Hva er en spesialisterklæring?

En erklæring fra en medisinsk spesialist for å vurdere årsaksforhold, omfang, behov for medisiner og hjelpemidler, varighet, samt medisinsk og ervervsmessig uførhet etter en ulykke eller sykdom.

Oppdragsgiver

Det kan være ulike oppdragsgivere:

• NAV
• Forsikringsselskap
• Advokat
• Advokat + forsikringsselskap
• Retten (Tingrett/Lagmannsrett/Høyesterett)
• Pasienten selv (forsiktig ?)

Uavhengighet

En spesialisterklæring skal utarbeides av en person som ikke står i noe forhold til partene som er så nært at man må anses som inhabil.

Mandat

Det er mest vanlig å bruke Mandat for medisinsk sakkyndige ved forsikringsoppgjør etter ulykke (NOU 2000: 23)(Røsæg-utvalget).

Grunnlaget for erklæringen

Det må presiseres hvilke opplysninger og dokumentasjon erklæringen bygger på: “Erklæringen er utarbeidet på grunnlag av sakens dokumentasjon samt personlig samtale og undersøkelse av NN den xx.yy.zzzz. Følgende dokumentasjon foreligger: (liste, evt. med henvisning)”

Vurdering

Erklæringen skal etter Røsæg-mandatet avsluttes med en vurdering av følgende punkter:

1. Foreligger det en skaderelatert årsakssammenheng mellom aktuelle ulykke og nåværende helsetilstand (sannsynlighet større eller mindre enn 50 %)? Vurdering av en mulig årsakssammenheng bygger på fire vilkår som bør diskuteres:
   1. Har aktuelle hendelse potensial til å forårsake en skade (skadeevne)?
   2. Foreligger adekvate debut- eller akuttsymptomer?
   3. Foreligger brosymptomer (sammenhengende plager fra ulykken til i dag)?
   4. Kan det være andre årsaker til nåværende helseplager? Har det vært et forventet forløp etter en (biologisk) forklaringsmodell?
2. Vurdering av medisinsk invaliditet gjøres etter:
   1. Forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21. april 1997.
   2. Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell,  Rikstrygdeverket juni 2000.
3. Funksjonsvurdering

Det bes om en medisinsk begrunnet vurdering av hvilke gjøremål skadelidte som følge av skaden er hemmet i eller forhindret fra å utføre når det gjelder arbeidsliv, fritidsaktiviteter, husarbeid og arbeid med egen bolig.

Det bes ikke om en fastsetting av yrkesmessig eller ervervsmessig uførhet i prosent, men de medisinske premissene for å fastsette disse prosentene skal fremgå av funksjonsvurderingen.

4. Særlige behov

Dersom skadelidte kan ha nytte av behandling eller hjelp til å forbedre, lindre eller opprettholde sin helsemessige situasjon, bes det om en redegjørelse for type, omfang og varighet. Behandlingen eller hjelpens nytte og verdi for skadelidte på kort og lang sikt bes beskrevet.

Sammendrag

Et sammendrag er ønskelig da det bedrer lesbarheten for oppdragsgiver. Eksempel: “NN var utsatt for trafikkulykke 04.04.10. Det er mest sannsynlig (mer enn 50 %) årsakssammenheng mellom denne ulykken og hans nåværende helseplager. Den skadebetingede og sannsynlige varige medisinske invaliditet er etter min vurdering 15 %. På grunn av aktuelle helseplager er han ikke i stand til å greie sin tidligere jobb, og anbefales attføring til lettere arbeid, mest realistisk deltid. Han er avhengig av noe hjelp til tyngre arbeid relatert til hus og eiendom. Han har behov for medikamenter omtrent tilsvarende nåværende forbruk. Han anbefales vesentlig egenaktivitet, men kan ha behov for noe veiledet trening/ fysioterapi, inntil én serie à 12 behandlinger årlig”.

Referanser

1. Forskrift om menerstatning ved yrkesskade - Lovdata
2. Vedlegg 2 til folketrygdelovens kapittel 13: Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell av 21.4.1997 - Lovdata
3. Forskrift om menerstatning ved pasientskader - Lovdata (OBS – ny fra 15.03.21)