Diagnostikk og utredning

Diagnostiske kriterier

• Typiske skuldersmerter
• Redusert passiv bevegelighet i minst 2 retninger

Symptomer

• Skuldersmerter er et nødvendig symptom for å stille diagnosen i tidlig fase. Smerten kommer gjerne snikende og øker i styrke. Den kan være sterk og konstant, men er ofte bare til stede ved aktivitet av armen
• Nattsmerter er et typisk symptom
• Stivhet kommer vanligvis gradvis etter noen ukers smerte og overses ofte på grunn av den sterke smerten

Klinisk undersøkelse

• Redusert passiv bevegelighet i glenohumeralleddet. Først og fremst i utadrotasjon, men leddet er affisert i alle bevegelsesretninger.
• Smerte i ytterstillinger ved passiv leddbevegelighet
• Redusert aktiv bevegelighet i alle retninger, ofte betydelig nedsatt ved «reach behind back»-test
• Kraften er bevart

Differensialdiagnoser er øvrige smertefulle skulderdiagnoser, men særlig aktuell er subakromialt syndrom som er den vanligste skulderdiagnosen og som ofte mistenkes tidlig i forløpet før stivheten blir tydelig.

Behandling

Det er et godartet naturlig forløp ubehandlet hvor over 90% har lite plager og tilnærmet normal bevegelighet etter 4 år (1, 2). Smertereduksjon i tidlig fase er derfor viktigst. Dette kan oppnås på flere måter:

• Steroidinjeksjon (20 mg triamcinolon) er best dokumentert (3) og halverer vanligvis smertene på 4 uker (4). Denne kan settes intraartikulært, men effekten er sannsynligvis like god ved subakromial injeksjon eller i rotator intervallet (5,6).
• NSAIDs kan også redusere smerten noe (7), men har mindre effekt enn steroider (8).
• Fysioterapi og manuellterapi har lite effekt i smertefull fase (9) og bør i prinsippet unngås.

Funksjonen normaliseres ofte gradvis når smerten blir borte og stivheten avtar. Ellers kan fysioterapi hjelpe på dette. Dokumentasjon av effekten av konservativ behandling er svært sparsom.

Oppfølging

Ved valg av steroidinjeksjon som smertebehandling kan vurdering for videre smertebehandling gjøres etter 1 måned. Erfaringsmessig trenger ca. halvparten av pasientene 2 injeksjoner for tilstrekkelig smertelindring, dette gjelder særlig de som har forstyrret nattesøvn. Tilstanden kan medføre vesentlig redusert funksjon i forhold til manuelt arbeid.

Måling av passive leddutslag eller «hand behind back» måling kan brukes til å følge utviklingen av sykdommen, det er erfaringsmessig et godt tegn på framgang når det ikke lenger er smerte i ytterstilling ved test av passiv utadrotasjon.

Enkle spørreskjema kan også brukes i oppfølging av pasienten, for eksempel spørsmål om smerte på en skala fra 0-10 eller sammensatte skjema med spørsmål om smerte og funksjon som Shoulder Pain and Disability Index (SPADI); 5 spørsmål om smerte og 7 om funksjon (0-100) (4).

Bakgrunn

Definisjon: Frozen shoulder eller adhesiv kapsulitt er en tilstand som omfatter hele leddet med smertefull og fortykket synnovialhinne med sammenvoksninger og redusert leddbevegelighet (10). Etiologien er ukjent. Det er påvist noe akutt-inflammatoriske celler i tidlig forløp, men senere dominerer kroniske inflammatoriske forandringer (11). Det er vist at diabetes og thyreoideasykdom disponerer for tilstanden (12). Frozen shoulder er relativt hyppig med angitt prevalens mellom 5 og 11% i både primær- og spesialisthelsetjenesten (13) og livstidsprevalens over 30 % ved langvarig type 1 diabetes (14). Kvinner affiseres hyppigere (2:1) og gjennomsnittsalderen er 53 år. Frozen shoulder har typisk tre faser. I fase 1 (2–6 mnd) blir skulderen økende smertefull og stiv. Denne fasen er svært plagsom. I fase 2 (4–12 mnd) forsvinner smertene gradvis, men stivheten består. I fase 3 løser stivheten seg sakte opp med normal bevegelighet innen 12-42 mnd. 6% angir nokså sterke plager etter 4 år (1).

Videre lesning

• UpTpDate - Frozen shoulder adhesive capsulitis
• Health Technology Assessment report 2012: Maund E, Craig D, Suekarran S, Neilson A, Wright K, Brealey S, et al. Management of frozen shoulder: a systematic review and cost-effectiveness analysis.

Referanser

1. Hand C, ClipshamK, Rees JL, Carr AJ. Long-term outcome of frozen shoulder. Journal of shoulder and elbow surgery. 2008;17(2):231-6.
2. Favejee MM, Huisstede BM, Koes BW. Frozen shoulder: the effectiveness of conservative and surgical interventions--systematic review. British journal of sports medicine. 2011;45(1):49-56.
3. Blanchard V, Barr S, Cerisola FL. The effectiveness of corticosteroid injections compared with physiotherapeutic interventions for adhesive capsulitis: a systematic review. Physiotherapy. 2010;96(2):95-107.
4. Juel NG, Oland G, Kvalheim S, Love T, Ekeberg OM. Adhesive capsulitis: one sonographic-guided injection of 20 mg triamcinolon into the rotator interval. Rheumatology international. 2013;33(6):1547-53.
5. Prestgaard T, Wormgoor ME, Haugen S, Harstad H, Mowinckel P, Brox JI. Ultrasound-guided intra-articular and rotator interval corticosteroid injections in adhesive capsulitis of the shoulder: a double-blind, sham-controlled randomized study. Pain. 2015;156(9):1683-91.
6. Yoon JP, Chung SW, Kim JE, Kim HS, Lee HJ, Jeong WJ, et al. Intra-articular injection, subacromial injection, and hydrodilatation for primary frozen shoulder: a randomized clinical trial. Journal of shoulder and elbow surgery. 2016;25(3):376-83.
7. Dehghan A, Pishgooei N, Salami MA, Zarch SM, Nafisi-Moghadam R, Rahimpour S, et al. Comparison between NSAID and intra-articular corticosteroid injection in frozen shoulder of diabetic patients; a randomized clinical trial. Exp Clin Endocrinol Diabetes. 2013;121(2):75-9.
8. Shin SJ, Lee SY. Efficacies of corticosteroid injection at different sites of the shoulder for the treatment of adhesive capsulitis. Journal of shoulder and elbow surgery. 2013;22(4):521-7.
9. Page MJ, Green S, Kramer S, Johnston RV, McBain B, Chau M, et al. Manual therapy and exercise for adhesive capsulitis (frozen shoulder). The Cochrane database of systematic reviews. 2014;8:Cd011275.
10. Maund E, Craig D, Suekarran S, Neilson A, Wright K, Brealey S, et al. Management of frozen shoulder: a systematic review and cost-effectiveness analysis. Health Technol Assess. 2012;16(11):1-264.
11. Hand GC, Athanasou NA, Matthews T, Carr AJ. The pathology of frozen shoulder. The Journal of bone and joint surgery British volume. 2007;89(7):928-32.
12. Huang YP, Fann CY, Chiu YH, Yen MF, Chen LS, Chen HH, et al. Association of diabetes mellitus with the risk of developing adhesive capsulitis of the shoulder: a longitudinal population-based followup study. Arthritis care & research. 2013;65(7):1197-202.
13. Juel NG, Natvig B. Shoulder diagnoses in secondary care, a one year cohort. BMC musculoskeletal disorders. 2014;15:89.
14. Larkin ME, Barnie A, Braffett BH, Cleary PA, Diminick L, Harth J, et al. Musculoskeletal complications in type 1 diabetes. Diabetes Care. 2014;37(7):1863-9.