Kognitiv svikt er en stor risikofaktor i trafikken. I kapittel 6 i Førerkortveilederen fra Helsedirektoratet, §15 om kognitiv svikt, er det presisert at legen må vurdere om det kan foreligge svikt ved en rekke fysiske sykdommer som potensielt kan påvirke kjøreevnen. 

Kognitive vansker er ofte omtalt som «usynlige» plager, og kan være vanskelig å detektere. Apraksi og neglekt er klart uforenlig med førerrett. Videre listes opp en rekke andre ferdigheter som er gjenstand for vurdering. Disse er rom-retningssans, psykomotorisk tempo, hukommelse, dømmekraft, impulskontroll, eksekutiv funksjon (planlegging og gjennomføring), innsikt, trettbarhet, panikk/stressreaksjon, irritabilitet/aggressivitet og utagerende atferd. Flere steder benyttes ergoterapeuter som et ledd i førerkortvurderinger, men det er kun leger, psykologer og optikere som har selvstendig meldeplikt (Helsedirektoratet, 2014).

Det finnes tester og anbefalinger, men de har flere feilkilder. Kvaliteten på forskningen som er gjort på å forutsi risiko i trafikken med disse screeningene har generelt store svakheter. Det er også problematisk å bruke forskning på en pasientgruppe til å si noe om risiko hos en annen gruppe. Man må derfor kjenne litteraturen godt.

I Norge er Mini Mental State Examination (MMSE), klokketesten og Trail making test A og B ofte benyttet som en «screeningpakke» av for eksempel fastleger og ergoterapeuter. Disse testene er lett tilgjengelig og forholdsvis enkle å administrere. Å tolke dem er imidlertid noe vanskeligere og de har flere feilkilder. En utfordring med disse screeningtestene er at de ikke nødvendigvis fanger opp vansker relevant for trafikken (spesifisitet), og heller ikke fanger opp alle som er trafikkfarlige (sensitivitet). Screeningtester har kun tilstrekkelig sensitivitet på de aller dårligste, og fanger ikke opp for eksempel nedsatt sykdomsinnsikt, reaksjonsevne eller eksekutive vansker som planlegging, impulsivitet eller mental fleksibilitet (Smedslund et. al., 2015), som er relevant for bilkjøring. Det er derfor vanskelig å skulle forutsi risiko ved hjelp av en rask og standardisert kognitiv undersøkelse. 

Det finnes andre tester med høyere grad av sensitivitet og spesifisitet, men flere av disse er kun til salgs for lisensierte psykologer. Et eksempel på en slik test er Sunnaas Driving Test of Visual Attention and Reaction Time (SDTVART). Derfor står det også i nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering etter hjerneslag at «Førerkortsøkere i førerkortgruppe 2 og 3 skal ved mistanke om kognitiv svikt henvises til en kognitiv vurdering, fortrinnsvis hos nevropsykolog ...». Er man i tvil kan det derfor være hensiktsmessig å henvise til en slik vurdering hos en relevant spesialist. 

For øvrig må det nevnes at mange oppfatter en praktisk kjøreprøve som «gullstandarden». Praktisk kjøreprøve har stor overflatevaliditet (face validity), men flere studier viser at den har liten prediktiv verdi for faktiske ulykker i trafikken. Det finnes strukturerte observasjonsmetoder til bruk i praktisk kjøreprøve. Imidlertid har det allikevel begrenset validitet fordi ulike observasjonsprotokoller fanger opp ulike ting, og observatørens bakgrunn og kompetanse påvirker også hva man fanger opp av potensiell trafikkfarlig atferd (Smedslund et. al., 2015). Samlet kan man derfor si at førerkortvurderinger er en kompleks oppgave som avhenger av mange faktorer og man kan ikke predikere kjøreatferd og risiko med 100% treffsikkerhet, men tverrfaglige utredninger med relevante undersøkelser gjort av relevant spesialist gir høyere presisjon. 

Fordypningsstoff

• Akinwuntan, A. E., DeWeerdt, W., Feys, H., Baten, G., Arno, P., & Kiekens, C. (2003). Reliability of a road test after stroke. Archives of physical medicine and rehabilitation, 84(12), 1792-1796. 
• Helsedirektoratet (2014). Veileder ved behandling av førerkortsaker. Oslo. 
• Helsedirektoratet. Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort m.v. -2010. https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-rogaland/dokument-fmro/helse-og-sosial/skjema-og-malar/forarkort-veileder_is-1437.pdf
• Helsedirektoratet (2010). Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag
• Hunt, L. A., Murphy, C. F., Carr, D., Duchek, J. M., Buckles, V., & Morris, J. C. (1997). Reliability of the Washington University Road Test: A performance-based assessment for drivers with dementia of the Alzheimer type. Archives of neurology, 54(6), 707-712. 
• Mazer, B. L., Korner-Bitensky, N. A., & Sofer, S. (1998). Predicting ability to drive after stroke. Archives of physical medicine and rehabilitation, 79(7), 743-750. 
• Odenheimer, G. L., Beaudet, M., Jette, A. M., Albert, M. S., Grande, L., & Minaker, K. L. (1994). Performance-based driving evaluation of the elderly driver: safety, reliability, and validity. Journal of gerontology, 49(4), M153-M159. 
• Smedslund, G., Giske, L., Fleitscher, H., & Brurberg, K. G. (2015). Screeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring. Rapport fra Kunnskapssenteret. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/rapport_2015_21_kognitiv_test_bilkjoring.pdf
• Schanke AK, Johansen HJ, Strobel C, Follesø K, Høstmælingen A. Norsk Psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker. Regelverk, evidens og praksis. 2012. https://psykologforening.fra1.digitaloceanspaces.com/Fag-og-politikk/F%C3%B8rerkortveilederNorskpsykologforening2017-2.pdf

Catrine Lassen Lykkedrang er spesialist i nevropsykologi og arbeider ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Sørlandet sykehus HF.