Bakgrunn

Medikamenter har begrenset effekt i gruppen «langvarige smerter». Ikke-medikamentelle tiltak er viktige og kognitiv atferdsterapi (KAT) kan være nyttig behandling for pasientgruppen. Metoden er tidkrevende og lite brukt i sin helhet i allmennpraksis og fysikalsk medisin. Elementer fra KAT og beslektede behandlingsformer er allikevel nyttig i kommunikasjon med og behandling av pasienter med langvarige smerteplager. Elementer fra KAT kan brukes i korte møter med pasienten sammen med andre samtale- og behandlingsformer som motiverende intervju (MI), Acceptance and Commitment Therapy (ACT) og 4 gode vaner. 

Kunnskapsgrunnlag

Det er evidens for at medikamentelle tiltak ikke er effektive ved langvarige smertetilstander. Det er effekt av ikke-medikamentelle tiltak som KAT, ACT og MI, men effekten er beskjeden sammenlignet med tiltak som trening, psykoedukasjon, biofeedback etc. Sammenlignet med ingen behandling/venteliste har alle nevnte ikke-medikamentelle behandlingsformer noe effekt, men da målt like etter behandling. Effekten over tid er usikker. 

Anbefalt litteratur

Beck, J.S. Cognitive behavior therapy: Basics and beyond. 3.utg, 2020. New York, Guilford Publications.

Staff, P.H. og Nordahl, H.M. Når plager blir sykdom, 2. utg, 2012, Cappelen Damm forlag.

Fors, E.A. og Stiles, T. Smertepsykologi, 2017, Universitetsforlaget.

Referanser

1. Expect analgesic failure; pursue analgesic success. Moore A., Derry S. et al, BMJ 2013
2. Noninvasive nonpharmacological treatment for chronic pain; a systematic review, A. Skelly, R.Chous, J.R. Dettori et al 2020
3. Psychological therapies for the management of chronic pain (excluding headache) in adults. Williams ACC, Fisher E., Hearn L. and  Eccleston C., Cochrane database syst rev 2020

Hanne Langseth Næss er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og fastlege ved Loddefjord legesenter.