Akutt poliomyelitt

Poliovirus er et svært smittsomt enterovirus som kommer inn i kroppen gjennom munnen. Under 1% av de som blir smittet får akutt paralytisk poliomyelitt. Da angriper viruset de motoriske forhornscellene i ryggmarg og forlengende marg. Det fører til slappe pareser. Hvilke muskler som angripes, er tilfeldig. Det vanligste er i underekstremiteter, men det kan også være overekstremiteter, respirasjonsmuskulatur og muskler i hals/ansikt. Etter akutt sykdom kommer spontan bedring, der noen forhornsceller gjenvinner full funksjon. Ved en prosess som kalles knoppskyting adopterer forhornscellene som har overlevd muskelfibre som ikke lenger får nerveimpulser. Etter spontan bedring har pasientene en lang periode der de lever med en stabil grad av funksjonshemming og er mindre plaget. 

Senfølger etter poliomyelitt

Postpoliosyndrom beskriver den nye, progressive muskelsvakheten og funksjonstapet som kommer hos pasienter som har hatt polio, flere tiår senere. Årsaken er ukjent. I tillegg til muskelsvakhet, har pasientene ofte andre symptomer. Det er imidlertid flere andre mekanismer som også kan gi symptomene man ser ved postpoliosyndrom. I rehabiliteringsøyemed er årsaken mindre viktig, for kartleggingen og behandlingen er uansett individualisert og symptomrettet.

Rapporterte symptomer:

• Ny muskelsvakhet, muskelfatigue, muskelatrofi
• Økende problemer med daglige funksjoner 
• Fascikulasjoner og muskelkramper
• Smerter i muskler/ledd 
• Overømfintlighet for kulde 
• Generalisert fatigue, følelse av å orke mindre både fysisk og mentalt. 
• Tungpust, hjertebank, nedsatt utholdenhet, vanskelig å hoste opp slim 
• Søvnapné
• Søvnvansker, mareritt, følelse av å aldri være uthvilt 
• Hodepine, spesielt om morgenen
• Dysfagi, setter ting i halsen, dysartri
• Restless legs syndrom
• Psykiske problemer, konsentrasjonsvansker

Kartlegging

Når pasienter som har hatt poliomyelitt får nye symptomer, skal de kontakte lege for grundig kartlegging. I utredning bør anamnese inkludere funksjonsanamnese (hjemme/arbeid) og affeksjon i akuttfasen. Status presens med nevrologisk status, muskelkraft og motilitet. Flere supplerende undersøkelser kan være aktuelle, avhengig av pasientens symptomer. Det er ofte indikasjon for å kartlegge lungefunksjon siden pasientene er utsatt for søvnapné og hypoventilering, og tretthet kan være eneste symptom. Det bør da tas spirometri, blodgass og nattlig pulsoksymetri. Ved avvik skal pasientene henvises til lungelege. Flere funksjonstester er aktuelle, som muskelstyrketester, håndfunksjonstester, kondisjonstest, ganganalyse, og kartlegging av arbeidsøkonomi. Billeddiagnostikk og blodprøver kan være aktuelt med tanke på andre tilstander som kan gi liknende symptomer og krever annen behandling. Klinisk nevrofysiologi kan brukes for å bedømme omfang og alvorlighet av tidligere polio og ekskludere annen nevromuskulær sykdom, men kan ikke skille postpoliosyndrom fra generelle poliosekveler. 

Rehabilitering

I rehabilitering av poliopasienter er det viktig med 

1. Tiltak for å bevare funksjon. For å bevare funksjon anbefales vektkontroll og regelmessig, moderat fysisk aktivitet. Hard fysisk aktivitet skal ikke ytes, da det kan forverre symptomer. Gange anbefales ikke. Det vil være mer hensiktsmessig med trening der tyngdekraften elimineres, som basseng eller sykling. På grunn av kuldeintoleranse opplever mange god fremgang i varmtvannsbasseng og på behandlingsreiser til varmere land.
2. Tiltak for å kompensere for nedsatt funksjon. For å kompensere for nedsatt funksjon, vil pasientene ha behov for ergonomisk tilrettelegging hjemme, på jobb og under transport. Pasientene bør få opplæring i energiøkonomisering, som innebærer en fornuftig forvaltning av kreftene man har til rådighet. Det er viktig med gjøremål som gir glede og mestring, å lytte til kroppen, og å stoppe før man blir utslitt. Avlastning og hvile forebygger smerter og fatigue. Pasientene har ofte behov for avlastningshjelpemidler som krykker, rullator, dusjstol, rullestol, etc. De bør oppfordres til å bli vekselbrukere heller litt for tidlig enn litt for sent. Av ortopediske hjelpemidler er det gjerne behov for stabiliserende hjelpemidler i kne, ankel og fot, samt ortopedisk skotøy. Det kan også være behov for korsetter og håndleddsortoser. Varmehjelpemidler kan lindre kuldeintoleranse. Det vil være hensiktsmessig med hjelpemiddelvurdering av lokal ergoterapeut. Til slutt, er det spesielt viktig med fallforebygging og tilrettelegging på arbeidsplass. 

Dagens situasjon

Takket være vaksinen har poliovirus har vært utryddet i Norge i flere tiår, men ikke i verden. Det er fortsatt millioner av mennesker på verdensbasis med følgetilstander etter poliomyelitt. Derfor er det viktig å ha kunnskap om rehabilitering av denne tilstanden. Den nye bølgen med poliopasienter har flere tilleggsutfordringer, som varierende språkkunnskaper og utdanningsnivå. De har ofte manglende kunnskap egen sykdom, rettigheter og det norske helsevesen. Det gjør at de har lett for å falle mellom to stoler, og det vil da være viktig å sette opp kontroller for å sikre at anbefalte tiltak blir iverksatt. 

Videre lesing

Det anbefales å lese «Polio- og senskader» av Landsforeningen for polioskadde (LFPS), dersom man har pasienter med følgetilstander etter poliomyelitt. 

Maria Ryssdal Kraby er Phd og lege i spesialisering ved Sunnaas sykehus.