Sammenhengen mellom psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, og fysiske skader

Forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser er høy blant personer med akutt oppstått fysisk skade. En del pasienter har rus eller psykiske lidelser på skadetidspunktet, og samtidig kan skaden i seg selv gi økt risiko for krevende tilpasningsprosesser over tid og utvikling av en psykisk lidelse. I en litteraturgjennomgang fant man at 30-50% av pasienter med en ryggmargsskade var ruspåvirket på skadetidspunktet (1). Også norske studier har vist at nesten halvparten av pasientene som blir innlagt til akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus med fysiske skader, testet positivt for psykoaktive stoffer ved innleggelse (2). En annen studie fra Oslo universitetssykehus fant at en av tre pasienter med en traumatisk hjerneskade hadde en premorbid ruslidelse (3), og studier har vist at ca. 20% av pasienter med traumatisk hjerneskade hadde en premorbid angst eller depressiv lidelse (4,6). Personer utsatt for alvorlig fysisk skade har altså en økt risiko for å ha psykiske lidelser/ruslidelser på skadetidspunktet.

Forekomst av psykiske lidelser, inkludert ruslidelser etter skade 

Alvorlig fysisk skade er også i seg selv en risikofaktor for utvikling av psykiske lidelse. Et stort antall studier indikerer at angst og affektive lidelser sammen med ruslidelser, er særlig vanlig etter alvorlige skader og hjerneskader. I hjerneskadepopulasjonen fant man at 31-40% hadde en affektiv lidelse, inkludert depresjon, 28-44% hadde en angstlidelse, og 7 % hadde en ruslidelse ett år etter skade (4,5). Studier av de som ble fysisk skadd og sykehusinnlagt etter terrorhendelsene i Oslo 22. juli 2011 viste at nær halvparten av disse, som hadde fått sin skade under særs krevende forhold psykisk, hadde kliniske nivå av symptomer på angst og depresjon etter skade (7). Litteraturen viser at risikoen for utvikling av psykiske lidelser er særlig forhøyet for pasienter med premorbid psykisk lidelse (4,5,6).

Det første året etter en skade er en særlig sårbar periode for utvikling av psykiske lidelser etter skade, men også i årene etter kan psykiske lidelser oppstå. Det har for eksempel blitt funnet at mens en fjerdedel opplever en angst eller affektiv lidelse i løpet av de første tre årene etter en alvorlig skade, så vil en tredjedel av disse utvikle den psykiske tilstanden etter det første året (8). På tross av en utbredt antagelse om at alvorlighetsgraden av skade påvirker psykisk symptomtrykk etter skade, har gjentatte studier tvert imot vist at alvorlighetsgrad av skade ikke er en potent prediktor for utvikling av psykiske helseproblemer (9, 10, 11, 12). Derimot er langtidskonsekvensene av skaden i form av fysisk funksjonstap og kronisk smerte identifisert som sentrale drivere for emosjonelt stress (11, 13). 

Beskyttende faktorer

Det er likevel viktig å huske på at majoriteten av personer som blir utsatt for en traumatisk hendelse, inkludert somatisk skade eller sykdom, ikke utvikler behandlingstrengende emosjonelle problemer. Mennesker har en iboende naturlig omstillingsevne, og fokus på mestring og resiliens er sentralt i rehabilitering etter fysiske skader. Resiliens relaterer seg til individets evne til å beholde stabile ikke-kliniske nivåer av psykologisk funksjon i møte med motgang. Det vektlegges at resiliens ikke bare er et personlighetstrekk eller fravær av psykiatri, men et dynamisk fenomen som reflekterer positive personlige, psykososiale og kontekstuelle faktorer. Faktorer som optimisme, personlighet, mestringsstrategier, resiliens og tilgang på psykososiale støtte er positivt relatert til emosjonelt utkomme etter skade (14,15).

Referanser

1) Tetrault M, Courtois F. Use of psychoactive substances in persons with spinal cord injury: a literature review. Ann Phys Rehabil Med. 2014;57(9-10):684-95.

2) Bogstrand ST, Normann PT, Rossow I, Larsen M, Morland J, Ekeberg O. Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. Drug Alcohol Depend. 2011;117(2-3):132-8.

3) Andelic N, Jerstad T, Sigurdardottir S, Schanke AK, Sandvik L, Roe C. Effects of acute substance use and pre-injury substance abuse on traumatic brain injury severity in adults admitted to a trauma centre. J Trauma Manag Outcomes. 2010;4:6.

4) Alway Y, Gould KR, Johnston L, McKenzie D, Ponsford J. A prospective examination of Axis I psychiatric disorders in the first 5 years following moderate to severe traumatic brain injury. Psychol Med. 2016;46(6):1331-41.

5) Gould KR, Ponsford JL, Johnston L, Schonberger M. Relationship between psychiatric disorders and 1-year psychosocial outcome following traumatic brain injury. J Head Trauma Rehabil. 2011;26(1):79-89.

6) Gould KR, Ponsford JL, Johnston L, Schonberger M. The nature, frequency and course of psychiatric disorders in the first year after traumatic brain injury: a prospective study. Psychol Med. 2011;41(10):2099-109.

7) Lovstad M, Manum G, Wisloff-Aase K, Hafstad GS, Raeder J, Larsen I, et al. Persons injured in the 2011 terror attacks in Norway - Relationship between post-traumatic stress symptoms, emotional distress, fatigue, sleep, and pain outcomes, and medical and psychosocial factors. Disabil Rehabil. 2020;42(22):3126-34.

8) Holmes AC, O'Donnell ML, Williamson O, Hogg M, Arnold C. Persistent disability is a risk factor for late-onset mental disorder after serious injury. Aust N Z J Psychiatry. 2014;48(12):1143-9.

9) Boals A, Trost Z, Rainey E, Foreman ML, Warren AM. Severity of traumatic injuries predicting psychological outcomes: A surprising lack of empirical evidence. Journal of Anxiety Disorders. 2017:1-6.

10) Zatzick DF, Kang SM, Muller HG, Russo JE, Rivara FP, Katon W, et al. Predicting posttraumatic distress in hospitalized trauma survivors with acute injuries. Am J Psychiatry. 2002;159(6):941-6.

11) Soumoff AA, Clark NG, Spinks EA, Kemezis PA, Raiciulescu S, Driscoll MY, et al. Somatic Symptom Severity, Not Injury Severity, Predicts Probable Posttraumatic Stress Disorder and Major Depressive Disorder in Wounded Service Members. J Trauma Stress. 2021.

12) Skogstad L, Toien K, Hem E, Ranhoff AH, Sandvik L, Ekeberg O. Psychological distress after physical injury: a one-year follow-up study of conscious hospitalised patients. Injury. 2014;45(1):289-98.

13) Schweininger S, Forbes D, Creamer M, McFarlane AC, Silove D, Bryant RA, et al. The temporal relationship between mental health and disability after injury. Depress Anxiety. 2015;32(1):64-71.

14) Bonanno GA. Uses and abuses of the resilience construct: loss, trauma, and health-related adversities. Soc Sci Med. 2012;74(5):753-6.

15) Quale AJ, Schanke AK. Resilience in the face of coping with a severe physical injury: a study of trajectories of adjustment in a rehabilitation setting. Rehabil Psychol. 2010;55(1):12-22.

 

Solveig Lægreid Hauger er psykologspesialist i klinisk nevropsykologi og Phd. Arbeider ved Sunnaas sykehus og som førsteamanuensis II ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Anja Schanke Sundet er psykologspesialist, klinisk voksen og arbeider ved Sunnaas sykehus.