Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder
Ultralyd i fysikalsk medisin og rehabilitering
Ultralyd skulder
Sist faglig oppdatert: 17.01.2024
Ulrich Schattel
Bakgrunn
Probens frekvens bør være minst 10 MHz. Det kan være behov for lavere frekvens for de posteriore deler av skulderen.
Det anbefales at pasienten plasseres sittende på en dreibar stol og at både pasienten og undersøkerens stol kan reguleres i høyden. Eventuelt kan også undersøker reise seg ved behov. Dette oppsettet gir et fleksibelt utgangspunkt for ultralydundersøkelsen. (1)
Markøren på proben tilsvarer vanligvis venstre del av skjermbildet, men dette kan også reverseres (test med fingeren på din egen probe før du begynner). Når det gjelder orientering av proben er det ulike tradisjoner og konvensjoner. Blant radiologer framstilles ultralydbilder oftest tilsvarende konvensjonen på CT. I transversalplan vil bildet da fremstilles som om undersøker står ved fotenden og ser mot hodeenden på en pasient i ryggliggende (venstre i bildet er da pasientens høyre og vis-versa). Ultralydundersøkelsen er imidlertid en dynamisk undersøkelse hvor det viktigste er at du selv kan tolke bildene riktig.
Alle bildene nedenfor er av høyre skulder. I tråd med konvensjon beskrevet ovenfor er markøren på proben rettet lateralt og kranialt for undersøkelse av anterolaterale region og medialt og kranialt for undersøkelse av posteriore regioner av skulderen.
Posisjon 1: Biceps
Hånden plasseres på låret med håndflaten opp.
Proben holdes først transversalt, så longitudinelt. Proben beveges opp og ned (til den muskulotendinøse overgangen) i begge posisjoner.
- Medialt for bicepssenen visualiseres tuberculum minus med pyramideform.
- Lateralt for bicepssenen visualiseres tuberculum majus.
Dynamisk undersøkelse: Armen utad- og innadroteres for å se etter eventuell dislokasjon av bicepssenen.
Anisotropi: Det er viktig å korrigere anisotropi ved å vinkle proben og med et asymmetrisk trykk på de distale aspektene av proben i den longitudinelle posisjonen.
Posisjon 2: Subscapularis
Armen utadroteres fra posisjon 1.
Proben holdes først transversalt, så longitudinelt. Proben beveges kranielt mot kaudalt og medialt mot lateralt.
- I transversal posisjon sees subscapularis i dens longitudinelle akse.
- I longitudinell posisjon sees subscapularis i dens transversale akse.
Når armen utadroteres er det også viktig å observere om bicepssenen beveger seg ut av sulcus bicipitalis (se dynamisk undersøkelse over).
Posisjon 3: AC-leddet og bursa subacromiodeltoidea
Arm og hånd som i posisjon 1.
Proben plasseres på verteks av skulderen og beveges anteriort mot posteriort (AC-leddet) og derfra lateralt over proksimale humerus forbi tuberculum majus (væske i bursa subacromiodeltoidea?)
Posisjon 4: Supraspinatus og infraspinatus
Modified Crass Posisjon:
Håndflaten plasseres mot øvre del av samme sides hofte, med albuen flektert og rettet posteriort.
Proben posisjoneres på anterolaterale skulder, den lange aksen av supraspinatussenen er orientert ca. 45 grader mellom transversal- og longitudinalplanet.
Proben beveges anteriort mot posteriort og kranialt mot kaudalt i både transversal- og longitudinalplanet.
Bursa subacromiodeltoidea visualiseres også i denne posisjonen.
Modified crass Posisjon
Crass Posisjon:
Den dorsale del av hånden plasseres over motsatt sides baklomme og beveges deretter kranielt, slik at fingrene peker mot motsatt sides skapula. Det skal ikke være noen avstand mellom albuen og den laterale thoraxveggen.
I denne posisjonen blir supraspinatus en mer anterior struktur og proben må orienteres nesten vertikalt for å visualisere den lange aksen av supraspinatussenen.
Proben beveges anteriort mot posteriort og kranialt mot kaudalt i både transversal- og longitudinalplanet.
Crass Posisjon
Posisjon 5: Dynamisk undersøkelse av supraspinatus
Hånden plasseres på låret med håndflaten opp.
Proben plasseres anterolateralt i den longitudinelle aksen av supraspinatus. Den posisjoneres slik at man kan se acromion og supraspinatussenen.
Armen abduseres passivt og bevegelsen av supraspinatus under acromion vurderes.
Posisjon 6: Infraspinatus, teres minor, posteriore recess og den spinoglenoidale notch
Hånden plasseres på låret med håndflaten opp.
Proben dorsalt på skulderen i transversalplanet og lett vinklet langs infraspinatussenen mot caput humeri. I denne posisjonen kan man visualisere den sentrale senen til infraspinatus i dens longitudinelle akse, labrum og glenoid.
Proben beveges medialt for å undersøke den spinoglenoidale notch.
Etter visualisering av den spinoglenoidale notch følger man infraspinatussenen mot festet på det midtre posteriore aspektet av tuberculum majus.
Ved å flytte proben inferiort visualieres teres minor senen. Denne ligger mer superficielt over muskelbuken sammenlignet med infraspinatussenen.
Proben plasseres transverselt over den muskelotendinøse overgangen mellom infraspinatus og teres minor og flyttes lateralt for å visualisere senene.
Armen innad- og utadroteres passivt under undersøkelsen av den spinoglenoidale notch, glenoid/labrum og infraspinatus-/teresminorsenene.
Referanser
- Musculoskeletal Ultrasound Technical Guidelines, European Society of Musculoskeletal Radiology https://essr.org/content-essr/uploads/2016/10/shoulder.pdf
- Practical musculoskeletal ultrasound, McNally 2005
- Fundamentals of the musculoskeletal ultrasound Jon A. Jacobson, 2007
- Ultrasound of the musculoskeletal system, S. Bianchi, C. Martinoli, 2007
- Eular Guidelines for Musculoskeletal Ultrasound in rheumatlogy
- ARA Practice Guideline for the performance of a shoulder ultrasound examination
Ulrich Schattel er overlege ved tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder ved St.Olavs Hospital HF.