 6 års oppfølging (9).
• Protesekirurgi ga større smertereduksjon og bedre funksjon enn ikke-kirurgisk behandling, men resulterte i flere uønskede hendelser og bivirkninger blant personer med moderat til alvorlig grad av kneartrose. Ved oppfølging etter 1 år, hadde 74 % i ikke-kirurgisk behandlingsgruppe fortsatt ikke gjennomgått protesekirurgi (8).
• To studier viste at 2 av 3 med moderat/alvorlig kneartrose utsatte protesekirurgi med minst 2 år etter gjennomgått kjernebehandling (11).
• Kjernebehandlingen medførte et redusert ønske om protesekirurgi. Ved oppfølging etter 1 år, hadde 35% med kneartrose og 19% med hofteartrose som opprinnelig ønsket protesekirurgi, endret sin mening ogønsket ikke lengre å gjennomgå protesekirurgi (12).

Referanser

1. Moseng et al. EULAR recommendations for the non-pharmacological core management of hip and knee osteoarthritis: 2023 update. Ann Rheum Dis. 2024 May 15;83(6):730-740.
2. National Institute for Health and Care Excellence: Guidelines. Osteoarthritis in over 16s: diagnosis and management. London: National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2022. 
3. Kolasinski et al. 2019 American College of Rheumatology/Arthritis Foundation Guideline for the Management of Osteoarthritis of the Hand, Hip, and Knee. Arthritis Rheumatol. 2020 Feb;72(2):220-233.
4. Bannuru et al. OARSI guidelines for the non-surgical management of knee, hip, and polyarticular osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage. 2019 Nov;27(11):1578-1589.
5. Royal Australian College of General Practitioners (RACGP). Guideline for the management of knee and hip osteoarthritis, second edition 2018.
6. Bowden et al. Core and adjunctive interventions for osteoarthritis: efficacy and models for implementation. Nat Rev Rheumatol. 2020 Aug;16(8):434-447
7. Deyle et al. Physical Therapy versus Glucocorticoid Injection for Osteoarthritis of the Knee. N Engl J Med. 2020 Apr 9;382(15):1420-1429.
8. Paskins et al. Clinical effectiveness of one ultrasound guided intra-articular corticosteroid and local anaesthetic injection in addition to advice and education for hip osteoarthritis (HIT trial): single blind, parallel group, three arm, randomised controlled trial. BMJ. 2022 Apr 6;377:e068446.
9. Svege et al. Exercise therapy may postpone total hip replacement surgery in patients with hip osteoarthritis: a long-term follow-up of a randomised trial. Ann Rheum Dis. 2015 Jan;74(1):164-9.
10. Skou el al. Randomized, Controlled Trial of Total Knee Replacement. N Engl J Med. 2015 Oct 22;373(17):1597-606.
11. Skou et al. Total knee replacement and non-surgical treatment of knee osteoarthritis: 2-year outcome from two parallel randomized controlled trials. Osteoarthritis Cartilage. 2018 Sep;26(9):1170-1180.
12. Dell'Isola et al. Willingness to Undergo Joint Surgery Following a First-Line Intervention for Osteoarthritis: Data From the Better Management of People With Osteoarthritis Register. Arthritis Care Res (Hoboken). 2021 Jun;73(6):818-827.

Nina Østerås er fysioterapeut, professor og leder ved Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI)), Diakonhjemmet sykehus.