Den rettsoppnevnte sakkyndige er oppnevnt av retten og forholder seg kun til retten som også er ansvarlig for honoraret. Oppdrag som sakkyndig vitne er oppnevnt av en part som også er ansvarlig for honoraret.

Den sakkyndiges oppgave

• I domstolen kan det oppnevnes medisinsk sakkyndig dersom det er nødvendig for å få et faktisk avgjørelsesgrunnlag
• En medisinsk sakkyndiges oppgave er altså å gi saksbehandler, advokat og dommer en riktig forståelse av faktum

Prosessen før rettsmøtet for den rettsoppnevnte

• Retten vurderer at det er behov for medisinsk sakkyndighet og forespør en spesialist
• Spesialisten må vurdere egen kompetanse, habilitet og kapasitet
• Spesialisten blir oppnevnt og må lese sakens dokumenter, sette seg inn i mandatet og spesielt forstå hva som er sakens tvistetema
• Vær spesielt nøye med funksjonsbeskrivelse, dersom saken dreier seg om økonomisk tap (tapt arbeidsfortjeneste)
• Spesialisten undersøker skadelidte og vurderer behov for tilleggsundersøkelser
• Spesialisten utarbeider skriftlig forhåndserklæring der mandatet besvares og der det er fokus på sakens tvisttema
• Erklæringen sendes retten

Rettsmøtet

1. Saksøkers innledningsforedrag
2. Saksøktes innledningsforedrag
3. Skadelidtes forklaring
4. Vitneavhør
5. Pårørende
6. Sakkyndige vitner (helsep., ingeniører)
7. Den rettsoppnevntes redegjørelse
8. Spørsmål til den sakkyndige
9. Saksøkers prosedyre
10. Saksøktes prosedyre

Den rettsoppnevnte sakkyndige i retten

• Tilstedeværelse i 1 – 3 dager (full tilstedeværelse kan være en fordel men går ut over egen tid)
• Kan stille spørsmål til partene og vitner
• Ingen direkte kontakt til partene
• Redegjørelse i retten:
• 30 – 60 min
• Begynn med presentasjon av egne kvalifikasjoner for oppdraget
• Fokuser på sakens tvisttema, f.eks. årsakssammenheng eller medisinsk invaliditet
• Vurder om konklusjonen i forhåndserklæringen skal opprettholdes
• Opptre behersket, tilbakelent og analytisk
• Fremstå nøytral
• Ikke «angrip» kolleger/sakkyndige vitner
• Aksepter at dine vurderinger blir satt på prøve
• Vær forberedt at retten vil avkreve dine svar selv om du er usikker
• Ikke svar på mer enn du kan

Sakkyndige vitneoppdrag

• Engasjement for en part
• Evt. spesialist som tidligere har skrevet spesialisterklæring
• Evt. ny spesialist
• Kan være til stede under hele rettsmøtet
• Kan tillates å stille spørsmål i retten
• Salær dekkes av den part som fører vitnet
• Evt. skriftlig forhåndserklæring til den som engasjerer og som oversendes retten og den andre part før rettsmøtet

Utfordringer med sakkyndighet

• Stor variasjon mellom ulike sakkyndiges konklusjoner innen samme skadetilfeller
• Tvil om sakkyndiges upartiskhet og holdninger
• Tvil om kompetanse og grundighet
• Stigmatisering som enten henholdsvis skadelidt- eller skadevoldervennlig
• Både skadelidte og skadevoldersiden har prefererte spesialister
• Bruk av sakkyndige i rettssaker er omdiskutert

Referanser og videre lesning

1. Advokatforeningen. Retningslinjer for sakkyndighetsarbeid i domstolene [internett].
2. Befring AK. Domstolens bruk av leger som sakkyndige. Tidsskr Nor Lægeforen 2004:124: 1413-4.
3. Kinge E, Glott T, Skjeldal OH. Manglende kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid. Tidsskr Nor Legeforen 2020:140. Tilgjengelig her.
4. Øygard Haavardshold AT.Lege i domstolen. Vitne eller sakkyndig [internett]. Overlegen Digital 2023:1.

Einar Kinge er spesialist i nevrologi ved Sandvika Nevrosenter.