Hjelpemidler er et av flere mulige tiltak i et rehabiliteringslandskap for å nå et viktig mål for en pasient, men et hjelpemiddel kan også være et feilslått tiltak. Det finnes en rekke leverandører og modeller av hjelpemidler. Man må være klar over at mange hjelpemidler verken tas i bruk eller fungerer som ønsket.

Målsetting og funksjonsvurdering

Målsetting. Det er helt sentralt å ha klart for seg hva som er pasientens mål. Er dette pasientens eget mål? Eller er det andres mål? Ligger det realisme i ønsker og håp om en bedret funksjon?

Funksjonsvurdering. Det er hensiktsmessig med en ICF-basert vurdering som gjøres av lege, rehabiliteringsteam og andre samarbeidspartnere.

• Helsetilstand: Sykdom, komorbiditet, medisiner, prognose. Det bør være en viss horisont mht. prognose, i og med at det kan ta tid å få på plass og trene inn et hjelpemiddel i praktisk hverdag. Sykdom og medisiner kan påvirke kognisjon, som igjen kan vanskeliggjøre bruk av hjelpemidler.
• Kroppsfunksjon: Elementer som atrofi, ødem, sår og hudkvalitet, deformiteter, feilstillinger, ROM, kraft, tonusendringer (dystoni, spastistiet, motorisk styring/feilfyring), sensibilitet, smerte (smerteanalyse), kognisjon og språk er viktige elementer i en kartlegging.
• Aktiviteter og deltagelse: Kartlegge funksjon forflytning, stå, gå, hinke etc. Ambulant vurdering i kjente situasjoner kan være svært nyttige. Forskjellen kan være stor mellom vurdering av sliten pasient i ukjente omgivelser og en uthvilt pasient i kjente omgivelser.
• Individ: Viktige forhold som samarbeidsevne, mulighet for innlæring, pasientens ønske og motivasjon for å bruke og trene med et hjelpemiddel bør kartlegges.
• Omgivelser: Samarbeidspartnere er viktige. Ofte trengs noe assistanse for å bruke et hjelpemiddel, og dersom ikke nødvendig infrastruktur er på plass kan bruken bli vanskelig. Lokale samarbeidspartnere (f.eks. i en bolig, lokal fysioterapeut, ortopediingeniør mm) er viktige også ved evt. evaluering av tiltaket.

Funksjonsvurderingen bør kunne danne utgangspunkt for å vurdere effekten av tiltak på et senere tidspunkt (1).

Vurdering. Når målsettingen er klar og funksjonsvurdering gjort vurderes rehabiliteringspotensialet og hvilke sentrale tiltak som er nødvendige?

Hjelpemidler kontra funksjonstrening

• Som regel gjøres tiltak som informasjon, behandling og trening først.
• Kan tilpasning av et hjelpemiddel bidra til å oppnå pasientens mål? Er det realisme knyttet til bruk av hjelpemidlet? Er det mulig å få til en bruk av hjelpemidlet i hverdagen som gjør at pasienten oppnår ønsket mål?
• Tilpasning og bruk at et hjelpemiddel må øves med og integreres i hverdag og trening (2). Prinsipper som at treningen oppleves meningsfull, lystbetont, at treningen er integrert i hverdagsaktiviteter og er mulig å få til jevnlig er viktige. Hjelpemidler kan være sentrale i mål om økt deltagelse i ADL (3), økt evne til forflytning (4, 5), økt deltagelse i samfunnet (6) og kan også være viktige komplikasjonsforebyggende tiltak. Hjelpemidler som understøtter ståfunksjonen kan eksempelvis gi bedre lungefunksjon og hindre lungekomplikasjoner.
• Mange hjelpemidler blir aldri tatt i bruk som ønsket. Helt opp mot 70% av ankelortoser er rapportert å bli minimalt brukt (7). Det er viktig at det er god service og oppfølging på et hjelpemiddel mht. ubehag, sårdannelse og at pasienten klarer å bruke det med minst mulig behov for assistanse. Det er mulig og noen ganger viktig å gå veien om utprøvning av hjelpemidlet.
• Tilpasninger av hjelpemidler ved funksjonelle lammelser kan bidra til redusert funksjon for pasienten.

Samarbeid med ortopediingeniør og hjelpemiddelsentral

Hjelpemidler er knyttet til samarbeidspartnere som hjelpemiddelsentral og ortopediingeniører som innehar en kjernekompetanse knyttet til hjelpemidler. Det foregår en stor fagutvikling (produktutvikling, teknologiske fremskritt, materialvalg og funksjonalitet) knyttet til hjelpemidler. Det foregår også en betydelig markedsføring. Det er lett å gå seg vill.

I fagmiljøer hvor hjelpemidler hyppig benyttes/ forordnes er det viktig med gode og tydelige relasjoner til disse fagmiljøene/samarbeidspartnerne. Bruk disse! Diskuter! Spør! Legg opp til og delta i fellesvurderinger!

Aktuelle bøker og nettsteder

• Bøker
  • «Atlas of Orthoses and Assistive Devices», 2017, Webster/ Murphy (5. Edition).
  • Lærebok i Rehabilitering, Wekre, Vardeberg, Skogan. 2004.
  • Introduktion till neurologisk rehabilitering. Richard Levi og Per Ertzgaard, 2019
• Nettsteder
  • ICF, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse.
  • Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering hjerneslag. Pasienter med dropfot etter hjerneslag bør vurderes for ankel-fot-ortoser. Funksjonell elektrisk stimulering kan forsøkes ved redusert gangfunksjon.

Referanser

1. Boes MK, Bollaert RE, Kesler RM, Learmonth YC, Islam M, Petrucci MN, et al. Six-Minute Walk Test Performance in Persons With Multiple Sclerosis While Using Passive or Powered Ankle-Foot Orthoses. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2018;99(3):484-90.
2. DeMeyer L, Brown M, Adams A. Effectiveness of a night positioning programme on ankle range of motion in patients after hemiparesis: a prospective randomized controlled pilot study. Journal of rehabilitation medicine. 2015;47(9):873-7.
3. Peters HT, Page SJ, Persch A. Giving Them a Hand: Wearing a Myoelectric Elbow-Wrist-Hand Orthosis Reduces Upper Extremity Impairment in Chronic Stroke. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2017;98(9):1821-7.
4. Liu XC, Embrey D, Tassone C, Zvara K, Brandsma B, Lyon R, et al. Long-Term Effects of Orthoses Use on the Changes of Foot and Ankle Joint Motions of Children With Spastic Cerebral Palsy. PM & R : the journal of injury, function, and rehabilitation. 2018;10(3):269-75.
5. Dunning K, O'Dell MW, Kluding P, McBride K. Peroneal Stimulation for Foot Drop After Stroke: A Systematic Review. Am J Phys Med Rehabil. 2015;94(8):649-64.
6. McDaid C, Fayter D, Booth A, O'Connor J, Rodriguez-Lopez R, McCaughan D, et al. Systematic review of the evidence on orthotic devices for the management of knee instability related to neuromuscular and central nervous system disorders. BMJ open. 2017;7(9):e015927.
7. Nester CJ, Graham A, Martinez-Santos A, Williams AE, McAdam J, Newton V. National profile of foot orthotic provision in the United Kingdom, part 1: practitioners and scope of practice. J Foot Ankle Res. 2017;10:35.

Ottar Berg er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på sykehuset Telemark.