Pasienter med langvarige smertetilstander og sammensatte lidelser representerer en utfordring for helsevesenet, og alliansen mellom behandler og pasient er essensiell. Alliansen bygges ved at vi anerkjenner pasientens subjektive plager og viser forståelse og empati.

Hvis situasjonen er slik at det foreløpig ikke er indikasjon for videre somatisk utredning kan vi sjekke hva som er pasientens mål. Det meste i livet er ukontrollerbart, men hvordan vi forholder oss til alt som skjer bestemmer vi selv. Det er ingen som kan hindre meg eller deg, eller pasienten, å mene og gjøre akkurat som de vil. Da gjelder det å velge holdninger som er nyttige for oss, det vil si som hjelper oss å nå våre mål.

Ved kroniske smerter er pasientens mål som regel å oppleve symptomlindring. Da gjelder det å velge holdninger til smerten som kan hjelpe vedkommende å nå dette målet. Vår oppgave er å sjekke, sammen med pasienten, om han har valgt holdninger som har det ved seg at de kan lindre smerteopplevelsen eller om de har potensiale for å forverre den.

Holdninger som kan forsterke smerteopplevelsen er

• ”Jeg kan ikke bli bra før legen har funnet ut hva som egentlig feiler meg. Jeg trenger mer utredning”. Dette fører ofte til fortsatt kroppsovervåkning, noe som i seg selv virker symptomgenererende.
• ”Ingen forstår meg, de bryr seg ikke.” Dette kan føre til bitterhet og offerrolle, og da har man fått et tilleggsproblem.
• ”Hvis jeg ikke snart blir bedre vil situasjonen forverre seg og kanskje ta livet av meg”. Dette fører til grubling og bekymring som medfører angst og økt binyreaktivering, som igjen forsterker smerten.

Holdninger som kan lindre smerteopplevelsen

• ”Jeg forstår at jeg ikke har noen alvorlig, livstruende lidelse. Den er ekstremt plagsom, men ikke farlig”.
• ”Hvis jeg blir verre eller får en ny lidelse vil jeg merke det uten å følge så godt med på hva som skjer i kroppen”.
• ”Jeg vil gjøre alt som står i min makt for å opprettholde mitt maksimale aktivitetsnivå og hver dag jakte etter minst en positiv opplevelse”.
• ”Jeg aksepterer at døden er prinsipielt ukontrollerbar, men livet kan jeg til en viss grad ta kontroll på”.

Det er nyttig å få pasienten til å reflektere over sin måte å håndtere symptomene på, i en ikke-dømmende men gjerne konfronterende samtale. Det er nyttig å bli bevisstgjort. Vi har alle en kapasitet til å akseptere høyst irrasjonelle og unyttige holdninger, som inne i våre hoder kan virke troverdige og sanne. Hvis alliansen er god kan man konfrontere motsigende utsagn pasienten kommer med, aggressive utbrudd rettet mot deg som fagperson eller om pasienten i hverdagen oppfører seg på en måte som ikke passer med målsettingen som dere er blitt enige om.

Forslag til videre lesning

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Av Torkil Berge, Lars Dehli og Elin Fjerstad. Aschehoug Forlag

Ingvard Wilhelmsen er professor emeritus ved hypokonderklinikken,  medisinsk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen.