Armproteser og grepsforbedringer brukes av personer med ervervet armamputasjon eller armdysmeli for å bedre funksjon og/eller utseende. De fleste armamputerte gjennom eller ovenfor håndleddet bruker protese; 80,8% på lang sikt, kun 4,5% har aldri brukt protese (1). Færre med armdysmeli bruker protese; 67,5% på lang sikt, 9% har aldri brukt protese (2).

Det er fire hovedtyper armproteser:

• Kosmetiske proteser har enderedskap i form av hånd med standard eller individuell kosmetikk. Disse protesene har ikke aktiv grepsfunksjon, men kan brukes aktivt som støtte og mothold. 
• Elektriske/myoelektriske proteser har aktiv grepsfunksjon som styres av elektroder eller forskjellige typer brytere. Enderedskapen kan være krok og/eller hånd. 
• Konvensjonelle (kroppsstyrte / mekaniske) proteser har aktiv grepsfunksjon som styres av kroppsbevegelser via seletøy og wire. Enderedskapen kan være krok og/eller hånd. 
• Grepsforbedringsproteser brukes til spesifikke aktiviteter, for eksempel sykling, skistav, fiskestang og spillkonsoller.

Pasientene velger de(n) protesetypen(e) som best møter deres behov. Flere typer proteser til bruk i ulike aktiviteter er vanlig og anbefalt for best mulig funksjon. Protesetilpasning hos barn tar utgangspunkt i barnets vekst, utvikling og modenhet. Tilvenningsprotese / krabbeprotese kan tilpasses fra 3-6 måneders alder, mens myoelektrisk protese kan vurderes fra 2-3 års alder. I tillegg er det vanlig med ulike grepsforbedringsproteser. 

Elektriske proteser kan styres på ulike måter. Det vanligste er styring via to myoelektriske elektroder i protesehylsa. Et alternativ dersom dette ikke fungerer godt, er brytere enten i protesehylsa eller i seletøyet, for de pasientene som har dette. I begge tilfeller må pasienten lære seg å aktivere elektrodene eller bryterne riktig for å styre protesen. Ved bruk av mønstergjenkjenning er det styringssystemet som via et mer omfattende sett med elektroder lærer seg pasientens muskelaktiveringsmønster for ulike bevegelser. Dette gir mer intuitiv kontroll av protesen. Mønstergjenkjenning ble tatt i bruk i Norge i 2019, og har foreløpig et begrenset antall brukere.

Systematisk og individuelt tilpasset protesetrening er viktig for å sikre at pasienten nyttiggjør seg protesen(e) best mulig. Treningen bør foregå tverrfaglig, i de regionale dysmeli- og armamputasjonsteamenes regi, med veiledning til lokal fysio- eller ergoterapeut. 

Avanserte myoelektriske armproteser (multiartikulerende hender) har vært på markedet i Norge siden 2006. De gir bedre finmotorisk funksjon enn de «vanlige» elektriske protesehendene, men har begrensninger bla når det gjelder driftssikkerhet og kontroll. Tilgjengeligheten er dessuten begrenset pga. høy pris. En nasjonal prosedyre utarbeidet av dysmeli- og armamputasjonsteamene sikrer at pasienter med ønske om denne protesetypen utredes likt og i tråd med NAVs regelverk. 

Se også sammendraget «Armamputasjon og armdysmeli».

Forslag til videre lesning

• Kunnskapsbasert faglig retningslinje for rehabilitering etter ervervet overekstremitetsamputasjon i Norge, kapittel 5: Proteserehabilitering: https://app.magicapp.org/#/guideline/Jn3zaL/section/jXMpxL 
• Norske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt (en type dysmeli), kapittel 8: Proteser og grepsforbedringer: https://app.magicapp.org/#/guideline/jXxeBj/section/j9O1Rn
• Helsenorge; tekst om armproteser og grepsforbedringer: https://sykehuset-innlandet.no/behandlinger/amputasjon-av-armhandfinger-rehabilitering#les-mer-om-amputasjon-av-armhandfinger---proteser-og-grepsforbedringer 
• Brosjyren «Bruk av armprotese» utarbeidet av Nasjonalt fagnettverk for dysmeli: https://www.sunnaas.no/seksjon/trs/Documents/ULL-Dysmeli-130617.pdf 
• Boken “Bionic Limb Reconstruction”, Editors Oskar C Aszmann & Dario Farina, 2021. DOI:  10.1007/978-3-030-60746-3_12 

Referanser

1. Østlie K, Lesjø IM, Franklin RJ, Garfelt B, Skjeldal OH, Magnus P. Prosthesis rejection in acquired major upper-limb amputees: a population-based survey. Disabil Rehabil Assist Technol 2012 Jul;7(4):294-303. Epub 2011 Nov 23.
2. Johansen H, Østlie K, Andersen LØ, Rand-Hendriksen S. Adults with congenital limb deficiency in Norway: demographic and clinical features, pain and the use of health care and welfare services. A cross-sectional study. Disabil Rehabil 2015 Nov;37(22):2076-82. Epub 2015 13 Jan.

Kristin Østlie er ph.d. og avdelingsoverlege ved Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF.