Alkoholloven kategoriserer alkoholholdig drikk etter alkoholinnhold uavhengig av produksjonsmetode. Definisjonen av brennevin er tillagt noen rettsvirkninger, jf. bl.a. alkoholloven § 1-3, kapittel 8, 9 og 10. Begrepene alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i forskriften er innført for å gi en enklere begrepsbruk enn det lovens kategorier gir.

Begrepene alkoholfri og alkoholsvak drikk definerer de drikker som ikke faller inn under definisjonen ”alkoholholdig drikk” i alkoholloven, men som likevel er delvis regulert av loven, for eksempel i aldersgrensebestemmelsen i § 1-5.

Bestemmelsen er opphevet.

Salget eller skjenkingen skal skje på forsvarlig måte. Dette følger også av alkoholloven §§ 3-9 og 4-7 om utøvelse av bevillingen.

Bevillingshaver og styrer er ansvarlige for at salget eller skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og forskrifter. Hva angår krav til bevillingshaver, styrer og stedfortreder vises det til alkoholloven §§ 1-7b og 1-7c.

Forskriften § 2-3 omhandler aldersgrenser for den som selger eller skjenker alkoholsvak og alkoholholdig drikk.

Ifølge § 2-3 første ledd kan salg eller skjenking av alkoholsvak og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 ikke utføres av personer under 18 år. Alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke selges eller skjenkes av personer som er under 20 år.

Det er gjort unntak fra hovedregelen om aldersgrenser i følgende tilfeller:

1. Mindreårig servitør med kokk- eller servitørfagbrev kan skjenke alkoholholdig drikk, jf. § 2-3 første ledd andre punktum.
2. Enhver mindreårig kan selge drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol, for eksempel lettøl, dersom en person over 18 år har daglig tilsyn med salget, jf. § 2-3 første ledd andre punktum.
3. Mindreårige lærlinger og lærekandidater, jf. opplæringslova § 4-1, og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift kan, på visse vilkår, få adgang til å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk, jf. alkoholforskriften § 2-3 andre ledd.

For unntak nr. 3 ovenfor er det et vilkår at det må foreligge en reell opplæringssituasjon, at salget, utleveringen eller skjenkingen må være nødvendig for opplæringen, og at skjenkingen/salget må inngå som en del av en fastsatt læreplan, jf. § 2-3.

Definisjon av begrepene lærling og lærekandidat finnes i opplæringslova § 4-1. Bestemmelsen lyder: "Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve."

Lærlingenes, lærekandidatenes og elevenes adgang til å selge/skjenke gjelder bare når det er nødvendig av hensyn til opplæringen. Ordningen omfatter for eksempel ikke ren helge- og feriejobbing for elever i videregående skole.

Det må videre foreligge en reell opplæringssituasjon. Dette betyr bl.a. at den mindreårige må være under tilsyn og veiledning av en lærer eller styrer/stedfortreder i bedriften.

Det presiseres at det ikke er adgang til å ansette elever uten sammenheng med opplæringen, og at slike ansettelser etter omstendighetene kan få følger for bevillingsspørsmålet.

Uttrykket "under opplæring i bedrift" omfatter både situasjoner hvor eleven, som et ledd i opplæringen på skolen, utplasseres i bedrift og skjenking i henhold til bevilling i skolens serveringslokaler.

Det vises også til merknadene til alkoholloven § 1-5, hvor aldersgrensene omtales nærmere.

Forskriften § 2-4 omhandler aldersgrenser for hvem det er tillatt å selge, skjenke eller utlevere alkoholholdig drikk til. Ifølge alkoholloven § 1-5 kan salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvak og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 ikke skje til personer under 18 år. Alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke selges, skjenkes eller utleveres til personer som er under 20 år.

Selv om det vises frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre, kan alkoholholdig drikk heller ikke utleveres til personer som ikke selv fyller lovens vilkår for kjøp, jf. forskriften § 2-4.

For å sikre at lovens bestemmelser om aldersgrenser overholdes, har ansatte på salgs- og skjenkesteder ved tvilstilfeller rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

I henhold til forskriften § 3-1 kan salg eller utlevering av alkoholholdig drikk ikke skje til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Begrepet "åpenbart påvirket av rusmidler" skal forstås på samme måte her som i alkoholloven § 8-11.

Begrepet “åpenbart påvirket av rusmidler” omfatter påvirkning av alle typer rusmidler, ikke kun alkoholholdig drikk.

Se merknadene til alkoholloven § 8-11 for mer om begrepet «åpenbart påvirket» og Helsedirektoratets skala for grader av påvirkning.

Det er ikke anledning for personer å konsumere alkoholholdig drikk i det lokalet som salgsbevillingen omfatter. Ved salg av alkoholholdig drikk skal drikking skje utenfor salgsstedet, jf. alkoholloven § 1-4.

En salgsbevilling skal til enhver tid utøves forsvarlig, jf. alkoholloven § 3-9. Det er ikke oppstilt noe konkret forbud i alkoholloven mot at ansatte ved salgssteder konsumerer alkohol eller er påvirket av rusmidler i arbeidstiden, men i de fleste tilfeller vil det være i strid med forsvarlighetskravet. Se merknader til alkoholloven § 3-9.

På steder med salgsbevilling gitt til andre enn Vinmonopolet skal alkoholholdig drikk plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt plasseringen av den alkoholholdige drikken fremstår slik at den kan forveksles med alkoholsvak eller alkoholfri drikk.

Plassering av alkoholholdig drikk i samme kjøleskap/hyller som alkoholsvak/alkoholfri drikk som for eksempel alkoholfri øl, brus, juice og saftdrikker vil være i strid med § 3-3 dersom de alkoholholdige produktene kan forveksles med alkoholfrie eller alkoholsvake produkter.

Bestemmelsen oppstiller et forbud mot å gi salgsbevilling til to typer utsalgssteder, det vil si bensinstasjon og kiosk. I henhold til forarbeidene (Innst. O. nr. 57 (1988-1989)) er bestemmelsens formål å begrense tilgjengeligheten til alkohol, ved å begrense antall steder forbrukerne kan få tilgang til å kjøpe alkohol.

Bevillingsmyndigheten må foreta en helhetsvurdering av det enkelte utsalgssted ved behandling av bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1.

Med bensinstasjon forstås et utsalgssted som i det vesentlige selger varer som er nødvendig for drift og vedlikehold av motorkjøretøy og motorbåter. Bensin og olje er eksempler på varer som tilsier at utsalgsstedet er en bensinstasjon. At en bensinstasjons hylleareal i stor utstrekning benyttes til et utvalg dagligvarer, fritidsutstyr og annet er ikke avgjørende. Det sentrale er hvilke varer som rent faktisk omsettes. Erfaringsmessig vil ulike produkter som ikke er bil- eller båtrelaterte kunne ta forholdsvis stor plass, uten at disse nødvendigvis utgjør en vesentlig del av omsetningen.

Med kiosk forstås et utsalgssted som i det vesentligste selger kioskvarer, jf. § 3-4. Begrepet "kioskvarer” har ingen entydig definisjon, men produkttypen vil gjerne bestå av kaffe, tobakk og snus, aviser, blader og tidsskrifter, bøker, toalettartikler, hygieniske artikler, sukker- og sjokoladeprodukter, iskrem, baker- og konditorvarer, frimerker, mineralvann, frukt, suvenirer, gaveartikler o.l.

Som kiosk regnes også utsalgssteder som hovedsakelig selger typiske "pølsebod- eller gatekjøkkenvarer" som pølser, hamburgere, kebab, pommes frites eller andre liknende varer, som er beregnet for fortæring på stedet.

Hverken eksemplene på kioskvarer eller dagligvarer kan ses som uttømmende og er heller ikke til hinder for at begrepene kan omfatte andre varer.

I mange praktiske tilfeller vil et aktuelt vurderingstema være vurderingen av kiosk kontra dagligvarebutikk. Som dagligvarer regnes matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyrefor, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer m.m.

I tillegg til vurderingen av hvilke vareslag bruttoomsetningen er knyttet til må bevillingsmyndigheten foreta en helhetsvurdering av hva slags type virksomhet utsalgsstedet fremstår som.

Selv om bestemmelsen oppstiller et forbud mot å tildele salgsbevilling til kiosk og bensinstasjon er ikke dette til hinder for at slike steder kan være hente-/utleveringspunkt for alkoholholdig drikk bestilt via nettbutikker med salgsbevilling for alkohol. Slike hentepunkter kan være i egne lokaler eller skje i lokalene til andre typer virksomheter som for eksempel bensinstasjoner. Se merknadene til alkoholloven § 3-1, pkt. 3.1.3.5

Bestilling av alkoholholdig drikk må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder. Rutiner for hvordan denne informasjonen skal innhentes, benyttes og oppbevares kan inntas i bevillingshavers internkontrollsystem. Se merknader til forskriften kapittel 8 om internkontroll.

Bestemmelsen fastslår at AS Vinmonopolet kun kan ekspedere bestillinger på alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 til militære områder dersom det foreligger bestillingsbekreftelse fra områdets militære sjef.

Innehavere av bevilling for salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2, jf. alkoholloven § 3-1b annet ledd omfattes ikke av bestemmelsen. I forarbeidene til bestemmelsen (Prop. 116 L (2015-2016), punkt 6.5.3) fremgår det at kravet om tilknytning mellom tilvirkningslokaler og salgs-/skjenkelokaler medfører at salget må finne sted på produksjonsstedet og ikke kan finne sted gjennom nettbutikk eller ved bestilling og tilsending av produktet. Nettbutikk eller bestilling og tilsending av varer innebærer at det ikke lenger kan sies å være en naturlig forbindelse mellom tilvirkningssted og salgssted og kan dermed ikke sies å oppfylle kravet til tilknytning.

Bestemmelsen fastslår at AS Vinmonopolet selv har ansvar for å føre kontroll med at selskapets salg av alkoholholdig drikk til enhver tid skjer i samsvar med lov og forskrift. For forsendelsessalg har AS Vinmonopolet avtale med Posten om kontroll med utlevering av alkoholholdig drikk. Kontrollen med utlevering av varene vil være den samme uavhengig av om varene er bestilt over nettet eller på annen måte.

Utleveringen av varene må skje innenfor de åpningstider som gjelder for bevillingen, jf. alkoholloven § 3-4. Dette gjelder uavhengig av om varen utleveres i butikken, er bestilt via Vinmonopolets nettbutikk eller blir kjørt hjem til kunden på grunnlag av annen avtale.

Første ledd oppstiller et forbud mot at åpenbart påvirkede personer gis adgang til skjenkestedet.

Begrepet "åpenbart påvirket av rusmidler" skal forstås på samme måte her som i alkoholloven § 8-11.

Begrepet omfatter påvirkning av alle typer rusmidler, ikke kun alkoholholdig drikk. "Åpenbart" angir hvilken grad av beruselse/påvirkning som skal til. Se mer om «åpenbart påvirket» i merknadene til loven § 8-11 og Helsedirektoratets skala for grader av påvirkning.

Bevillingshavers aktivitetsplikt

I andre ledd pålegges bevillingshaver en aktivitetsplikt ved at stedets ansatte må sørge for at   åpenbart påvirkede personer som befinner seg inne på skjenkestedet forlater lokalet. Plikten inntrer på det tidspunktet den aktuelle personen er å betegne som åpenbart påvirket av rusmidler. Dersom en person inne på stedet oppnår en slik grad av beruselse, må bevillingshaver straks iverksette tiltak for å få fjernet denne personen.

Ved vurderingen av hvorvidt aktivitetsplikten er oppfylt, oppstår spørsmålet om hvor lang tid en åpenbart påvirket person kan befinne seg i skjenkelokalet før det er i strid med forskriften. Svaret må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, bl.a. av hvor påvirket personen er, lokalets størrelse og karakter, hvilke tiltak som blir iverksatt for å vise den aktuelle personen ut, hvordan bevillingshaver eller de ansatte har håndtert den aktuelle situasjonen, samt hvilke generelle tiltak og rutiner som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer, jf. stedets internkontrollsystem.

Bevillingshavers bistandsplikt

Bestemmelsen i § 4-1 andre ledd siste punktum bygger på prinsippet om hjelpeplikt som er nedfelt i straffeloven § 288. Bestemmelsen rammer unnlatelse av "å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for. ​ Bevillingshavers bistandsplikt inntrer når en person er ute av stand til å ta vare på seg selv. Dersom skjenkestedet har tatt konkrete steg for å oppfylle hjelpeplikten, for eksempel ringt etter taxi, politi eller ambulanse, og den åpenbart påvirkede personen av den grunn fortsatt er i lokalet, vil forskriften § 4-1 ikke være overtrådt. Det er i en slik situasjon nødvendig med kontinuerlig oppfølging og tilsyn av vedkommende.

Konsekvensene ved brudd på bistandsplikten kan være svært alvorlige. Dersom en person er i en hjelpeløs tilstand, er skadepotensialet svært høyt og kan gi alvorlige følger, av og til fatale. Bestemmelsen tydeliggjør dermed bevillingshavers ansvar for personer som skjenkes alkoholholdig drikk utover den alminnelige plikten hver enkelt borger har etter straffeloven § 287, til å hjelpe personer som er i åpenbar fare.

Bestemmelsens første ledd viser til forbudet mot å skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av alkohol eller andre rusmidler eller å skjenke på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket, jf. § 4-1 ovenfor og loven § 8-11.

Bestemmelsens annet ledd inneholder et forbud mot å skjenke alkoholholdig drikk til personer dersom det sitter en eller flere personer som er åpenbart påvirket av rusmidler sammen med disse personene. Det vil for eksempel ikke være tillatt for en ansatt å servere alkohol til personer ved et bord, dersom en av disse er åpenbart påvirket.

Bestemmelsen pålegger bevillingshaver en plikt til å sørge for at personer som ikke fyller alderskravene i alkoholloven § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester. Videre tydeliggjør bestemmelsen ansvaret til bevillingshaver å sørge for at personer som ikke oppfyller alderskravet, ikke får tak i alkohol som er skjenket andre gjester. Det vil for eksempel være en overtredelse dersom en mindreårig drikker alkohol som en annen gjest har kjøpt til vedkommende, eller dersom en mindreårig forsyner seg av andre gjesters alkohol uten deres samtykke.

Det vises til merknader til alkoholloven § 1-5, hvor aldersgrensene omtales nærmere.

Bestemmelsen pålegger bevillingshaver en plikt til å sørge for at gjestene ikke nyter medbragt alkoholholdig drikk eller tar med seg alkoholholdig drikk ut av skjenkeområdet.

Konsum av medbrakt

Gjester har ikke anledning til å nyte medbrakt alkoholholdig drikk på det området skjenkebevillingen gjelder for. Overtredelsen foreligger ved konsum. Det er således ikke en overtredelse dersom en gjest har med seg alkoholholdig drikk inn på et skjenkeområde uten at denne drikken konsumeres.

Skjenkestedet har heller ikke anledning til å skjenke ut alkoholholdig drikk som gjestene selv har medbrakt.

Av kontrollmessige grunner og for å redusere risikoen for overtredelser kan bevillingshaver selv nekte sine gjester å ta med seg alkoholdig drikk inn på skjenkeområdet.

Ta med alkoholholdig drikk ut av lokalet

Bevillingshaver kan ikke tillate og må påse at gjester ikke tar med alkoholholdig drikk som er skjenket på et skjenkested ut av det området skjenkebevillingen gjelder for, for eksempel ut på trappen eller utenfor utendørs skjenkeareal. Dette innebærer videre at et skjenkested ikke kan selge alkoholholdig drikk for konsum annet sted, for eksempel på nachspiel hjemme hos kunden.

Et skjenkested kan ha forskjellig skjenke- og åpningstid på henholdsvis uteservering og øvrige lokaler. Dersom en uteservering har kortere skjenke- og åpningstid enn lokalene for øvrig, må bevillingshaver påse at ikke gjester tar med alkoholholdig drikk ut på uteserveringen etter dette tidspunktet.

Begrepet «brennevin» skal etter bestemmelsen forstås slik at det omfatter alkoholholdig drikk i gruppe 3, dvs. drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol, jf. alkoholforskriften § 1-1.

Mengdeangivelsen er ikke til hinder for at det kan skjenkes 1 cl eller 3 cl brennevin. Etter langvarig praksis skjenkes brennevin vanligvis ublandet i mengder av 2 og 4 cl, for eksempel som en «enkel» eller «dobbel» whisky (eventuelt + blandevann).

Bestemmelsens annet punktum gir et unntak fra mengdebegrensningen når det gjelder cocktails og gir således skjenkesteder mulighet til å servere cocktaildrinker som tradisjonelt har et høyere innhold av brennevin enn det som er angitt i første setning.

Alkohollovens bestemmelser inneholder ingen nærmere definisjon av begrepet "cocktail ". Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i nasjonale og internasjonale bransjestandarder, som angir hva ulike cocktails skal inneholde. En bars egenkomponerte cocktails vil imidlertid ikke omfattes av unntaket.

Det internasjonale barforbundet International Bartenders Association (IBA) har utarbeidet en liste over internasjonalt godkjente cocktails «IBA cocktails» som fremkommer på deres nettside iba-world.com. I henhold til Helsedirektoratets praksis kan det tas utgangspunkt i denne listen ved vurderingen av hvorvidt en drink er en "cocktail" i forskriftens forstand.

Det understrekes imidlertid at all skjenking skal foregå på en forsvarlig måte, jf. alkoholloven § 4-7, og ikke til personer som er, eller må antas å bli, åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholloven § 8-11. Dette innebærer at det må foretas en kontinuerlig vurdering av beruselsesgraden og at mengden alkoholdig drikk/brennevin som skjenkes må justeres ut fra forsvarlighetsprinsippet. Servering av cocktails med høyt alkoholinnhold medfører at kravet til aktsomhet skjerpes ytterligere.

Bestemmelsens første ledd regulerer bevillingshavers plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker som er å anse som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk.

Produkter som kan regnes som naturlige alternativer til ulike typer alkoholholdig drikk, vil eksempelvis være alkoholfri og alkoholsvak vin, alkoholfritt og alkoholsvakt øl, eplemost, fruktmost, sider og ulike typer mineralvann. Det understrekes at eksemplene ikke er uttømmende og at det til enhver tid utvikles nye produkter som vil kunne være gode alternativer til alkoholholdig drikk.

Hva som vil være et naturlig alternativ til alkoholholdig drikk vil kunne variere fra skjenkested til skjenkested avhengig av stedets konsept, klientell med mer. Ett klientell vil etterspørre alkoholfri vin i stedet for vin, mens ett annet klientell vil etterspørre fruktmost eller sider i stedet for vin. Det vil derfor være det enkelte skjenkested som står nærmest til å vurdere hva som vil være et naturlig alternativ til alkoholholdig drikk for deres gjester. 

Det er ikke tilstrekkelig å kun tilby ulike typer vann, mineralvann og leskedrikker som alkoholfrie og/eller alkoholsvake alternativer. Det er imidlertid tilstrekkelig å tilby bare helt alkoholfrie eller bare alkoholsvake alternativer, for eksempel enten alkoholfritt øl eller alkoholsvakt øl.

Andre ledd pålegger bevillingshaver å oppføre alkoholfrie og alkoholsvake drikker på skjenkekart, prislister og oppslagstavler mv.

Bestemmelsen pålegger den som har bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk å føre et rimelig utvalg av halvflasker av alkoholholdig drikk, når dette er i handelen og kan skaffes fra leverandør.

Hva som anses som et «rimelig utvalg» vil variere fra skjenkested til skjenkested. Desto flere produkter stedet har å tilby desto større utvalg av halvflasker må stedet kunne tilby.

Bestemmelsen åpner for at alkoholholdig drikk kan plasseres i kjøleskap på hotellrom for selvservering (for eksempel minibar). Det må påses at alkoholholdig drikk i gruppe 3 ikke er tilgjengelig i de tidsrom drikk i denne gruppen ikke lovlig kan skjenkes.

Det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre om slik selvservering kan finne sted. Det er bare alminnelig skjenkebevilling til overnattingssteder som kan inkludere selvservering, jf. alkoholloven § 4-4. Det kreves at bevillingen spesifikt omfatter dette og at det fremgår av bevillingsvedtaket.

Bestemmelsen andre ledd tydeliggjør bevillingshavers plikt til å sørge for at overnattingsgjester som ikke oppfyller alderskravet får tilgang til alkoholholdig og alkoholsvak drikk som for eksempel er plassert i minibar.

Se merknadene til alkoholloven § 4-4 for mer om overnattingssteder, bruk av minibar og romservice.

Kapittel 5 inneholder bestemmelser om kunnskapsprøve i alkoholloven for styrer, stedfortreder og kontrollør.

Forskriften § 5-1 presiserer at styrer, stedfortreder og kontrollør må bestå en kunnskapsprøve som dokumentasjon for nødvendige kunnskaper om alkoholloven og tilhørende forskrifter. Kravet til styrer og stedfortreder følger også av alkoholloven § 1-7c tredje ledd. Forskriften § 5-1 andre punktum presiserer at kunnskapskravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve.

Kunnskapsprøven for styrer og stedfortreder er knyttet til kunnskapskravet i alkoholloven. Bevillingshaver må påse at krav i henhold til andre lover, for eksempel etablererprøve etter serveringsloven § 5, også er oppfylt.

Kravet om kunnskapsprøve for kontrollører trådte i kraft 1. januar 2016. Alle som skal utføre kontroll må ha bestått kunnskapsprøven for kontrollører. Kravet gjelder også allerede godkjente kontrollører. Fra og med 1.7.2016 er kravet absolutt jfr. forskriften § 17-3.

Kommunen er ansvarlig for at det benyttes kontrollører som har bestått kunnskapsprøve for kontrollører. Dette gjelder også hvis det er et vaktselskap som utfører kontroller på vegne av kommunen. Kravet gjelder også for eksempel saksbehandlere som er med på stedlig kontroll.

Kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder oppfyller ikke kunnskapskravet som stilles til kontrollører.

I følge forskriften § 5-2 første ledd er den kommune hvor en virksomhet er lokalisert, ansvarlig for å avholde prøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Kommunen er også ansvarlig for å avholde kunnskapsprøve for kontrollører som kontrollerer kommunale bevillinger. Dette gjelder også hvis det er et vaktselskap som utfører kontroller på vegne av kommunen og kommunens egne saksbehandlere som utfører eller deltar på kontroll.

I henhold til § 5-2 andre ledd er statsforvalteren ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven § 5-3 første ledd.

Når det gjelder ansvaret for å avholde prøver i tilknytning til statlige skjenkebevillinger for tog, fly og Forsvarets befalsmesser som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgraderte, er dette lagt til Helsedirektoratet, jf. § 5-2 tredje ledd.

Kravet til bestått kunnskapsprøve er i utgangspunktet knyttet til styrer og stedfortreder for den enkelte bevilling og til alle som skal utføre kontroll. Etter § 5-2 fjerde ledd gis imidlertid også kandidater uten tilknytning til eller et ansettelsesforhold i en virksomhet med bevilling mulighet til å avlegge prøven. Det er naturlig at disse kandidatene henvender seg til, og avlegger prøven, i bostedskommunen. Den enkelte kommune er etter forskriften ikke forpliktet til å avholde prøver for interesserte kandidater. Det vil imidlertid kunne være i kommunens interesse at de som måtte ønske det, særlig hvis de er ansatt i bransjen eller ønsker å satse på slik ansettelse, tilegner seg de kunnskaper og kvalifikasjoner som ligger i bestått prøve. I en situasjon hvor styrer eller stedfortreder slutter ved en virksomhet og ny person skal godkjennes, vil det være av stor verdi at flere ansatte har bestått prøven, eller at det finnes arbeidssøkende kandidater med bestått prøve.

Det presiseres at forskriften gir mulighet for samarbeid om felles gjennomføring av prøver, jf. § 5-2 femte ledd. En kommune kan for eksempel etter avtale avholde prøver for, eller sammen med, andre kommuner og fylkesmenn. Slike avtaler kan i flere sammenhenger være praktiske og ressursbesparende. Prøvemyndighetene har også anledning til å overlate enkelte oppgaver til private aktører/kursholdere, men det understrekes at det er prøvemyndighetene som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen.

Den enkelte bevillingsmyndighet står som hovedregel fritt med hensyn til om prøver skal avholdes regelmessig eller på forespørsel.

Forskriften § 5-3 pålegger imidlertid bevillingsmyndigheten å avholde prøve innen to måneder fra det tidspunkt bevillingsmyndigheten har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. Denne fristen gjelder kun for kandidater som etter alkoholloven har plikt til å avlegge kunnskapsprøven.

I de tilfellene hvor styrer eller stedfortreder slutter i en virksomhet, må bevillingshaver sørge for at ny styrer/stedfortreder avlegger kunnskapsprøven så snart som mulig. Virksomheten kan drive videre uten at ny styrer eller stedfortreder med avlagt kunnskapsprøve tiltrer umiddelbart. Begrunnelsen for dette er at det må gis en rimelig tid for prøveavleggelse. Det forutsettes at det for personer som trer inn midlertidig eller som ansettes, umiddelbart sendes inn melding til bevillingsmyndigheten om at prøve ønskes avlagt. Dersom bevillingshaver ikke sørger for at ny styrer/stedfortreder avlegger kunnskapsprøven så snart som mulig, vil dette være inndragningsgrunn.

En søknad om ny bevilling kan behandles selv om styrer og stedfortreder ikke er endelig godkjent fordi prøven ikke er bestått. Bevillingen kan imidlertid ikke utøves før styrer og stedfortreder er endelig godkjent av bevillingsmyndigheten, herunder bestått kunnskapsprøve.

Alle kontrollører må ha bestått kunnskapsprøven før de kan gjennomføre en kontroll.

Forskriften § 5-4 fastsetter prøveform, prøvetid og hvilke bestemmelser i alkoholloven med forskrifter kandidaten skal ha kunnskap om eller kjennskap til.

Kunnskapsprøven er en elektronisk flervalgsprøve, dvs. at kandidaten skal velge mellom flere svaralternativ til hvert spørsmål, hvorav kun ett er korrekt. Antall riktige svar avgjør om kandidaten har bestått prøven.

Kunnskapskravene og prøvene er ulike for hhv. salgsbevilling, skjenkebevilling og kontrollører. Det skilles mellom hvilke bestemmelser kandidaten skal ha kunnskaper om og hvilke bestemmelser det bare kreves at kandidaten kjenner til. Se nærmere om kunnskapskravet på Helsedirektoratets nettsider.

Dersom en kandidat ikke består prøven, er det ikke adgang til å påklage dette vedtaket, jf. alkoholloven § 1-16. Prøven kan imidlertid avlegges på nytt uten begrensninger mot betaling av nytt gebyr.

Hjelpemidler

Styrer og stedfortreder, som har ansvaret for salget eller skjenkingen, bør kunne kommunisere med gjester, kunder, leverandører, ansatte og kontrollmyndigheten. For å kunne kommunisere med nevnte aktører, må det forutsettes at styrer og stedfortreder har et minimum av norskkunnskaper. Tilsvarende gjelder for kontrollører.

På denne bakgrunn er det ikke utarbeidet prøver på engelsk eller andre språk, og det er en begrenset adgang til å benytte hjelpemidler ved besvarelsen av prøven. Det er adgang til å bruke ordbøker som vil være til hjelp dersom enkelte ord eller uttrykk skulle være vanskelige å forstå, for eksempel engelsk/norsk - norsk-engelsk og polsk/norsk - norsk/polsk.  Det er ikke adgang til å benytte tolk.

For kandidater med lese- og skrivevansker kan kommunen godkjenne at en representant fra bevillingsmyndigheten bistår med å lese opp prøven og svaralternativene muntlig for kandidaten.

Bestemmelsen fastslår at det ved bestått prøve skal utstedes et bevis som dokumentasjon på at kunnskapskravet er oppfylt. Beviset skal utstedes av den myndigheten som har avholdt prøven. Et standardisert prøvebevis er tilgjengelig i prøveportalen for etablererprøven og kunnskapsprøven. Helsedirektoratet anbefaler at dette benyttes.

Prøveportalen gir bevillingsmyndigheten oversikt over hvilke kandidater som har avlagt og bestått prøven. Bestått prøve medfører at kunnskapskravet er oppfylt på ubestemt tid.

Forskriften § 5-6 fastsetter at det skal betales et gebyr for avleggelse av prøve eller forsøk på slik avleggelse. Gebyrets størrelse fremgår av forskriftsbestemmelsen. Gebyret skal betales på forhånd og vil ikke bli refundert dersom kandidaten ikke består prøven. Det skal betales gebyr for hver gang prøven forsøkes avlagt. Gebyret er fastsatt med bakgrunn i bevillingsmyndighetens utgifter i forbindelse med avvikling av prøven, blant annet lokalleie, vakthold og administrasjon.

I henhold til § 6-1 skal det betales et årlig gebyr for hver enkelt bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 og skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3.

Bevillingsgebyret skal beregnes på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

Gebyret er fastsatt som et fast kronebeløp pr. liter og vil således øke med økende omsetning. I § 6-2 er det fastsatt én sats for alkoholholdig drikk gruppe 1 som selges, og tre ulike satser for alkoholholdig drikk som skjenkes. Gebyrfastsettelsen skjer ved at antall liter alkoholholdig drikk multipliseres med den aktuelle satsen for alkoholgruppen.

Uavhengig av omsetningens størrelse skal det betales et minstegebyr for salg og for skjenking. Gebyrets størrelse fremgår av forskriftsbestemmelsen.

Det presiseres at gebyr for bevilling gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning etter alkoholloven § 1-6 tredje ledd, skal beregnes på samme måte som de ordinære bevillingene, dvs. etter omsatt vareliter av de ulike gruppene alkoholholdig drikk, eller minimum minstegebyr. Dette innebærer at festivaler og andre arrangementer med stor omsetning og kostnadskrevende saksbehandling og kontroll gir gebyrinntekter som står i forhold til dette.

For ambulerende bevilling etter alkoholloven § 4-5 kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr pr. gang.

Bevillingsgebyret skal fastsettes for kommende kalenderår på bakgrunn av forrige års omsetning og opplysninger om forventet omsetning. Bevillingshaver har plikt til å oppgi sin omsetning ved å sende inn omsetningsoppgave over forrige års omsetning og forventet omsetning i inneværende år. For å sikre at salgs- og skjenkestedenes omsetningsoppgaver er korrekte kan det kreves bekreftelse fra revisor.

Forskriften åpner for at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller kan sette gebyret lavere enn ordinært minstegebyr. Dette er ment som en snever unntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikk utgjør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning.

Det legges til grunn at bevillingsmyndigheten er nærmest til å foreta vurderingen av i hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultat å anvende minstegebyret. Det er derfor ikke gitt retningslinjer om gebyrnivå eller hva som ligger i «særlige tilfeller».  Det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre hva som er særlige tilfeller, bl.a. under hensyn til virksomhetens art, omsetningens omfang og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser ved søknadsbehandling, kontroll mv. også ved slike bevillinger.

Det presiseres at bevillingsmyndigheten aldri vil ha plikt til å benytte unntaksbestemmelsen.

Gebyret tilfaller den myndighet som har ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av bevillingen. Gebyrene er ikke øremerket, men ved departementets beregning av gebyrets størrelse er det sett hen til forventede kostnader ved behandling av bevillingssøknaden og kontroll med utøvelsen av bevillingen.

Hvis det er gitt bevilling fra flere kommuner til én og samme virksomhet, må det betales bevillingsgebyr til samtlige av kommunene. Dette gjelder for eksempel skip og båter som har flere kommunale skjenkebevillinger og utlevering av alkoholholdig drikk hvor bestillingen har blitt foretatt på nett. Dette betyr at for hver kommunale bevilling skipet har, må det betales minstegebyr og eventuelt overskytende gebyr etter hvor mye som omsettes. Dette skyldes at gebyret er knyttet til kommunes utgifter med behandling og kontroll av bevillinger.

Bevillingsmyndigheten fastsetter frist for innsendelse av omsetningsoppgave og tidspunktet for innbetaling av gebyret, jf.§ 6-3. Det kan være rimelig å fastsette terminvise innbetalinger.

Dersom det ved årets utløp viser seg at det foreligger et avvik mellom den omsetningen som innbetalt gebyr er basert på og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Det er således opp til bevillingsmyndigheten å treffe avgjørelse om dette. Et etteroppgjør skal i så fall gjennomføres konsekvent for alle bevillingshavere og må således omfatte både de som skal betale tilleggsgebyr og de som får overskytende gebyr refundert.

Ingen merknader.

Ingen merknader.

Ingen merknader.

Ingen merkander.

Internkontrollplikten gjelder for alle salgs- og skjenkebevillinger. I bestemmelsens andre ledd gis det unntak for ambulerende skjenkebevilling etter alkoholloven § 4-5. Bakgrunnen for unntaket er administrative og økonomiske hensyn, samt at ambulerende bevillinger alltid gis for skjenking til sluttede selskap.

Kommunen er gitt hjemmel i forskriften § 8-1 andre ledd siste punktum til å gjøre unntak fra internkontrollplikten for bevillinger for en bestemt del av året og for en enkelt bestemt anledning, når det vil virke urimelig bl.a. på bakgrunn av stedets størrelse og administrative/økonomiske hensyn. Ved en feil viser denne bestemmelsen til alkoholloven § 1-6 tredje ledd, mens riktig henvisning skal være § 1-6 andre ledd, siste punktum. Dette betyr at kommunen kan gjøre unntak fra plikten til internkontroll for bevillinger etter alkoholloven § 1-6 andre ledd siste punktum.

Det må imidlertid ses hen til at det i forarbeidene understrekes at internkontrollplikten spesielt er tiltenkt festivaler og andre store arrangementer. Nettopp slike arrangementer vil vanligvis ha bevilling for en enkelt anledning og skal som hovedregel ikke unntas fra internkontrollplikten.

Krav om internkontroll innebærer at bevillingshaver systematisk skal kontrollere at de krav til virksomheten som er fastsatt i eller i medhold av loven, herunder i bevillingen, overholdes. Bevillingshaver må videre ha et system for hvordan eventuelle overtredelser av disse kravene skal rettes og følges opp for å sikre at overtredelsen ikke gjentas. I praksis betyr dette at virksomheten må ha gode, dokumenterbare rutiner for å sikre at driften er forsvarlig og i samsvar med regelverket.

Internkontrollsystemet må utformes etter de faktiske forholdene ved den enkelte virksomhet. Bestemmelsen i § 8-3 første ledd sikrer at ordningen er fleksibel og tilpasset alle typer salgs- og skjenkesteder. For en nærmere gjennomgang av bestemmelsen med eksempler og forslag vises til Helsedirektoratets guide til internkontroll.

Tilsyn og sanksjoner
Ved brudd på kravet om internkontroll kommer det alminnelige sanksjonssystemet i alkoholloven til anvendelse. Det er ingen særskilte bestemmelser om tilsyn og reaksjoner tilknyttet internkontrollplikten. Kommunens kontrollplikt og -myndighet etter alkoholloven § 1-9 vil automatisk omfatte bestemmelsene i kapittel 8 i alkoholforskriften. Dette er presisert i forskriften § 9-1. Tilsvarende vil alkoholloven § 1-8 om inndragning og kapittel 10 om straff få anvendelse på overtredelser av bestemmelsene i forskriften kapittel 8. Dette betyr at manglende eller mangelfullt internkontrollsystem ved et salgs- eller skjenkested kan sanksjoneres med inndragning av salgs- eller skjenkebevillingen.

Det skal videre bemerkes at kommunens ansvar etter alkoholforskriften § 9-2, hvor det går frem at "kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas", også omfatter veiledningsplikt om bestemmelsene om internkontroll i kapittel 8.

Bestemmelsen presiserer at kommunen har ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger, samt statlige bevillinger etter alkoholloven § 5-3 første ledd (Forsvarets befalsmesser). Det presiseres videre at kommunen skal kontrollere føring av internkontroll, se også merknadene til kapittel 8.

Kommunene har ansvar for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk der kontroll og sanksjoner står sentralt.  Se også merknader til kapittel 10 om prikktildeling og inndragning.

Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder om hvordan omsetningen av alkohol bør skje. Det presiseres at veiledningsplikten også omfatter bestemmelsene om internkontroll i kapittel 8.

Kommunene bør aktivt informere bevillingshavere om hvordan alkoholregelverket er å forstå og praktiseres i kommunen. Dette kan bidra til en felles forståelse av roller, forventninger og krav etter alkoholloven. Kommunen bør videre sikre at bevillingshavere blir informerte om endringer og nye regler. Kommunen skal også gi råd og veiledning om hvordan salg og skjenking bør skje for å sikre at alkoholpolitiske og sosial hensyn ivaretas.

Se også merknader til kapittel om prikktildeling og inndragning samt Helsedirektoratets Veileder i salgs- og skjenkekontroll.

Kommunen har ansvar for kvaliteten på kontrollene, og for at kontrollørene får nødvendig og god nok opplæring. Alle kontrollører som skal gjennomføre kontroll må ha bestått kunnskapsprøven for kontrollører. Se mer om dette kravet i merknadene til § 5-1.

Selve kontrollen kan foretas av ansatte i kommunen, engasjerte kontrollører eller av private vaktselskap engasjert av kommunen. Uavhengig av hvem som gjennomfører kontrollen, har kommunen ansvaret for at kontrollene holder den nødvendige kvaliteten. Sentralt i dette, vil være at kontrollørene har fått den nødvendige opplæringen. Hvis kommunen velger å leie inn for eksempel et vaktselskap til å gjennomføre kontroll må kommunen utarbeide en kravspesifikasjon som sikrer god kvalitet på kontrollene og at kommunen kjøper en tjeneste som er tilpasset kommunens behov.

Ved bruk av private aktører omfattes de av vaktselskapets ansatte som utfører kontrolloppgavene av habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven. I vurderingen av hver enkelt kontrollørs habilitet må det også trekkes inn hva slags forhold vaktselskapet har til skjenkestedet og hva dette betyr for den enkelte kontrollør.

Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 4, for mer praktisk informasjon om organisering av kontrollene.

Salgs- og skjenkekontroller skal kontrollere at bevillingshaver oppfyller sine forpliktelser etter alkohollovgivningen. Kontrollen skal omfatte alle bestemmelsene i alkoholloven, tilhørende forskrifter og eventuelle vilkår i bevillingsvedtaket.

Ifølge bestemmelsen skal kontrollen særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Disse bestemmelsene befinner seg i kjernen av alkohollovens formål om å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk, og det er derfor særlig viktig at disse bestemmelsene overholdes.

Ifølge bestemmelsens siste punktum skal kommunen selv vurdere hvilke forhold det skal fokuseres på ved den enkelte kontroll. Kommunen kjenner de lokale forholdene best og vil derfor ha best forutsetning for å vurdere hvilke bestemmelser kontrollen bør rettes mot.

Å utføre målrettede og effektive kontroller krever at man kartlegger utelivet. En risikoanalyse vil fortelle hvor og når faren for brudd på alkoholloven er størst, for eksempel de siste timene natt til lørdag og søndag. I tillegg må kontrollene planlegges nøye og utføres av kontrollører som har bestått kunnskapsprøven for kontrollører og har nødvendig kompetanse til å gjennomføre kontroll.  

Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 5, for mer praktisk informasjon om gjennomføring av kontrollene.

Ifølge § 9-5 første ledd skal kontroll av skjenkesteder gjennomføres med minst to kontrollører. Bakgrunnen for kravet er å sikre gode observasjoner og vurderinger. En rapport fra to kontrollører har en større bevismessig verdi enn om kun en kontrollørs observasjoner ligger til grunn for vurderingene. Videre vil det å bruke minst to kontrollører gi bedre rettsikkerhet for bevillingshaver, samtidig som det øker sjansen for at en kontroll avdekker eventuelle brudd. Kravet i første ledd gjelder kun ved kontroll av skjenkesteder.

Helsedirektoratet anbefaler at kontroll av salgssteder også bør gjennomføres med minst to kontrollører.  Kommunen må vurdere om det er tilstrekkelig med en kontrollør på steder der faren for avvik er liten.

Ifølge § 9-5 andre ledd kan kontrollen foregå åpent eller anonymt. Det legges til grunn at anonym kontroll kun kan foregå der kontrollørene (og publikum) har alminnelig adgang. Kontroll av lager, bakrom, regnskap og lignende må følgelig skje åpent.

Uansett om kontrollen er åpen eller anonym, skal kontrollørene presentere og legitimere seg for en ansvarshavende på stedet etter utført kontroll. Kontrollørene skal også gjøre rede for sine observasjoner som er gjort på stedet overfor ansvarshavende.

Kontrollørene bør gi seg til kjenne straks etter avdekking av forhold hvor bevisproblematikk kan oppstå. For å hindre uklarhet rundt bevisspørsmål og sørge for god kontradiksjon, bør bevillingshaver få anledning til å imøtegå opplysningene umiddelbart.

I etterkant av kontrollen skal kontrollørene skrive rapport om sine observasjoner på stedet. Ettersom kommunen bygger en eventuell inndragning på rapporten(e), er det viktig at kvaliteten på rapporten(e) er god.

Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 5, for mer praktisk informasjon om gjennomføring av kontrollene.

Ifølge § 9-6 første ledd skal kommunen snarest mulig – og innen én uke etter at kontrollen fant sted – sende skriftlig rapport til salgs- eller skjenkestedet. Bevillingshaveren skal gis adgang til å komme med sine synspunkter innen to uker.

Dersom det er engasjerte kontrollører som sender rapporten til bevillingshaver, skal rapporten også sendes bevillingsmyndighetene, jf. § 9-6 andre ledd. Ordet "bevillingsmyndigheten" viser tilbake til bevillingsmyndigheten for det enkelte salgs- og skjenkested, m.a.o. henholdsvis kommunal og statlig bevillingsmyndighet. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Dersom salgs- eller skjenkestedets uttalelse foreligger, skal denne sendes med.

Ifølge § 9-7 skal kontroll skje så ofte det er behov. Hvert bevillingssted skal likevel kontrolleres minst én gang hvert år. Til sammen skal kommunen utføre tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder i kommunen. Det betyr at kommunen selv bestemmer hvordan kontrollene skal fordeles på de ulike bevillingsstedene.

Kontrollene skal fordeles ut fra risikoforhold ved det enkelte salgs- og skjenkested. Faktorer som vil spille inn her, vil være stedets konsept, historikk, sesong, geografisk plassering, åpningstid, mv. Det betyr at enkelte salgs- og skjenkesteder der det er fare for avvik, skal ha flere kontroller enn steder der risikoen for brudd er liten. Det vil for eksempel normalt være behov for flere kontroller på en nattklubb enn ved et sykehjem. 

Ambulerende bevillinger og bevillinger for en enkelt anledning, for eksempel festivaler og lignende skal også kontrolleres. Disse kontrollene kommer i tillegg til de ordinære skjenkekontrollene.

I § 9-8 oppstilles en bestemmelse om at kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene.

10.1.1 Virkeområde

Forskriften §§ 10-1 til 10-6 gir nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter alkoholloven § 1-8 første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Alkoholforskriften § 10-7 avgrenser adgangen til å inndra bevillinger som følge av at bevillingen ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf. alkoholloven § 1-8 fjerde ledd. Bestemmelsene er hjemlet i alkoholloven § 1-8 tredje og fjerde ledd.

Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i §§ 10-2 til 10-6 gjelder der innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket.

Reglene utgjør til sammen et prikktildelingssystem, som gir retningslinjer for når en bevilling skal inndras, hvilken reaksjon som normalt skal velges og saksbehandlingen knyttet til dette. Reglene innebærer at ulike typer brudd blir tildelt et visst antall prikker. Dersom det i løpet av to år blir tildelt 12 prikker, fører dette til en standardreaksjon på inndragning i én uke. Bruken av prikker innebærer en normering av overtredelsenes alvorlighetsgrad, som gjør det enkelt å differensiere mellom ulike typer overtredelser, samt å vekte ulike typer overtredelser i kombinasjon.

Ordningen er obligatorisk, og kommunen er forpliktet til å følge de anvisninger som følger av forskriften. 

Ordningen gjelder ikke for statlige skjenkebevillinger. Bevilling for en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling omfattes ikke av ordningen. Overtredelser knyttet til utøvelsen av slike bevillinger kan imidlertid vektlegges ved fremtidige søknader om bevilling.

Prikktildelingssystemet omfatter blant annet overtredelser av alkoholloven og alkoholforskriften, som salg/skjenking til mindreårige og til åpenbart påvirkede, brudd på tidsbestemmelser mv., samt brudd på vilkår for bevillingen, se § 10-3. Videre omfatter det gjentatt narkotikaomsetning og gjentatt diskriminering på skjenkesteder, jf. alkoholloven § 1-8 andre ledd.

Ved brudd på vilkår for bevillingen, må det skilles mellom vilkår som er forutsetninger for bevillingen og vilkår som innebærer forpliktelser for bevillingshaver, jf. alkoholloven §§ 3-2 og 4-3. Et skjenkested kan for eksempel ha søkt om bevilling for et bestemt driftskonsept, som at skjenkestedet skal være en restaurant. Dersom bevillingshaver endrer konsept fra restaurant til pub, vil dette kunne anses som et brudd på de forutsetningene som lå til grunn for at bevillingen ble gitt. Den naturlige reaksjonen vil da være å vurdere endring av bevillingsvedtaket eller tilbakekall av bevillingen etter forvaltningsloven § 35, ikke midlertidig inndragning. Et vilkår om at bevillingshaver skal ha en aldersgrense for adgang til lokalet, eller at de ansatte forbys å drikke alkohol i arbeidstiden, innebærer derimot en forpliktelse for bevillingshaver og vil derfor falle inn under reglene om prikktildeling.

Brudd på vandelskrav etter § 1-7b er ikke omfattet av prikktildelingssystemet, selv om dette omfattes av inndragningsgrunnene i § 1-8. I tilfeller hvor vandelskravet ikke lenger er oppfylt, vil det ikke være riktig å inndra bevillingen for en kortere periode, da det er et lovkrav at vandelskravet skal være oppfylt til enhver tid, jf. alkoholloven § 1-7b. Dersom vandelskravet ikke er oppfylt, er forutsetningene for bevillingen ikke lenger til stede, og riktig framgangsmåte er å inndra bevillingen ut perioden.

Inndragning etter alkoholloven § 1-8 fjerde ledd, det vil si inndragning fordi bevillingen ikke brukes, omfattes heller ikke av systemet.

10.1.2 Grunnlag for prikktildeling

Prikker kan kun tildeles på bakgrunn av kontroll gjennomført i henhold til alkoholforskriften kapittel 9 eller rapport fra andre myndigheter.

I henhold til alkoholforskriften § 9-1 har kommunen ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Slik kontroll kan utføres ved stedlig kontroll i salgs- og skjenkestedenes lokaler eller ved dokumenttilsyn, jf. alkoholloven § 1-9 tredje ledd. Under dokumenttilsyn kan kommunen for eksempel avdekke at omsetningsoppgave ikke er levert, at omsetningsgebyr ikke er betalt eller at internkontrollsystemet er mangelfullt. Tilsyn med salgs- og skjenkestedets nettsider eller profiler i sosiale medier anses også som dokumenttilsyn, og kan gi grunnlag for tildeling av prikker.

Kommunikasjon mellom kommunen og personer knyttet til salgs- og skjenkestedet som ikke foretas i kontrollsammenheng, danner ikke grunnlag for prikktildeling. Formålet med denne begrensningen er å sikre at kommunene skal kunne gi salgs- og skjenkestedene god veiledning om regelverket og hva stedene kan gjøre for å overholde det. For å oppnå dette må det legges til rette for en fri og åpen dialog mellom kommune og bransje. Dette innebærer blant annet at veiledende dialog og veiledningsbesøk på stedene ikke skal danne grunnlag for prikker.

Rapporter fra andre myndigheter kan også danne grunnlag for prikktildeling. Dette kan for eksempel være rapporter fra politiet etter bruk av stengningsadgangen, jf. alkoholloven § 1-8 a, eller rapport om skjenking eller salg til mindreårige, om narkotikaomsetning på stedet, jf. alkoholloven § 1-8 andre ledd.

10.2.1 Bestemt antall prikker

Ved overtredelser som nevnt i § 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Antall prikker som skal gis knytter seg til overtredelsens alvorlighetsgrad. I § 10-3 er det fastsatt hvor mange prikker den enkelte overtredelse i utgangspunktet skal medføre. Normalområdet til den enkelte overtredelse er vidt definert, og det har i utgangspunktet ikke betydning om det foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter. Kommunen vil i disse tilfellene være forpliktet til å tildele det fastsatte antallet prikker.

Dersom det derimot foreligger «svært skjerpende» eller «helt spesielle og svært formildende» omstendigheter, kan kommunen velge å justere antallet prikker opp eller ned eller øke inndragningslengden, les mer under merknadene til § 10-4. Kommunen er ikke forpliktet til å bruke denne skjønnsadgangen, selv om vilkårene er oppfylt.

10.2.2 Likeartede overtredelser

Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Med likeartede brudd menes flere brudd på samme bestemmelse i alkoholloven og alkoholforskriften eller samme vilkår i bevillingsvedtaket. Det skal altså ikke foretas noen skjønnsmessig vurdering av hvorvidt overtredelsene fremstår som likeartede.

Bestemmelsen innebærer at antall prikker som er angitt for overtredelse av en bestemt bestemmelse, skal legges til grunn uavhengig av om man finner ett eller flere brudd på den aktuelle bestemmelsen i samme kontroll. Flere brudd medfører altså ikke en økning i antall prikker. To tilfeller av skjenking til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften § 4-2 første ledd, skal etter dette medføre fire prikker, jf. § 10-3 andre ledd første strekpunkt. På den annen side vil ett tilfelle av skjenking til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften § 4-2 første ledd, og ett tilfelle av at det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften § 4-1, ikke anses som likeartede overtredelser og medføre til sammen 6 prikker, jf. § 10-3 annet og tredje ledd.

Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor flere likeartede overtredelser fremstår som en svært skjerpende omstendighet, jf. § 10-4 eller får betydning ved vurderingen av hvorvidt det foreligger brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. § 10-3 første ledd tredje strekpunkt, jf. alkoholloven § 3-9 og § 4-7. Se merknader nedenfor.

10.2.3 Innslagspunkt for inndragning

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke.

Det enkelte brudd skal som utgangspunkt gi åtte, fire, to eller én prikk. Ett enkelt brudd vil derfor normalt ikke alene kunne føre til inndragning. Dersom det avdekkes flere brudd i løpet av en kontroll som til sammen gir tolv prikker eller mer vil dette imidlertid føre til inndragning, se merknader til § 10-4.

Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter ved bruddet vil det også kunne tildeles flere prikker etter unntaksbestemmelsen i § 10-4, noe som etter omstendighetene vil kunne føre til inndragning grunnet ett enkelt forhold.

10.2.4 Opptjeningsperioden

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke.

Hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minst én gang i året, jf. alkoholforskriften § 9-7. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder og fordelingen av kontrollene skal skje på bakgrunn av behov og risiko. For eksempel vil det normalt være behov for flere kontroller på en nattklubb enn ved et sykehjem. En opptjeningstid på to år sikrer at alle bevillingssteder blir kontrollert minst to ganger i løpet av opptjeningstiden.

Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktet legges til grunn, dvs. tidspunktet da handlingen eller unnlatelsen fant sted.

I det antallet prikker overstiger 12, skal kommunen sende ut et forhåndsvarsel om tildeling av prikker som danner grunnlag for inndragning, jf. § 10-6. Ny opptjeningsperiode begynner da å løpe etter siste overtredelsestidspunkt som omfattes av inndragningssaken. 

I noen tilfeller kan overtredelsen anses å være pågående, for eksempel ved manglende innlevering av omsetningsoppgave/betaling av omsetningsgebyr, se § 10-3. Overtredelsestidspunktet anses da å starte ved utløpet av kommunens frist og vare inntil leverings-/betalingstidspunkt. Dersom kommunen velger å foreta inndragning på dette grunnlaget før leverings-/betalingstidspunktet, vil overtredelsen anses som avsluttet på inndragningstidspunktet.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2016. Forskriften gjelder overtredelser begått fra og med denne dato.

Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven § 1-6. I de fleste tilfeller vil en ny bevillingsperiode i realiteten innebære en fornyelse av den allerede gitte bevillingen.

Ved overdragelse av virksomheten begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven § 1-10 første ledd. At den nye bevillingshaveren driver på tidligere eiers bevilling i en periode før kommunen eventuelt innvilger den nye eierens søknad om bevilling har ikke betydning.

Dersom forhåndsvarsel om inndragning er sendt ut før overdragelsestidpunktet, kan iverksettelse av inndragning finne sted etter overdragelsestidspunktet.  Dersom tidligere eier ikke har opplyst om at kommunen har sendt et forhåndsvarsel om inndragning, er dette å anse som et privatrettslig forhold mellom disse partene.

Det presiseres at tildelte prikker og opptjeningstiden for disse ikke er ment å innebære en begrensning i de hensyn som kan vektlegges ved søknadsbehandling, jf. alkoholloven §§ 1-7a, 1-7b og 1-7c ved. Opptjente prikker kan tas med i vurderingen av hvorvidt en bevilling skal fornyes.  Også dersom en bevillingshaver søker om ny bevilling til et nytt sted/lokale, kan kommunen se hen til ilagte prikker i vurderingen av hvorvidt bevilling skal gis, på samme måte som andre forhold kommunen måtte kjenne til som påvirker søkers vandel. Dette gjelder også på tvers av kommunegrenser, dersom kommunen har kunnskap om at bevillingshaveren er tildelt prikker i en annen kommune.

10.2.5 Standardreaksjon

Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke.

Standardreaksjonen skal i utgangspunktet brukes i de tilfellene hvor det er tolv prikker som ligger til grunn for inndragningen. Er det mer enn tolv prikker som ligger til grunn, skal inndragningslengden «økes tilsvarende». 12 ekstra prikker skal dermed medføre at inndragningslengden økes med én uke. Av praktiske hensyn og for å sikre at ordningen blir enklest mulig, skal kommunen utmåle inndragningslengden etter følgende skjema:

Standardreaksjonen er videre ment å være utgangspunktet i de tilfellene overtredelsene anses å ligge innenfor normalområdet til hver overtredelsestype som ligger til grunn for inndragningen. I disse tilfellene er kommunen forpliktet til å bruke standardreaksjonen, og det er verken anledning til å forkorte eller forlenge inndragningslengden. Normalområdet til hver enkelt overtredelse er vidt definert og omfatter i utgangspunktet både skjerpende og formildende omstendigheter. Dette følger blant annet av at antallet prikker ikke kan justeres opp eller ned med mindre det foreligger "svært skjerpende" eller "helt spesielle og svært formildende omstendigheter", jf. § 10-4. Les mer om normalområdet til den enkelte overtredelse under merknadene til § 10-3.

10.3.1 Vurdering av overtredelsenes alvorlighet. Normaltilfeller

De ulike overtredelsene er kategorisert etter graden av vurdert alvorlighet.

Ved vurderingen er det tatt utgangspunkt i et ”normaltilfelle” av den enkelte overtredelsen. Åtte prikker vil være det høyeste antallet prikker som kan tildeles i et normaltilfelle. Normalområdet til hver enkelt overtredelse er vidt definert og omfatter i utgangspunktet både overtredelser hvor det foreligger skjerpende og formildende omstendigheter. Dersom det derimot foreligger «helt spesielle og svært formildende" omstendigheter eller «svært" skjerpende omstendigheter, kan det etter en vurdering skje en tildeling av prikker som avviker fra utgangspunktet, se § 10-4.

10.3.2 Overtredelser som skal tildeles åtte prikker

10.3.2.1 Salg og skjenking til mindreårige

Normaltilfellene vil omfatte de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte serverer den mindreårige, men også de tilfellene hvor den mindreårige får overlevert alkoholholdig drikk fra en annen gjest. Begrunnelsen for dette er at bevillingshavers ansvar ikke bare omfatter selve serveringen, men også det som skjer på skjenkestedet. Det er stedets ansvar å ha gode internkontrollrutiner for å forebygge at dette skjer. Skjenking eller salg som følge av at det har blitt brukt falsk eller lånt legitimasjon vil også falle inn under normalområdet til overtredelsen. Generelt bør det også legges til grunn at dersom en kontrollør kan avdekke at det benyttes lånt eller falsk legitimasjon, så burde også bevillingshaveren ha avdekket dette.

Normaltilfellet vil i utgangspunktet omfatte skjenking til alle mindreårige, uansett alder. Det kan imidlertid vurderes som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, dersom det fremstår som åpenbart at den mindreårige er langt yngre enn alderskravet.

10.3.2.2 Brudd på bistandsplikten

Konsekvensene ved brudd på bistandsplikten kan være svært alvorlige. Når en person er i en hjelpeløs tilstand, er skadepotensialet svært høyt og kan gi alvorlige følger, av og til fatale. En hjelpeløs tilstand forutsetter at den aktuelle personen er i en situasjon som representerer fare for liv, legeme eller helbred. Sannsynligheten for at bruddet skal medføre slik skade behøver ikke å være særlig stor for at tilfellet skal vurderes som et normaltilfelle. Et typisk tilfelle vil være at en person er påvirket av rusmidler i en slik grad at vedkommende er ute av stand til å ta vare på seg selv, og vedkommende blir vist ut av skjenkestedet uten annen oppfølging.

10.3.2.3 Brudd på kravet om forsvarlig drift

Utøvelsen av bevillingen skal til enhver tid være forsvarlig, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7. Disse bestemmelsene rammer både enkelthendelser hvor driften er uforsvarlig og at utøvelsen i sin helhet og over tid ikke er forsvarlig.

Ileggelse av prikker for uforsvarlig drift vil kunne gjøres på bakgrunn av kontrollrapport skrevet etter en enkelt kontroll. Det er situasjonen på kontrolltidspunktet som da legges til grunn. Eksempler på normaltilfeller av brudd om kravet om forsvarlig drift kan være at bevillingshaver har mistet kontrollen med skjenkingen av alkohol en aktuell kveld, at ansatte konsumerer alkohol i arbeidstiden, at det er for få ansatte på jobb i forhold til antallet gjester eller at de ansatte forlater lokalet i åpningstiden. Det kan også dreie seg om stengte brannveier, dårlig fysisk sikring dersom stedet har en farlig plassering eller manglende vakthold der dette anses påkrevd.

Tilfeller hvor politiet har benyttet sin stengningsadgang, jf. alkoholloven § 1-8 a, vil også kunne falle inn under uforsvarlig drift, dersom politirapporten tilsier en slik vurdering. Det samme vil gjelde ved alvorlige brudd på brannforskriftene, i henhold til rapporter fra brannvesenet.

Dersom forholdene kan tildeles prikker etter andre bestemmelser, kan kommunen velge om den vil tildele prikker for hvert enkelt forhold, eller samlet for uforsvarlig drift. Forhold som er avdekket ved en enkelt kontroll kan ikke samtidig tildeles prikker for uforsvarlig drift og de enkeltforhold som konklusjonen om uforsvarlig drift bygger på.

Dersom det for eksempel ved en enkelt kontroll avdekkes mange tilfeller av skjenking til åpenbart eller kraftig påvirkede personer, kan dette etter omstendighetene vurderes som uforsvarlig drift. Kommunen kan da velge mellom:

• å tildele prikker for likeartede forhold, eventuelt med tilleggsprikker for svært skjerpende omstendigheter, jf. § 10-4.
• å tildele åtte prikker for uforsvarlig drift på samme grunnlag, eventuelt med tilleggsprikker for svært skjerpende omstendigheter, jf. § 10-4, dersom antallet overtredelser eller de enkelte overtredelsenes grovhet tilsier det.

Dersom driften fremstår som uforsvarlig i sin helhet, vil dette typisk være en «svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, som i ytterste konsekvens kan medføre inndragning av bevillingen ut perioden. Dette kan for eksempel tenkes ved gjentatte enkelttilfeller av uforsvarlig drift, eller tilfeller hvor salget/skjenkingen er organisert på en måte som ikke er egnet til å overholde regelverket, for eksempel ved alvorlig grad av underbemanning.   

10.3.2.4 Hindring av kontroll

Eksempler på normaltilfeller vil være at stedet vanskeliggjør kontrollen slik at den tar lengre tid enn den normalt ville gjort, eller ikke gjør det mulig å kontrollere alle forholdene som skal kontrolleres. 

Dersom hindringen må anses å være motivert av et ønske om å skjule andre overtredelser eller forhold, vil dette kunne være en svært skjerpende omstendighet, jf. § 10-4.

10.3.3 Overtredelser som skal tildeles fire prikker

10.3.3.1 Salg og skjenking til åpenbart påvirket

Salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler er nevnt i alkoholforskriften § 9-4 som ett av de områder salgs- og skjenkekontroller særlig skal omfatte. Normaltilfellene vil omfatte de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte serverer en åpenbart påvirket person, men også de tilfellene hvor den åpenbart påvirkede får overlevert alkoholholdig drikk fra en annen gjest. Begrunnelsen for dette er at bevillingshavers ansvar ikke bare omfatter selve serveringen, men også det som skjer på skjenkestedet. Det er stedets ansvar å ha gode internkontrollrutiner for å forebygge at dette skjer. Salg eller skjenking til kraftig påvirkede personer ligger i utgangspunktet også innenfor normaltilfellets område, men kan for eksempel få betydning dersom øvrige kontrollfunn tilsier en vurdering opp mot kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7, eller som "svært skjerpende omstendigheter", jf. § 10-4.

Salg eller skjenking til personer som etter alkoholforskriften § 4-1 annet ledd er omfattet av bistandsplikten, vil derimot i seg selv kunne vurderes som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, eventuelt som et enkelttilfelle av uforsvarlig drift, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7.

10.3.3.2 Brudd på salgs- og skjenketidene

Kontroll av salgs- og skjenketidene er et område som salgs- og skjenkekontrollene særlig skal omfatte, jf. alkoholforskriften § 9-4. Normaltilfellet vil omfatte de fleste overtredelser som det er naturlig å avdekke ved regulær kontrollvirksomhet, for eksempel overtredelser i relativ nær tilknytning til de fastsatte salgs- og skjenketidene.

10.3.3.3 Skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol til personer mellom 18 og 20 år

Aldersgrensene for drikk med over og under 22 volumprosent alkohol er fastsatt ut fra skadepotensial. Det legges likevel til grunn at salg og skjenking av alkohol med mer enn 22 volumprosent til personer på 18 og 19 år ikke kan likestilles med skjenking til personer under den nedre aldersgrensen på 18 år, som medfører åtte prikker. Det er lagt vekt på at personer på 18 og 19 år har adgang til å konsumere alkoholholdig drikk med lavere enn 22 volumprosent alkohol. Normaltilfellet vil omfatte hele aldersgruppen mellom 18 og 20 år.

10.3.3.4 Brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk

Alderskrav for den som selger og skjenker alkoholholdig drikk reflekterer alderskrav for omsetning og respekten for denne bestemmelsen er nært knyttet til respekten for aldersgrensene generelt.

10.3.4 Overtredelser som skal tildeles to prikker

10.3.4.1 Det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet

Normaltilfellet vil omfatte enhver person som er åpenbart eller kraftig påvirket og som befinner seg i lokalet. Bestemmelsen må imidlertid sees i sammenheng med bistandsplikten, jf. alkoholforskriften § 4-1 annet ledd. Dersom personen er ute av stand til å ta vare på seg selv, vil det kunne utgjøre et brudd på bistandsplikten å be vedkommende forlate stedet uten videre oppfølgning. Unnlatelse av å foreta seg noe i en slik situasjon vil også kunne falle inn under denne bestemmelsen og medføre tildeling av åtte prikker, jf. punkt 10.3.2.2.

10.3.4.2 Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem

Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem kan være av svært varierende karakter. Normaltilfellene vil vanligvis være knyttet til manglende beskrivelser av internkontrollsystem- og rutiner, manglende kjennskap til viktige rutiner hos ansatte, manglende opplæring om rutiner mv.

Ved fullstendig fravær av system og rutiner for å overholde regelverket, vil det være naturlig å vurdere dette opp mot kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven §§ 3-9 og 4-7, se punkt. 10.3.2.3.

10.3.4.3 Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens fastsatte frist og manglende betaling innen kommunens fastsatte frist

Bevillingsgebyret er et viktig inntektsgrunnlag for kommunen og det er en forutsetning for å kunne utøve bevillingen at man leverer omsetningsoppgave og betaler omsetningsgebyr.

Normaltilfellet vil typisk være at bevillingshaver ikke leverer eller betaler innenfor første frist kommunen har fastsatt. Dersom bevillingshaver fortsatt ikke leverer etter at prikker har blitt tildelt, vil dette kunne anses som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4. Kommunen kan for eksempel velge å sende ut forhåndsvarsel om prikktildeling sammen med første purring og samtidig gi informasjon om at brudd på neste frist vil kunne medføre ytterligere prikker. Denne fremgangsmåten kan gjentas inntil oppgave/betaling er mottatt.

10.3.4.4 Brudd på regler om styrer og stedfortreder

Kravet om at det skal godkjennes en styrer og en stedfortreder for hver bevilling, skal sikre at en bestemt person har ansvaret for alkoholhåndteringen ved stedet.

Normaltilfellet vil typisk være at stedets styrer eller stedfortreder har sluttet uten at stedet har søkt om godkjenning for en ny person. Dersom det har gått svært lang tid uten at bevillingshaver har gjort tilstrekkelige grep for å erstatte vedkommende, vil dette kunne utgjøre en "særlig skjerpende omstendighet", jf. § 10-4, især dersom dette gjelder stedets styrer. Dette vil også kunne ha betydning ved en eventuell vurdering av hvorvidt utøvelsen av bevillingen er forsvarlig, jf. § 10-3 første ledd.

10.3.4.5 Gjentatt narkotikaomsetning og diskriminering

For narkotikaomsetning vil normaltilfellene i utgangspunktet omfatte både tilfeller hvor stedet kjenner til at det foregår narkotikaomsetning og tilfeller hvor stedet ikke kjenner til dette. I utgangpunktet har det heller ikke betydning om stedet har iverksatt tiltak for å få bukt med problemet. Se imidlertid merknader til § 10-4.

Normaltilfellet ved diskriminering vil i utgangpunktet være nekting av inngang eller servering.

Begrepet "gjentatt" medfører at det må foreligge minst to tilfeller før prikktildeling er aktuelt. Det skal da tildeles to prikker for de samlede forhold.  

10.3.5 Overtredelser som skal tildeles én prikk

10.3.5.1 Brudd på reklameforbudet

Tilsyn med salgs- og skjenkesteders overholdelse av reklameforbudet omfattes av kommunenes kontrollansvar.

Normaltilfeller: overtredelser knyttet til adgangen til å informere om priser og produkter inne på salgs- eller skjenkestedet, produkt- og prisopplysninger på sosiale medier, ikke lik eksponering av hele vareutvalget på hjemmesider, opplysning om rabatt, alkoholpositiv omtale mv. Grove og bevisste brudd kan etter omstendighetene vurderes som "svært skjerpende omstendigheter", jf. § 10-4.

10.3.5.2 Alkohol tatt med ut av lokalet/ konsum av medbrakt alkohol

Når det gjelder medbrakt alkoholholdig drikk foreligger det en overtredelse først når en gjest konsumerer alkoholen inne på skjenkearealet. Det at en gjest har med seg alkohol inn på et skjenkested, for eksempel i en veske, er således ikke en overtredelse hvis det ikke konsumeres. Alt konsum av medbrakt alkohol inne i skjenkelokalet er å anse som et normaltilfelle, uavhengig av om det gjøres i det skjulte, for eksempel på stedets toaletter.  Det er viktig å bemerke at bevillingshaveren må foreta et kontinuerlig tilsyn med sine gjester. Et skjenkested må etablere rutiner for å sikre at gjester ikke medtar og konsumerer alkohol inne på stedet eller at gjester tar med alkoholholdig drikk ut av lokalet. For å minimere risiko for konsum av medbrakt kan et skjenkested nekte sine gjester å ta med alkohol inn på et skjenkested.

10.4.1 Generelt

Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende, eller svært skjerpende omstendigheter knyttet til overtredelser, kan kommunen tildele færre eller flere prikker enn det som følger av § 10-3.

Bestemmelsen er ment å sikre at prikktildelingssystemet fanger opp overtredelser som avviker fra det som er å betegne som «normaltilfeller» av ulike overtredelser. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, må det foreligge omstendigheter som gjør at tilfellet klart ligger utenfor en normal variasjon av de ulike typetilfellene. Dette kan for eksempel være knyttet til bevillingshavers klanderverdighet, overtredelsens grovhet og hva bevillingshaver har gjort for å rette opp forholdet.

Slike omstendigheter vil sjeldent oppstå, og bestemmelsen er således ment å fungere som en sikkerhetsventil.

Kommunen er ikke forpliktet til å anvende bestemmelsen, selv om vilkårene er oppfylt, jf. bruk av begrepet "kan".

10.4.2. Helt spesielle og svært formildende omstendigheter-adgang til å tildele færre prikker

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at kommunen kan tildele færre prikker enn det som følger av § 10-3 dersom det foreligger «helt spesielle og svært formildende omstendigheter» knyttet til overtredelsen. Ordlyden er bevisst valgt for å signalisere at adgangen til å tildele færre prikker er mer begrenset enn adgangen til å tildele flere prikker.   Adgangen til å legge vekt på formildende omstendigheter skal være svært snever.

Det er lagt vekt på at alkohollovens utgangspunkt er objektivt ansvar. Dette innebærer at det ikke er noe krav til at det skal foreligge skyld for at overtredelsen skal føre til ileggelse av prikker og inndragning. Unntaksvis kan det imidlertid tenkes situasjoner der handlingen eller unnlatelsen fra bevillingshaver framstår som så unnskyldelig at det vil framstå som urimelig å foreta inndragning eller ilegge det antallet prikker som et normaltilfelle av overtredelsen i utgangspunktet vil medføre. I denne vurderingen vil det blant annet kunne legges vekt på om overtredelsen skyldes forhold som bevillingshaver vanskelig kan kontrollere eller om bevillingshaver har foretatt grep for å rette opp i forholdet.

Adgangen til å tildele færre prikker er betinget av to kumulative vilkår, dvs. at begge vilkår må være oppfylt. Det må foreligge både helt spesielle og svært formildende omstendigheter knyttet til overtredelsen. Dersom disse vilkårene foreligger, kan kommunen nedjustere antallet prikker.

10.4.2.1. Helt spesielle og svært formildende omstendigheter knyttet til alkohollovens alderskrav – falsk og lånt legitimasjon

Det skal mye til for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor flere forhold tilsammen tilsier at det foreligger svært formildende og spesielle omstendigheter, For eksempel kan personen ha brukt falsk legitimasjon av svært god kvalitet, personen ser mye eldre ut enn personer på tilsvarende alder, han/hun har kommet sammen med mye eldre venner og stedet har gode rutiner for alderskontroll.

10.4.2.2 Helt spesielle og svært formildende omstendigheter- omsetning av narkotika

Dersom det observeres omsetning av narkotika kan det at bevillingshaver har iverksatt forbyggende tiltak og etablert et samarbeid med politiet, være en helt spesiell og svært formildende omstendighet. Det vil i denne vurderingen være sentralt om bevillingshaver har iverksatt tiltak for å hindre at omsetning av narkotika finner sted. Tiltak for å hindre omsetning av narkotika kan være økt vakthold, endret utforming av lokalet, økt belysning og aktivt samarbeid med politiet.

Dersom det er stedet selv som har tilkalt politiet pga. mistanke eller observasjon av narkotikaomsetning, kan dette etter omstendighetene være «helt spesielle og svært formildende omstendigheter", jf. § 10-4.

10.4.2.3 Helt spesielle og svært formildende omstendigheter- krav til styrer og stedfortreder

Dersom stedet umiddelbart og på eget initiativ har meldt i fra om endringer av styrer/stedfortreder til kommunen, og kan dokumentere at de aktivt har forsøkt å få tilsatt en ny styrer/stedfortreder, kan dette etter omstendighetene anses som en spesiell og svært formildende omstendighet, jf. 10-4.

10.4.3 Svært skjerpende omstendigheter- adgang til å tildele flere prikker

Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at kommunen kan oppjustere antall prikker dersom det foreligger «svært skjerpende omstendigheter». Antall prikker som skal ilegges den enkelte overtredelse etter § 10-3 kan likevel ikke dobles.

«Svært» indikerer at det må noe mer til enn det som vil være innenfor det som er å betrakte som en normal variasjon av typetilfellene. Dette innebærer at det vil være en høy terskel for å benytte unntaksbestemmelsen. Adgangen er likevel ikke ment å være like snever som adgangen til å tildele av færre prikker.

Objektivt ansvar er tilstrekkelig for at overtredelsen omfattes av alkohollovens og -forskriftens bestemmelser. Normaltilfellene i forskriftens § 10-3 har imidlertid et vidt nedslagsområde, hva gjelder variasjon i handlingsmåter og beskrivelse av faktum, og vil etter omstendighetene også omfatte tilfeller hvor det foreligger uaktsomhet. For at det skal være "svært skjerpende " omstendigheter må det i utgangspunktet foreligge grov uaktsomhet eller forsettet betydelig antall likeartede overtredelser, eller at overtredelsens karakter anses klart mer alvorlig enn normaltilfellene. Bevillingshavers klanderverdighet kan også ha betydning ved vurderingen, for eksempel dersom bevillingshaver ikke har foretatt seg noe for å avhjelpe bruddet eller konsekvensene av det.

Særlig om likeartede brudd/flere overtredelser av lik art
Ved funn av flere overtredelser av samme bestemmelse (likeartede brudd) på samme kontroll, skal antall prikker ikke ganges med antall overtredelser, jf. § 10-2 første ledd. Imidlertid vil et betydelig antall likeartede brudd være et eksempel på omstendigheter som kan anses som «svært skjerpende», slik at salgs- eller skjenkestedet ilegges flere prikker.

Dersom en eller flere av de likeartede overtredelsene er av så alvorlig karakter at det foreligger «svært skjerpende omstendigheter», jf. 10-4 andre ledd, kan kommunen også velge å tildele flere prikker for den enkelte overtredelsen. Det kan etter dette tenkes tilfeller der kommunen først tildeler flere prikker for den enkelte overtredelsen og dernest vurderer at det bør tildeles flere prikker som følge av at det er flere overtredelser.

10.4.3.1 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til krav til alder

Personens alder har betydning for vurdering av overtredelsens grovhet, og er således en omstendighet som kan vurderes som svært skjerpende. Normaltilfellet favner imidlertid et stort aldersspenn. Men er den mindreåriges alder svært lav, kan dette være et moment i vurderingen av om det foreligger svært skjerpende omstendigheter.

Mengde solgt eller utskjenket alkohol kan også være et moment i vurderingen. Dersom bevillingshaver for eksempel bevisst selger/skjenker betydelige mengder alkohol til en mindreårig kan dette være en svært skjerpende omstendighet.

Hva slags alkoholholdig drikk som har blitt solgt eller skjenket til mindreårige er også en omstendighet som sammen med andre forhold kan innebære at det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Skjenking av alkoholholdig drikk med høy volumprosent innebærer et økt aktsomhetskrav hos bevillingshaver.

10.4.3.2 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til salg og skjenking til åpenbart påvirkede

Når det gjelder forbud mot salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler og forbudet mot å la slike personer oppholde seg inne på skjenkestedet, kan grad av beruselse være relevant. Graden av beruselse må imidlertid ligge betydelig over grensen for "åpenbart påvirket" for at det ikke skal vurderes som et normaltilfelle. På den annen side vil s det være klart at salg eller skjenking til personer som etter alkoholforskriften § 4-1 annet ledd er omfattet av bistandsplikten, kan vurderes som en "svært skjerpende omstendighet", jf. § 10-4.

Mengde solgt eller utskjenket alkohol kan også være et moment i vurderingen. Det kan for eksempel være en svært skjerpende omstendighet dersom bevillingshaver bevisst skjenker betydelige mengder alkohol til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler.

10.4.3.3 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til skjenketid/ konsumtid/salgstid

Hvor langt tid det er siden salgs-, skjenke- eller konsumtiden utløp har betydning i vurdering av overtredelsens grovhet. Normaltilfellet vil omfatte de fleste overtredelser som det er naturlig å avdekke ved regulær kontrollvirksomhet, for eksempel overtredelser i relativ nær tilknytning til de fastsatte salgs- og skjenketidene. Dersom det derimot har gått svært langt tid siden salgs-, skjenke- og konsumtidens utløp, kan dette være en svært skjerpende omstendighet.

10.4.3.4 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til hindring av kontroll

Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler.. I hvilken grad en kontrollør blir nektet å utføre salgs- eller skjenkekontroll kan være et moment i vurderingen av hvorvidt det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Dersom kontrollørene nektes inngang til stedet ved bruk av trusler eller fysisk makt, kan dette være en svært skjerpende omstendighet. Dersom hindringen må anses å være motivert av et ønske om å skjule andre overtredelser eller forhold, vil også dette kunne være en svært skjerpende omstendighet. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom bevillingshaver holder igjen kontrollører midlertidig og i mellomtiden fjerner personer fra lokalet som er åpenbart påvirket av rusmidler eller som ikke oppfyller alderskravet.

10.4.3.5 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til brudd på kravet til forsvarlig drift

Det kan tenkes tilfeller der driften er så uforsvarlig at det foreligger svært skjerpende omstendigheter.  Det kan for eksempel være omstendigheter som er knyttet til at bevillingshavers klanderverdighet, for eksempel ved at bevillingshaver ikke griper inn for å stoppe overtredelser, eller for å avhjelpe alvorlige konsekvenser ved regelbrudd.  

Dersom driften fremstår som uforsvarlig i sin helhet, vil dette også typisk være en «svært skjerpende omstendighet, jf. § 10-4.  Eksempler på at utøvelsen i sin helhet framstår som uforsvarlig, kan være at det har blitt avdekket et betydelig antall overtredelser ved stedet. Et annet eksempel er at bevillingshavers kontroll med salget eller skjenkingen er totalt fraværende, eller at det gjennomgående er for få ansatte ved skjenkestedet over tid.

Dersom det foreligger «svært skjerpende omstendigheter», jf. § 10-4, kan kommunen velge å øke lengden på inndragningen etter en skjønnsmessig vurdering, i ytterste konsekvens ut bevillingsperioden, jf. annet ledd siste punktum. For at det siste skal være aktuelt, må det foreligge så skjerpende omstendigheter at driften ved stedet i sin helhet anses uforsvarlig, se omtalen av brudd på forsvarlig drift i merknadene til § 10-3.

Dersom stedet har blitt tildelt åtte prikker for uforsvarlig drift etter en enkelt kontroll og det ved neste kontroll viser seg at situasjonen ikke har forbedret seg, kan også dette tyde på at utøvelsen i sin helhet er uforsvarlig. Dersom driften er av en slik art kan kommunen øke lengden på inndragningen utover en uke, se § 10-4. Dersom driften er av svært kritikkverdig karakter, vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig at inndragningen settes til å gjelde ut perioden. Ved vurderingen av inndragningens lengde på et slikt grunnlag, vil kommunen ha et vidt skjønnsrom. Tilsvarende kan være aktuelt dersom kontrollørene avdekker et svært høyt antall likeartede overtredelser av alvorlig karakter.

10.4.3.6 Svært skjerpende omstendigheter knyttet til budd på reklameforbudet

Dersom det foreligger et betydelig antall klare og grove brudd på reklameforbudet i utadrettede medier, for eksempel i sosiale medier kan dette være svært skjerpende omstendigheter. Videre kan det være en svært skjerpende omstendighet dersom det foreligger gjentatte brudd etter veiledning fra kommunen.

10.4.4 Kommunens adgang til å øke lengden på inndragningen utover det som følger av § 10-2

Dersom det ilegges flere prikker på grunn av at det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen øke lengden på inndragningen utover det som følger av § 10-2. For de alvorligste tilfellene kan bevillingen inndras for en periode utover det som følger av § 10-2 og maksimalt ut bevillingsperioden.

10.4.5 Saksbehandlingen

Det stilles særlige krav til saksbehandlingen dersom kommunen benytter seg av adgangen til å ilegge færre eller flere prikker på bakgrunn av helt spesielle og svært formildende eller svært skjerpende omstendigheter. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at kommunen har plikt til å begrunne dette særskilt i vedtaket.

Kravet om begrunnelse har til formål å sikre en mest mulig lik praksis med hensyn til reaksjonsnivå i kommunen.. En annen viktig grunn er hensynet til prøvbarhet og forutsigbarhet. Det skal framstå som klart hva som har vært vektlagt av kommunen ved vurderingen av hvorvidt det foreligger svært skjerpende omstendigheter eller helt spesielle og svært formildende omstendigheter.

Et resultat av at kommunen kan ilegge flere prikker enn det som følger av hovedbestemmelsen er at det kan fattes vedtak om inndragning grunnet ett enkelt forhold dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter knyttet til forholdet.

10.5.1 Enkeltveddtak

Ileggelse av prikker behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dette gjelder selv om prikktildelingen ikke fører til inndragning av bevillingen.

Adgangen til å fatte vedtak om tildeling av prikker er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunestyret er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingsaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte adgangen til å tildele prikker.

Bevillingshaver skal orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger.

10.5.2 Oversendelse av kontrollrapport

Dersom overtredelser avdekkes under kontroll, skal kontrollrapporten sendes til bevillingshaver innen én uke. Bevillingshaver skal gis adgang til å uttale seg innen to uker, jf. alkoholforskriften § 9-6. Ved overtredelser som blir avdekket på annen måte skal dokumentasjon sendes til bevillingshaver. Dette kan for eksempel være innrapporterte forhold fra andre myndigheter.

10.5.3 Forhåndsvarsel

Dersom kommunen vurderer at det foreligger grunnlag for tildeling av prikker, skal kommunen sende ut et forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16. Dersom kommunen finner det hensiktsmessig kan forhåndsvarsel sendes sammen med kontrollrapporten innen fristen som følger av § 9-6 første ledd.

10.5.4 Klageadgang

Bevillingshavers klageadgang er presisert i bestemmelsens tredje ledd. Kommunens tildeling av prikker kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Manglende bruk av klageadgangen avskjærer ikke bevillingshavers rett til å påklage ilagte prikker i forbindelse med et senere inndragningsvedtak hvor tildelingen av disse prikkene inngår som grunnlag. Bevillingshaver kan dermed vente med å fremsette en klage til et eventuelt inndragningsvedtak foreligger.

10.5.5 Beviskrav

Beviskravet i inndragningsaker er, i tråd med forvaltningsrettens hovedregel, alminnelig sannsynlighetsovervekt (se også Prop. 58 L (2014-2015) punkt 4.7.2).Kommunen har bevisbyrden og har dermed ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for vedtak om prikktildeling.

10.6.1 Enkeltvedtak

Midlertidig inndragning på grunnlag av prikker er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Forvaltningslovens regler om saksbehandling og klageadgang gjelder.

Adgangen til å fatte vedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunestyret er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingsaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte adgangen til å inndra bevillingen.

Dersom inndragningsvedtaket bygger på flere prikktildelinger, må begrunnelsen omfatte alle disse. Bevillingshavers klageadgang gjelder alle forhold inndragningsvedtaket bygger på. Dette omfatter også forhold som tidligere er påklaget og hvor statsforvalteren har gitt kommunen medhold.  

10.6.2 Forhåndsvarsel

Dersom en tildeling av prikker medfører at innslagspunktet for inndragning er nådd, følger det av bestemmelsen at kommunen skal sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen i henhold til forvaltningslovens regler. I forhåndsvarselet må kommunen redegjøre for hele grunnlaget for inndragningsvedtaket, inkludert tidligere prikktildelinger.

10.6.3 Iverksettelse av inndragning

Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato.

Bestemmelsen tydeliggjør at det er ønskelig med rask iverksettelse av vedtak om inndragning.

10.7.1 Inndragning grunnet ikke-bruk

En bevilling kan inndras dersom det har gått ett år siden denne sist ble utøvet, jf. første ledd. Likeledes kan bevillingen inndras etter ett år dersom virksomheten aldri har startet opp. Unntak fra denne regelen fremgår av andre ledd.

10.7.2 Hindring utenfor bevillingshavers kontroll

Unntaket i andre ledd innebærer at bevillingen likevel ikke kan inndras dersom det foreligger en hindring utenfor bevillingshavers kontroll som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. En forutsetning for at unntaket kommer til anvendelse er at det er rimelig å anta at driften kan gjenopptas innen overskuelig fremtid. Hvis ikke, kan bevillingen inndras.

Nærmere om vilkårene for at unntaket i andre ledd skal komme til anvendelse:

Brann, vannskader og naturkatastrofer er eksempler på hindringer som omfattes av bestemmelsen. En hindring kan også skyldes en annen part, for eksempel streik. For personlige bevillingshavere vil også sykdom kunne innebære en hindring.

En noe spesiell type hindring er offentlige reguleringer. Dersom driften må stanse en viss tid på grunn av offentlige reguleringer, kan bevillingen ikke inndras. Dette gjelder derimot ikke dersom offentlige reguleringer hindrer driften permanent eller for svært lang tid.

Hindringen må ligge utenfor bevillingshavers kontroll. Dersom hindringen er forårsaket av bevillingshaver selv, eller på annen måte skyldes bevillingshavers egne, klanderverdige forhold, vil bevillingen kunnenndragning, jf. alkoholloven § 1-8. inndras som følge av driftsstansen. Eksempelvis vil brudd på brannforskriftene kunne gi et selvstendig grunnlag for i

Bevillingshaver må aktivt forsøke å overvinne hindringen ved å sette i verk rimelige tiltak. Dette innebærer for eksempel at bevillingshaver må starte gjenoppbygging o.l. så snart som mulig.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder alle typer salgs- og skjenkebevillinger, samt statlige og kommunale tilvirkningsbevillinger.

Bestemmelsene er gitt med hjemmel i alkoholloven § 1-10 første ledd.

Overdragelse av virksomhet kan skje på ulike måter. Se mer om dette i merknadene til alkoholloven § 1-10. Alkoholloven § 1-10 første ledd åpner for overføring av et vareparti som inneholder alkoholholdig drikk sammen med virksomheten når denne overdras til ny eier.

For at beholdningen av alkoholholdig drikk kan sies å være overdratt sammen med virksomheten, og bestemmelsene i dette kapittelet skal kunne komme til anvendelse, må overdragelse av virksomhet og varebeholdning skje samtidig.

Formaliteter og kontroll knyttet til overføringen er avhengig av hvorvidt den nye eieren har fått bevilling før overdragelsestidspunktet.

Den som skal overta en virksomhet, vil kunne søke om bevilling før overdragelsen finner sted. Bevillingsmyndighetene vil da på vanlig måte vurdere om vilkårene for å kunne inneha bevilling er oppfylt. Dersom bevilling er gitt før overdragelsestidspunktet, vil alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kunne overføres sammen med virksomheten og selges i henhold til den bevillingen som er gitt.

Dersom ny bevilling ikke er gitt før overdragelsen finner sted, kan den som overtar virksomheten drive videre på den gamle bevillingen i inntil tre måneder. I slike tilfeller vil bevillingsmyndighetene ha et større behov for kontroll med den som overtar enn når vedkommende allerede har fått bevilling. Det kreves derfor en omfattende dokumentasjon rundt overføring av varebeholdning i slike tilfeller. Det kreves også at den som overtar virksomheten, legger frem en plan for håndtering av varebeholdningen etter utløpet av overgangsperioden. Dette fordi det ikke er sikkert at bevilling er gitt innen utgangen av fristen.

Partene, dvs. både den som overdrar virksomheten og den som overtar den, har plikt til å dokumentere de nødvendige opplysningene. Kravet til dokumentasjon er ikke det samme for de ulike opplysningene, og bevillingsmyndigheten kan dessuten vurdere om den fremlagte dokumentasjonen er tilfredsstillende i hvert enkelt tilfelle.

Hvem som overtar virksomheten
Det skal dokumenteres hvem som overtar virksomheten. Personer som overtar driften av virksomheten, eierandeler i virksomheten, eller personer som eier en del av et selskap som overtar virksomheten, skal oppgis. Det samme gjelder andre personer med vesentlig innflytelse på driften, jf. loven § 1-7b.

Bevillingsmyndigheten må, med utgangspunkt i sine opplysninger om virksomheten og de involverte personene, vurdere om det er grunnlag for å undersøke om det er samsvar mellom formelle og reelle eierforhold og eventuelt kreve ytterligere opplysninger, for eksempel en avklaring av sentrale personers faktiske oppgaver i forbindelse med virksomheten.

Tidspunktet for overdragelsen
Tidspunktet for overdragelsen skal dokumenteres.

Varepartiets omfang
Varebeholdningens omfang på tidspunktet for overdragelsen skal dokumenteres. Med omfang menes antall liter alkoholholdig drikk i hhv. alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3.

Plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden 
Dersom bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden, vil den nye eieren av virksomheten sitte med et varelager av alkoholholdig drikk som vedkommende ikke har adgang til å omsette. En plan for håndtering av en slik varebeholdning kan blant annet gjelde sikker lagring, med tanke på at bevilling senere vil bli gitt. En avtale om retur til leverandører eller en plan for forsvarlig destruksjon for det tilfelle at bevillingen avslås kan også være aktuelt. Den nye eieren av virksomheten vil ikke ha adgang til salg av varebeholdningen etter utløpet av overgangsperioden dersom vedkommende ikke har fått bevilling.

Det presiseres i denne sammenhengen at det ikke er noen automatikk i at bevilling gis, og bevillingsmyndigheten har akkurat samme frihet ved behandling av slike bevillingssøknader som ellers. Potensielle kjøpere av virksomhet med tilhørende varelager av alkoholholdig drikk kan bare sikre seg mot å bli sittende med uomsettelig varelager ved å få søknad om bevilling avgjort før overdragelsen.

Kontroll ved ettersyn
Bevillingsmyndigheten kan ved ettersyn kontrollere opplysningene. Bestemmelsen har sammenheng med bevillingsmyndighetens alminnelige kontrollplikt. Kontroll vil særlig være aktuelt dersom bevillingsmyndigheten har grunn til å tro at de reelle forholdene avviker fra det som er opplyst. Kontroll ved ettersyn kan også være en del av den generelle behandlingen av slike saker. «Ettersyn» kan innebære ettersyn av de dokumenter som angår virksomheten, men som ikke er sendt bevillingsmyndigheten. Det kan også dreie seg om ettersyn i virksomhetens lokaler, for eksempel for å kontrollere varelagerets omfang.

Bestemmelsene i kapittel 12 kommer til anvendelse når en bevillingshaver går konkurs og omfatter den situasjonen at konkursboet overfører alkoholholdig drikk til panthaver.

Det følger av §12-1 første ledd at panthaver som skal forestå salg av alkoholholdig drikk fra konkursbo må innhente tillatelse fra Helsedirektoratet. 

Etter bestemmelsens annet ledd skal det innhentes uttalelse fra politiet før det gis tillatelse. Politiet skal uttale seg om hvorvidt personen som er utpekt som ansvarlig for å gjennomføre salget, jf. § 12-2, er skikket til å få en slik tillatelse.

Se nærmere om innhenting av uttalelse fra politiet i merknadene til alkoholloven § 1-7.

Et avslag på søknad om å få tillatelse vil være et enkeltvedtak, som kan påklages.

Ingen merknader.

Varelageret skal være forsvarlig låst og sikret mot innbrudd. Varene kan etter omstendighetene for eksempel bli værende på salgs- eller skjenkestedet. Ved vurderingen av hva som skal anses forsvarlig sikret, må det tas hensyn til at det ikke lenger er betjening på stedet. Dersom varene fjernes fra stedet, er forutsetningen at tilsvarende sikring besørges.

Videresalg av den alkoholholdig drikken skal skje innen tre måneder. Hvis dette ikke skjer skal panthaver gi Helsedirektoratet melding om årsaken. Direktoratet kan da gi utsatt frist. Avslag på slik søknad om utvidet frist er å regne som et enkeltvedtak, som kan påklages.

Kapittel 13 gir bestemmelser om et sentralt bevillingsregister som skal inneholde opplysninger om innehavere av bevillinger etter alkoholloven og de som kan drive engrossalg, jf. § 1-14 andre ledd i alkoholloven.

Registeret skal gi en oversikt over hvem som har salgs- og skjenkebevilling. Det gir således tilvirkere og grossister/importører mulighet for lett å kunne kontrollere at deres kjøpere innehar bevilling etter alkoholloven eller har rett til engrossalg. Bestemmelser om registeret er å finne både i engrosforskriften og alkoholforskriften.

Registeret finnes på direktoratets nettside tbr.helsedirektoratet.no

Bestemmelsene i kapittel 13 regulerer den del av registeret som inneholder opplysninger om innehavere av salgs- og skjenkebevillinger. Dette fremkommer av bestemmelsen i § 13-1 om registerets formål.

Bevillingsregisteret skal også inneholde opplysninger om tilvirkere og grossister/importører med rett til engrossalg, jf. engrosforskriften kapittel 8.

Det følger av bestemmelsen at Helsedirektoratet er ansvarlig for registeret.

Helsedirektoratet er ansvarlig for registeret, jf. § 13-2. Etter § 13-3 er det likevel bevillingsmyndigheten som skal foreta registreringer og vedlikeholde opplysningene i registeret. Dette foregår elektronisk via internett. Registeret bruker opplysninger fra Enhetsregisteret.

§ 13-4 regulerer hvilke opplysninger om salgs- og skjenkebevillinger registeret skal inneholde. Registeret skal kun inneholde opplysninger som er nødvendige for å kunne kontrollere om en aktør har gyldig bevilling eller har rett til engrossalg, og kun opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt.

For at registeret til enhver tid skal være oppdatert, er det inntatt en bestemmelse om at også overdragelser av bevillinger skal registreres, jf. § 13-4 nr. 7.

Registeret er offentlig tilgjengelig på Internett, jf. § 13-5.

Det er i § 13-6 inntatt en uttrykkelig henvisning til personopplysningsloven.

I henhold til personopplysningsloven er en personopplysning ”opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson”, jf. lovens § 2 nr. 1.

Bevillingshavere etter alkoholloven kan være både fysiske og juridiske personer, noe som innebærer at registeret vil kunne inneholde personopplysninger. Reglene i personopplysningsloven vil i så fall gjelde.

Bestemmelsen stadfester gjeldende fortolkning av reklameforbudet i alkoholloven § 9-2 første ledd. Det vises derfor til merknader til alkoholloven § 9-2 første ledd, punkt 9, især punkt 9.2.3.4, 9.2.4 og 9.2.5.

Bestemmelsen stadfester gjeldende fortolkning av reklameforbudet i alkoholloven § 9-2 første ledd. Det vises derfor til merknader til alkoholloven § 9-2 første ledd, punkt 9.2.2.

§ 14-3 inneholder 20 unntak fra reklameforbudet i alkoholloven § 9-2. Bestemmelsen gir en uttømmende oversikt over unntakene fra reklameforbudet.

De forskriftsfestede unntakene er fastsatt for å ivareta hensynene til grensen for nasjonal lovgivningsmyndighet, næringens behov for å gjøre sine produkter og sin virksomhet kjent for andre i bransjen, som ledd i ordinær omsetningsvirksomhet, samt imøtekomme forbrukernes behov og forventinger til nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk.

Noen tilfeller kan omfattes av flere unntak. Selv om et tilfelle faller inn under ett begrenset unntak, er det ikke til hinder for at det også kan omfattes av et mer generelt unntak.

Nærmere om de enkelte unntakene:

Til nr. 1 - Utenlandske aviser og tidsskrifter

"Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge".

Utenlandske aviser og tidsskrifter rammes ikke av reklameforbudet så lenge hovedformålet med selve skriftet, eller importen, ikke er å reklamere for alkohol i Norge. Det avgjørende er om avisen eller tidsskriftet primært tar sikte på et annet marked enn det norske. Forskriften er ikke til hinder for produksjon av tidsskrifter med alkoholreklame i Norge, så lenge disse utelukkende skal distribueres utenlands.

Til nr. 2 – Informasjon som ledd i den ordinære omsetningsprosessen

"Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker".

Dette unntaket innebærer for det første at reklameforbudet omfatter slik kommunikasjon som er et nødvendig ledd i den ordinære omsetningsprosessen mellom aktører i alkoholbransjen, dvs. produsenter, grossister og bevillingshavere og ansatte hos disse. Dette omfatter virksomheten som sådan og dens eiere, men også ansatte som har en legitim interesse i å vurdere alkoholholdige produkter med henblikk på kjøp.

Produsenter og andre alkoholaktører har etter dette adgang til å benytte vanlige virkemidler i sitt salgsarbeid overfor videreforhandlere, eksempelvis gjennom foredrags- og kursvirksomhet, trykksaker og vareprøver. Etter praksis må informasjonen være nøktern og informativ. Det kan for eksempel gis orientering om varens produsent/markedsfører og om varens innhold, egenskaper, bruksområde og lagring.

Som bransjetidsskrift regnes tidsskrift som utgis av og henvender seg til en næringsgren eller en del av en næringsgren. At tidsskriftets tema er mat og drikke, restaurantliv e.l. er ikke i seg selv tilstrekkelig. Bransjetidsskriftene kan ikke distribueres til, eller ta sikte på, vanlige forbrukere.

Målgruppen for bransjetidsskrifter må i det vesentlige være bevillingshavere etter alkoholloven og ansatte i bransjen. Hvem som har den nødvendige tilknytningen til bransjen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder informasjon til skjenkesteder, vil de personer som har en legitim interesse i å vurdere nye alkoholprodukter med henblikk på kjøp, falle innenfor kretsen av personer som kan motta informasjon, vareprøver mv. Eksempler på personer som omfattes av målgruppen, er styrer, stedfortreder, innkjøpssjef, sommelier, hovmester og barsjef, mens øvrige ansatte på salgs- eller skjenkestedet, regnskapsfører, dørvakt, renholdspersonalet, osv. som regel ikke vil falle innenfor denne personkretsen.

For at et tidsskrift skal kunne omfattes av unntaket for bransjetidsskrifter må en vesentlig del av mottakerne falle innenfor målgruppen nevnt over. Med vesentlig forstås en betydelig større andel enn halvparten, det vil si at mottakerne hovedsakelig må falle inn under den ovennevnte målgruppen.

Det er et krav at annonsene skal være informative. Hva som er informativt går på selve innholdet i annonsen. Det kan gis orientering om varens innhold og egenskaper, herunder opplysninger om hva den kan brukes til og hvordan den kan brukes. Dessuten kan det gis opplysninger om hvordan den skal oppbevares for å bli utnyttet best mulig. Så vel produsent som markedsfører kan nevnes.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk eller avbilde noen form for drikkesituasjon (livsstilsbilder).

Når det gjelder bransjens adgang til å gi forbrukere nøkterne produktspesifikke opplysninger om alkoholholdig drikk, vises det særlig til merknadene til § 14-3 nr. 10, 12, 13, 14, 15 og 16.

Til nr. 3 - Å avertere med salgs- og skjenkestedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter

"Annonser om salgssted, herunder nettsalgssted, eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter. Tilsvarende informasjon kan gis fra salgs- og skjenkested på egne nettsider".

Forskriften gir adgang for alle salgs- og skjenkesteder, også nettsalgssteder (nettbutikk med salgsbevilling), til å avertere med stedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter. Dette innebærer blant annet at alkoholprodusenters firmanavn/firmamerke, navn på alkoholholdige produkter eller avbildninger av alkoholholdig drikk eller drikkesituasjoner, priser, hentydninger til prisnivået og lignende ikke må forekomme i annonsen. Som prisopplysninger anses også begreper som «Happy Hour», «To for en», «Byens billigste» eller liknende betegnelser som informerer om prisene og prisnivået på alkoholholdige drikker.

Unntaket omfatter annonsering i alle medier, inkludert annonsering på internett og på salgs- og skjenkestedenes egne nettsider. Også nettbutikker som selger alkoholholdig drikk omfattes av unntaket og vil således kunne annonsere for sin nettbutikk og vise til/lenke til nettadresse/url.

Til nr. 4 - Utplassering av opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet

"Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested".

Forskriften gir adgang for salgs- og skjenkesteder til å utplassere et opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet. Unntaket er gitt for at salgs- og skjenkesteder skal kunne formidle at de er et salgs- eller skjenkested.

I vurderingen av hva slags skilting som omfattes av bestemmelsen er det viktig å skille mellom

1. Skilt med stedets navn
2. Opplysningsskilt som angir rettigheter og åpningstider

Skilt med stedets navn
Bestemmelsen omfatter ikke stedenes navneskilt, som i utgangspunktet faller utenfor reklameforbudet. Det er med andre ord tillatt å sette opp skilt hvor stedets navn fremkommer på salgs- eller skjenkelokalet. Dersom et salgs- eller skjenkested befinner seg på et kjøpesenter, vil det kunne opplyses om at det er et salgs- eller skjenkested på senteret, så fremt skiltet er i samme størrelse som de andre butikkenes skilt og det ikke fremheves særlig.

Noen skjenkesteder har navn som sier noe om det som tilbys på stedet, for eksempel «Prosecco Club» eller «Pers mat og vinbar». Dette tillates i praksis, under forutsetning av at det ikke kan knyttes spesifikke produkter, produktmerker eller produsenter til navnet og at design, utforming og størrelse er av en slik karakter at den er så iøynefallende at den vil anses som alkoholreklame. Se også merknader til unntaket til § 14-3 nr. 20.

Opplysningsskilt om rettigheter og åpningstider
Unntaket gir adgang for salgs- og skjenkesteder til å utplassere opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet. Unntaket er gitt for at salgs- og skjenkesteder skal kunne formidle at de er et salgs- eller skjenkested for alkoholholdig drikk.

Slikt skilt kan inneholde opplysninger om stedets navn, åpningstider og bevillingsrettigheter. Opplysningen skal komme til uttrykk på en nøytral og informativ måte. Det er ikke tillatt å opplyse om hvilke spesifikke produkter eller produktmerker som selges. Det vil på slike skilt være tillatt å opplyse om at stedet er en spesialforretning. Det vil også være tillatt å opplyse om at det er Vinmonopol, salgs- og skjenkesteder på et kjøpesenter så lenge skiltet er i samme størrelse som de andre butikkenes skilt og det ikke fremheves særlig (standardiserte skiltmaler).

Hva som er umiddelbar tilknytning/nærhet, må vurderes i det enkelte tilfellet. Her vil stedets beliggenhet være av avgjørende betydning. Hva som anses som umiddelbar tilknytning/nærhet vil kunne være forskjellig for eksempelvis puber i et bysentrum hvor publikum enkelt kan gå forbi stedet og lese skiltet utenfor døren versus vertshus/gårdsutsalg som ligger usentralt til og det ikke er en umiddelbar tilgang til inngangsparti/bygning. For sistnevnte kan det i noen tilfeller være tillatt å sette opp skilt ved innkjørsel/vei.

Til nr. 5 - Bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr

"Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke".

Det er gjort unntak for bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr. Det understrekes at serveringsutstyret ikke kan merkes med produktnavn og/eller varemerke.

Med ”vanlig serveringsutstyr” menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, eksempelvis ølbrikker, glass, rørepinner, skjenkekorker, drinkemikser, osv.

Meny, skjenkekart, vannkarafler, kaffekopper, fyrstikkesker, barmatter (med mindre de ligger lite synlig på innsiden av bardisken og benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, blanding av drinker og fylling av glass), askebegre, reservertkort, garderobemerker, t-skjorter, forklær, servitøruniformer, pengebelter og parasoller er eksempler på utstyr som ikke regnes som ”vanlig serveringsutstyr”. Oppregningen av produkter er ikke uttømmende.

Utdeling av reklameartikler fra importører og grossisters til bevillingshavere eller forbrukere er forbudt. Denne type produkter, eksempelvis penner, ballonger og fyrstikkesker, er ikke omfattet av unntaket og er ikke tillatt. Det er uten betydning på hvilken måte distribusjonen skjer, for eksempel gjennom posten som adresserte eller adresseløse sendinger, utdeling i postkasser, på messer eller utstillinger, inne i forretninger eller på offentlig eller privat område.

Til nr. 6 - Institusjonell merking

"Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke".

Unntaket gjelder merking av biler, kontorbygninger, lagerbygninger, betjeningsuniformer, forretningspapirer, o.l. samt annonser av annen art med firmanavn og/eller firmamerke. Det understrekes at det ikke åpnes for merking med produktnavn eller varemerke for alkoholholdig drikk.

Unntaket gjelder kun foretakets eget firmamerke. Det vil for eksempel ikke være tillatt for et skjenkested å merke sine servitøruniformer med en alkoholprodusents, leverandørs eller grossists firmamerke.

Bruk av design, farger og andre gjenkjennbare elementer som gir assosiasjoner til alkoholholdig drikk og/eller spesifikke produkter omfattes ikke av unntaket og vil anses som alkoholreklame.
 

Til nr. 7 - Sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame

"Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge".

Unntaket innebærer at det kan formidles sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame. Sendingene må være i overensstemmelse med senderlandets regler.

Unntaket gjelder ikke for sendinger som er direkte rettet mot Norge. Det gjelder heller ikke for utenlandske programmer som kjøpes inn for sending i Norge av norske selskaper. I prinsippet vil enhver form for reklame, herunder betaling mot strategisk plassering av varemerker (produktplassering), falle inn under det alminnelige forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk, såfremt disse sendes fra fjernsynssendere som ikke faller inn under forskriftens unntak.

Til nr. 8 - Nøkterne, ikke-produktspesifikke faktaopplysninger i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke

"Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk, bl.a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjonen fra avsender".

Unntaket gjelder nøktern, ikke-produktspesifikk omtale i massekommunikasjonskanaler direkte fra aktører i alkoholbransjen og som mottaker selv aktivt må oppsøke. Formålet med unntaket er å gi forbrukerne mulighet til å hente generell informasjon om alkoholholdig drikk direkte fra bransjeaktørene. Det er kun de personene som aktivt ønsker og har behov for slik informasjon, som skal eksponeres for den.

Informasjon som omfattes av unntaket vil være ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Informasjonen må være faktabasert. Det kan gis informasjon om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder (f. eks i eller til mat) og serveringsmåte (f.eks. temperatur eller type glass), herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk.

Unntaket åpner også for å bruke nøkterne, ikke-produktspesifikke bilder av alkoholholdig drikk i kanalene nevnt ovenfor. Bakgrunnen er at slike bilder kan bidra til å utdype og illustrere den skriftlige, ikke-produktspesifikke omtalen.

Ikke-produktspesifikke bilder skal, i likhet med omtalen, være nøkterne. For eksempel vil det være tillatt å bruke bildeutsnitt av ulike alkoholtyper, for å vise fargenyanser, struktur og liknende. Videre vil det kunne vises nøytrale glass med alkoholliknende innhold ved siden av en matrett, for eksempel glass med rødt innhold ved siden av en lammestek. Det vil også være tillatt med oversikts-/interiørbilder fra et salgs-/skjenkested eller fra et bryggeris produksjonslokaler, så fremt alkoholholdig drikk har en tilbaketrukket plassering.

Det presiseres at alkoholpositive bilder ikke er tillatt. Med dette menes for eksempel bilder av mennesker i ulike drikkesituasjoner, av mennesker som holder i glass og bilder av kalde drikker med «duggfriske» dråper. Bildet må heller ikke medføre at enkelte alkoholmerker eller -produsenter blir fremhevet.

Unntaket gjelder for opplysninger i avsenders egne massekommunikasjonskanaler, jf. begrepet "fra avsender" f.eks. alkoholaktørens egne hjemmesider og brosjyrer forbruker må be om å få.

Unntaket åpner ikke for at det kan gis generell informasjon om alkohol i andre kanaler som f.eks. gjennom annonser, uansett hvor disse fremkommer (aviser/nettaviser, kundesenteraviser, magasiner, sosiale medier, blogger, mobilapplikasjoner osv.). Dette er ikke massekommunikasjonskanaler forbruker normalt oppsøker for å få informasjon fra en alkoholaktør.

Forbudet mot bruk av alkohol i reklame for andre varer og tjenester, jf. alkoholloven § 9-2 første ledd tredje punktum, innebærer at det ikke vil være tillatt for kommersielle aktører som har interesse i andre produkter enn alkohol, å gi generell omtale av alkohol i markedsføringsøyemed, med mindre det må antas at forbrukeren aktivt oppsøker denne informasjonen. Aktører som ikke selger alkohol, for eksempel matprodusenter, delikatesseforretninger, mv., vil for eksempel ikke kunne gi anbefalinger om hvilken type vin/øl som passer til deres produkter eller annen ikke-produktspesifikk informasjon om alkohol, da det normalt må antas at forbrukere ikke oppsøker slike steder for å få informasjon om alkohol. Det vil heller ikke være tillatt for kjøpesentermagasiner, handelstandsblader o.l. å gi omtale av alkoholtyper, anbefalinger av vin til mat, artikler om vindistrikter, osv.

Aktører som både selger alkohol og andre varer, for eksempel dagligvarebutikker, vil kunne gi ikke-produktspesifikk informasjon om alkoholholdig drikk, men kun i tilknytning til de alkoholholdige varene. For eksempel må en eventuell brosjyre om øl og mat plasseres sammen med ølutvalget i butikken. På hjemmesiden må slik informasjon skilles ut fra informasjon om andre varer, slik at forbrukeren aktivt må oppsøke den, for eksempel under egen fane, overskrift eller liknende.

Videre ligger det i unntaket et krav om at informasjonen må være i en massekommunikasjonskanal som den som ønsker slik informasjon (forbruker), selv aktivt må oppsøke for å få slik informasjon. Begrepet "aktivt må oppsøke" betyr at informasjonen må gis i en kanal som forbruker må oppsøke (hjemmeside, butikk, messeområde) og at forbruker må foreta seg noe aktivt for å finne den informasjonen om alkohol som gis i denne kanalen.

Dette innebærer for eksempel at brosjyrer med ikke-produktspesifikk omtale av alkohol kun kan gis til forbrukere som selv oppsøker aktøren og ber om å få en slik brosjyre eller selv tar den ut av et stativ i en butikk hvor man kan forvente at slik info finnes fordi det der omsettes alkohol.

At informasjonen må oppsøkes betyr også at det ikke kan informeres om hvor denne informasjonen kan finnes, i andre informasjonskanaler som ikke oppsøkes med det formål å finne omtale om alkoholholdig drikk, for eksempel som annonser i aviser og mat- og drikkeblader.

For de ulike kommunikasjonskanalene vil dette bety som følger:

• På salgssteder/butikker må brosjyrer/magasiner som inneholder ikke-produktspesifikk omtale plasseres i nær tilknytning til/sammen med alkoholholdig drikk. Slik informasjon kan for eksempel ikke settes ved kassene eller ved kjøttdisken. Videre må mottaker selv be om den eller selv ta den ut av et stativ. Dette betyr at slikt materiell ikke kan deles ut til alle kunder eller legges i handlepose o.l.  Å oppfordre kunder til å ta med informasjon hjem er heller ikke tillatt. Slik informasjon kan videre ikke gis på plakater, skilt, osv.
• På skjenkesteder kan slikt materiell plasseres på det området av lokalet som er omfattet av skjenkebevillingen.
• På alkoholaktørers hjemmesider kan slik omtale gis da forbrukeren normalt vil oppsøke slike nettsider for å få informasjon om alkohol. Det kan ikke legges til rette for videreformidling av informasjonen, for eksempel ved applikasjoner for deling via sosiale medier.
• På andre nettsider som omhandler alkohol kan slik omtale gis, dersom det må antas at slike sider blir oppsøkt for å få informasjon om alkohol. Dette vil f.eks. kunne være nettsteder som drives eller er finansiert av bransjeaktører eller deres foreninger/organisasjoner.
• På messer, festivaler, omvisninger kan slik informasjon gis i lokaler man oppsøker for å få informasjon om alkohol. Se også unntaket i § 14-3 nr. 16 som også åpner for visse nøkterne, produktspesifikke opplysninger.
• På kurs og foredrag som omhandler alkohol, og som forbruker selv oppsøker, kan det gis slik informasjon. Se også unntaket i § 14-3 nr. 16 som også åpner for visse nøkterne, produktspesifikke opplysninger.
• Nisjekanaler på tv/radio/nett med slik informasjon, i regi av bransjeaktører, kan ikke være fritt tilgjengelig for alle. Det er en forutsetning for å kunne gi slik omtale at det er snakk om betalings- eller abonnementskanaler og hvor det er klart at det er informasjon om alkohol som er temaet.

Til nr. 9 – Produktpakker

"Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakke ved skjenkested eller at opplevelser knyttet til slik drikk inngår i reisearrangementer. Det kan ikke vises bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk".

Unntaket innebærer at det kan gis nøkterne, ikke-produktspesifikke opplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakker ved et skjenkested eller inngår i opplevelser knyttet til slik drikk. Det er ikke tillatt å vise bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk.

Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler, men gjelder generelt. Det vil f.eks. omfatte annonser i aviser og reisebrosjyrer/kataloger.

Med "opplevelser knyttet til slik drikk" menes for eksempel reiser med alkoholtema, hvor beskrivelsen av opplevelsen ikke vil være dekkende hvis alkohol ikke kan omtales eller det ikke er mulig å skille alkoholen ut som eget produkt, for eksempel en vintur til Toscana.

Med mat- og drikkepakker forstås pakker hvor både mat og drikke inngår. Dette vil for eksempel være 3-retters middag med tilhørende vinpakke. Med «pakke» menes at det som tilbys har en felles pris slik at kunden vet hva som inngår i prisen. Det kan ikke opplyses om drikkepakker separat. Dette kan imidlertid gjøres på selve skjenkestedet og skjenkestedets hjemmeside etter unntakene i § 14-3 nr. 12 og 13.

Unntaket gjelder kun på skjenkesteder, og det vil således ikke være tillatt for en dagligvareforretning å tilby tilsvarende, ferdigpakkede leveranser med matvarer og alkoholholdig drikk. 

Informasjon som omfattes av unntaket er ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, opplyse om prisfordeler, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Til nr. 10 - Ved nettsalg

"Ved nettsalg: Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken".

Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn på internett som gis av AS Vinmonopolet eller av innehaver av kommunal bevilling med tillatelse til nettsalg. Opplysningene skal gi grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Unntaket er gitt for å gi forbrukeren den informasjon som er nødvendig for å velge ut de varer som skal bestilles over internett.

Med nøkterne produkt- og prisopplysninger forstås opplysninger om produktnavn, bestillingsnummer, alkoholvolum, flaskestørrelse, pris, produsentland, leverandør (produsent – grossist) og tilleggsopplysninger (varedeklarasjon) i form av opplysninger om ingredienser, næringsinnhold, pant og avgiftsklasse. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som "frisk", "fruktig", "ren", "kompleks", "fyldig", "hint av eple", "lang ettersmak" og lignende. Alkoholpositive adjektiver som "god", "nydelig", osv. vil ikke være tillatt.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Det forutsettes at fremstillingen av alkoholdige drikker tilsvarer den ordinære presentasjonsformen for hele vareutvalget som tilbys for salg over internett.  Alkoholholdig drikk må ikke få en annen eller mer fremtredende presentasjon enn andre produkter. Det er heller ikke anledning til å fremheve ett produkt/merke fremfor et annet. Leverandører kan således ikke kjøpe seg gunstig plassering for sine produkter.

Tilsvarende vil gjelde for andre leverandører av produkter som omfattes av reklameforbudet i alkoholloven § 9-1 tredje ledd, jf. alkoholforskriften § 14-7.

Om bilder på nøytral bakgrunn
AS Vinmonopolet og innehavere av bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan legge ut bilder av produktene på nøytral bakgrunn i sine nettbutikker som grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Slike bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Om annen informasjon enn produkt- og prisopplysninger
Unntaket er ment å omfatte de produkt- og prisopplysningene som er nødvendige og naturlige som grunnlag for bestilling av varer over internett. Det er en forutsetning at de varene som presenteres med produkt- prisinformasjon samt bilder på nøytral bakgrunn på internett, må være produkter som kan bestilles over nettet.

Dette unntaket omfatter ikke Vinmonopolets datterselskap på Svalbard, Nordpolet AS.

Til nr. 11 - Ved auksjon

"Ved auksjon: Nøkterne produkt- og prisopplysninger om produkter som skal auksjoneres bort, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller etter forespørsel".

Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger samt bilder av produkter på nøytral bakgrunn som skal auksjoneres bort av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet. Opplysningene skal gi grunnlag for å vurdere verdien på produkter som er gjenstand for auksjon og kan kun gis på deres hjemmesider eller på forespørsel.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller på forespørsel fra interessenter. I henhold til bestemmelsens forarbeider (Prop. 48 L (2010-2011) pkt. 6.5.3 og 19.1) kan det utarbeides en katalog over de produktene som skal auksjoneres bort. Denne kan også legges ut på Vinmonopolets og/eller auksjonshusets hjemmeside. Katalogen må inneholde nødvendig informasjon om varen, slik som navn, årgang m.m., lik den informasjon som finnes i Vinmonopolets nettbutikk.

Brosjyrer eller annet informasjonsmateriell kan bare gis ut til den som selv forespør slik informasjon.

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter skal være på nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne, dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Til nr. 12 - På salgs- og skjenkesteder

"På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer".

Unntaket omfatter nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger på salgs- og skjenkestedet om de alkoholholdige produktene som omsettes på stedet. Det er kun materiell som er ment brukt til å gi informasjon i salgs- og skjenkelokalene som er omfattet.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Opplysninger som kan gis i henhold til unntaket er pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, samt at det kan vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Listen er uttømmende.

Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.

Brosjyrer, kataloger og annet informasjonsmateriell som kan tas med ut av lokalene kan ikke inneholde produktspesifikke opplysninger. (Se imidlertid § 14-3 nr. 8 som åpner for nøktern, ikke-produktspesifikk informasjon i slike publikasjoner. Se også § 14-3 nr. 13 som åpner for nøktern, produktspesifikk informasjon på stedets hjemmeside.)

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Bestemmelsen legger til grunn samme forståelse som unntakene i § 14-3 nr. 10 og 11. Dette betyr at produktene kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

På skjenkesteder
Drikke- og spisemenyer som presenterer hele produktutvalget kan gis i skjenkelokalet (den delen av lokalet som har bevilling). Dette omfatter også inngangsparti dersom bevillingen omfatter dette.

Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet for eksempel mat, snacks, osv.

På menytavler og oppslag, hvor det av plasshensyn ikke er mulig å presentere hele produktutvalget på lik måte, vil det være tilstrekkelig med et representativt utvalg av ulike typer produkter.  Det understrekes at det ikke bare kan være produkter kun fra et merke eller en type drikk som oppføres dersom flere merker og typer drikker tilbys. Et utvalg av alkoholfri drikk må også oppgis. Av de produktene som tas med på menytavlen, må ikke noen produkter framheves særlig i forhold til andre. Det er ikke tillatt for leverandører å kjøpe seg plass på slike tavler og oppslag eller å kjøpe seg god oppstillingsplass av produktene i baren.

I løse menyer kan ikke noen produkter framheves foran andre. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter i menyen, uten at den også inneholder bilder av matrettene. Det kan videre gis informasjon om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de enkelte matrettene som serveres (produktspesifikke anbefalinger), såfremt det også oppgis alkoholfrie alternativer.

På salgssteder
Nøkterne, produktspesifikke opplysninger kan gis inne i salgslokalet for eksempel på hyllekant, plakat eller oppslag i umiddelbar nærhet til produktet. Opplysningene må ikke være utformet på en måte som tiltrekker seg særlig oppmerksomhet, for eksempel i form av størrelse og fargevalg på informasjonen. Store etiketter, «vippetasser» på hyllekanten eller sterke farger på skrift eller bakgrunn som er ment for eller egnet til å tiltrekke seg særlig oppmerksomhet, er for eksempel ikke tillatt.

Opplysninger om den alkoholholdige drikken må ikke fremheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Det er heller ikke tillatt å fremheve enkelte alkoholholdige produkter fremfor andre.

Hvordan alkoholholdig drikk plasseres i butikken kan i seg selv rammes av reklameforbudet. Dersom alkohol er plassert på en slik måte at den fremheves fremfor andre produkter, kan det anses som markedsføringsøyemed.  Hvis varene i tillegg er plassert sammen med informasjon om alkohol, vil dette kunne være et moment som ytterligere taler for at dette.

Sameksponering av alkoholholdig drikke med mat eller andre varer, eksempelvis øl i salgstårn/-pyramide sammen med potetgull, er ikke tillatt. Dette vil også gjelde for andre iøynefallende utstillingsvarianter og konstruksjoner bestående av alkoholholdige produkter.

Det er ikke tillatt for produsenter/leverandører å kjøpe seg gunstig plassering av sine produkter.

Til nr. 13 – På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder

"På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer".

Unntaket omfatter publisering av nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger på salgs- og skjenkesteders hjemmesider om de produktene som omsettes på stedet. Unntaket gjelder også for tax-free salg av alkoholholdig drikk på flyplasser, jf. alkoholloven § 3-1a og andre aktører i utenlandstrafikk, for eksempel fergeselskaper.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Listen er uttømmende. Opplysningene må ikke framheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet.

Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.

Det er en forutsetning at informasjonen som publiseres på hjemmesidene er nøkternt utformet og kun viser den produkt- og prisinformasjon som er nødvendig for å gi forbrukerne et grunnlag for å vurdere det drikke-/serverings-/produktutvalget som finnes på stedet.

Det er kun informasjon publisert på salgs- og skjenkestedenes hjemmesider som er omfattet av unntaket. Informasjon på sosiale plattformer som eksempelvis Facebook, Instagram, Twitter, osv. er ikke tillatt.

For tax-free salg som omfattes av dette unntaket, vil det ikke være tillatt å sende ut kataloger, brosjyrer og e-poster til reisende eller informere de reisende om at de kan be om slik informasjon på hjemmesiden. (Se imidlertid § 14-3 nr. 15 som omhandler informasjon som grunnlag for forhåndsbestilling av alkohol på utenlands flyreiser).

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Skjenkesteder
Det er en forutsetning for publisering av drikkemeny på skjenkesteders hjemmesider at alle drikker som skjenkes/serveres blir publisert på samme måte, jf. bestemmelsens andre ledd. Dersom stedet serverer mat, må også stedets spisemeny publiseres på samme måte som menyen over alkoholholdig drikk. Alkoholholdig drikk må ikke være mer fremtredende enn alkoholfrie alternativer. Dersom det legges ut bilder av alt på menyen, både alkoholfrie drikkevarer og den maten som serveres, vil det på samme måte være tillatt å legge ut bilder av de alkoholholdige produktene.

I henhold til bestemmelsen kan det også gis informasjon i spisemeny om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de enkelte matrettene som serveres (produktspesifikke anbefalinger), såfremt det også oppgis alkoholfrie alternativer.

Salgssteder
Det er en forutsetning for publisering av produktutvalget på salgssteders hjemmesider at hele utvalget presenteres på lik måte, jf. bestemmelsens andre ledd. Dersom det eksempelvis legges ut bilder, må dette gjøres for hele vareutvalget som tilbys, ikke bare drikkevarer, men alt av varer salgsstedet tilbyr. Det vil ikke være tillatt å framheve alkoholholdig drikk på hjemmesiden sammen med utvalgte ikke-alkoholholdige produkter, for eksempel sammen med oppskrifter på mat, forslag til handlelister eller i kundeaviser som ligger på hjemmesiden. Det er heller ikke tillatt å krysshenvise eller lenke mellom matvarer eller oppskrifter og alkoholholdige drikker, for eksempel «til denne osten passer dette ølet», «kunder som kjøpte denne, har også kjøpt denne» mv.

Til nr. 14 - På hjemmesidene til produsenter og grossister

"På hjemmesidene til produsenter og grossister: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår:

1. Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg.
2. Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes. 
3. Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre".

Unntaket innebærer at produsenter og grossister, på spesifikke vilkår, kan gi nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider. Dette gjelder for alle typer alkoholholdig drikk.

Som produsenter anses i denne sammenheng også innehavere av kommunal salgs- eller skjenkebevilling med utvidet rett til tilvirkning.

For at informasjonen skal anses å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Slike opplysninger må begrenses til nøktern faktainformasjon om de ulike alkoholholdige drikkenes egenskaper som råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområde samt produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses hvem som forhandler produktene. Forhandlere/grossister kan være både salgs- og skjenkesteder, dagligvarekjeder eller lignende.

Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vinfaglige beskrivelser av smaken på en vin, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.

Det er kun informasjon på produsenters og grossisters hjemmesider som tillates. Informasjon lagt ut på sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn.  Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Særlige vilkår for å kunne gi opplysninger
Produsentene og grossistene kan bare legge ut opplysninger som nevnt over hvis noen særlige vilkår er oppfylt. Nærmere om de spesifikke vilkårene for slik informasjon:

• Det følger av første ledd bokstav a at alkoholholdig drikk ikke på noen måte må framheves i forhold til andre produkter. Tilsvarende informasjon må gis for alle øvrige produkter (også alkoholfrie varer) som finnes i produsentenes og grossistenes produktutvalg. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter på hjemmesiden, uten at den også inneholder bilder av øvrige varer i sortimentet. 
   
• Det følger av første ledd bokstav b at det skal gis opplysninger som det er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), det vil si allergener, nettoinnhold og alkoholinnhold. Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis for de produktene hvor dette foreligger. Dette vil ikke anses som en fremheving av disse produktene.
   
• Det følger av første ledd bokstav c at produsenter og grossister som legger ut nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider også må informere om skadevirkninger alkohol kan medføre.

Helsedirektoratet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om krav til innhold, utforming og plassering av slike opplysninger om skadevirkninger. Inntil det er vedtatt hvordan slik advarsel skal se ut og plasseres, anbefaler Helsedirektoratet følgende standardtekst:

"Bruk av alkohol kan gi ulike skadevirkninger. Nærmere informasjon finner du her: https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/alkohol/alkohol-og-helse".

Slik advarselstekst skal plasseres sammen med den enkelte produktomtale.

Til nr. 15 - Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser

"Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser: Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for bestillingen dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som har bedt om å få denne informasjonen. Det kan på nøktern måte også opplyses til reisende at de kan be om denne informasjonen".

Unntaket omfatter nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som selv har bedt om å få denne informasjonen.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Bilder eller illustrasjoner av alkohol er ikke tillatt.

Slik informasjon vil kunne gis på fly-/charterselskapenes hjemmesider, i kataloger som sendes pr. post og i e-post. Informasjon lagt ut på sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som legger til rette for at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.

Unntaket gjelder kun flyreiser. Begrunnelsen for dette er at fly, sammenlignet med båter og tax-free butikker, har en svært begrenset kapasitet til å frakte med seg varer. Unntaket er ikke en innskrenkning av unntaket i § 14-3 nr. 13, bestemmelsen om at det er tillatt med informasjon på egne hjemmesider, men overlapper i en viss grad.

For fergeselskaper med tax-free salg og taxfree-butikker på flyplasser vises til merknadene til unntaket i § 14-3 nr. 13 som begrenser informasjon til egne hjemmesider.

Til nr. 16 - På messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk

"På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne bestemmelsens nr. 13 og 14.

Området hvor opplysninger etter første ledd gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år.

Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendig for å gjøre slike arrangementer og innholdet i arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun tillatt på arrangementets hjemmeside".

Unntaket innebærer at grossister, produsenter, salgs- og skjenkesteder, herunder Vinmonopolet, kan gi nøkterne, produktspesifikke opplysninger og bilder samt opplyse om sine forhandlere på messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag om alkoholholdig drikk, som er rettet mot forbruker.

Arrangementer som omfattes av unntaket er kun arrangementer hvor informasjon om alkoholholdig drikk er temaet eller begrunnelsen for arrangementet, hovedsakelig mat- og drikkearrangementer som for eksempel ølmesser, vinkurs, mat- og vinfestivaler, osv. Det må fremkomme tydelig for forbrukeren at det vil gis informasjon om alkoholholdig drikk på arrangementet. Musikkfestivaler, ferie- og fritidsmesser, o.l. vil ikke omfattes av unntaket.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Opplysninger kan gis om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. I tillegg kan det informeres om forhandlere. Forhandler kan være både salgs- og skjenkested, dagligvarekjeder eller liknende.

Det kan også opplyses om aktørenes hjemmesider som inneholder slik produktinformasjon, jf. unntakene i nr. 13. og 14.

Områder hvor slike opplysninger kan gis må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år. Slike arrangementer kan kun finne sted på tydelig avgrensede områder. Dette betyr at inn- og utganger er tydelig merket slik at det er åpenbart for publikum (fysisk synlig) at man går inn på et område med alkoholinformasjon.

Smaking av alkohol på messer, festivaler, omvisninger, kurs, o.l.
Det understrekes at øl-/vinsmakinger o.l. anses som skjenking og krever skjenkebevilling. Smakinger vil ikke kunne finne sted i salgslokaler da det ikke er tillatt med salgs- og skjenkebevilling i samme lokale jf. alkoholloven §§ 3-1 og 4-1.

Utdeling av smaksprøver uten bevilling er således ikke tillatt. Det er heller ikke lov med gratis smaksprøver, jfr. alkoholloven § 8-6a. Det kan tas betalt for hver enkelt smaksprøve, eller betalingen kan inngå i inngangsbillett/kursavgift. I sistnevnte tilfelle må det da fremkomme hvor mange smaksprøver som er inkludert i prisen. Videre må det sikres at fremgangsmåten ikke kommer i strid med andre regler i alkoholloven, herunder alkoholloven § 4-7 om forsvarlig utøvelse av bevillingen. Den mengde alkohol som omfattes av inngangsbilletten må for eksempel ikke kunne medføre at forbrukeren kan bli åpenbart påvirket av alkohol.

Når det gjelder krav til skjenkebevilling, vil dette i praksis kunne løses på flere ulike måter. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvilken løsning de ønsker å bruke, jf. det kommunale selvstyret i bevillingssaker. I det følgende presenteres tre mulige løsninger samt fordeler og ulemper ved de ulike løsningene:

Alternativ 1 - Smaksprøver kun fra skjenkested med bevilling
Denne løsningen innebærer at smaksprøver kun kan deles ut/skjenkes av skjenkesteder med bevilling som er en avgrenset del av messe-, festival- og omvisningsområdet. Smaksprøver vil da ikke kunne deles ut på enkeltstands som produsenter og grossister har på messe- eller festivalområdet eller i omvisningslokalet.

I slike tilfeller kan det enten være aktuelt å gi en bevilling for en enkelt bestemt anledning eller en utvidelse av en allerede eksisterende bevilling. Videre vil dette alternativet innebære at det er bevillingshaveren som står for utdelingen av produsenters og grossisters alkoholholdige produkter.

De alkoholholdige drikkevarene må skaffes på vanlig måte fra leverandør og inngå i bevillingshavers varebeholdning. Slike smaksprøver skal også inngå i vanlig rapportering om omsetning til bevillingsmyndigheten.

Fordeler:

• Kontrollhensynet vil i dette tilfellet være godt ivaretatt da dette skal foregå på en avgrenset del, og at det er en bevillingshaver som skal utøve skjenkingen.  

Ulemper:

• Ikke praktisk å dele ut mindre smaksprøver ved bruk av ordinær skjenkebevilling, smaking vil derfor lett kunne kanaliseres til skjenking av større enheter, noe som ikke vil være i tråd med alkohollovens formål.
   

Alternativ 2 - Hver stand får egen skjenkebevilling
En slik løsning innebærer at hver stand (produsent/grossist) har en egen skjenkebevilling for anledningen.

Avviklingen av et slikt arrangement kan føre til et betydelig antall søknader. Hver enkelt stand vil betegnes som et skjenkeareal, og hver enkelt produsent vil da være bevillingshaver.

Fordeler:

• En enkel løsning for arrangøren og for innrapportering av utskjenket, alkoholholdig drikk til kommunen.

Ulemper:

• En slik løsning innebærer utfordringer knyttet til kontroll, da det vil kunne være mange aktører og mange skjenkearealer i nær tilknytning til hverandre. En løsning hvor de ulike aktørene får et avgrenset område hver fremstår som upraktisk.
• Løsningen vil kunne føre til en vesentlig økt arbeidsmengde i forbindelse med saksbehandling i kommunen.
• Det kan tenkes at man kan få en situasjon med denne løsningen hvor produsenter/grossister vil prøve å kjøpe seg tilgang til arrangementet og slik sikre seg profilering av egne produkter.
   

Alternativ 3 - Det gis en felles bevilling til arrangøren for hele arrangementet som inkluderer de enkelte stands
Denne løsningen innebærer at det gis en skjenkebevilling til messen/festivalen som sådan, og at bevillingshaver har ansvar for all skjenking fra hele messe-/festivalområdet, også smaksprøver fra produsentenes og grossistenes stands.

Fordeler:

• Det er kun behov for en bevilling pr. arrangement.

Ulemper:

• Dette alternativet vil kunne føre til store utfordringer når det gjelder kontroll, da arrangøren er bevillingshaver, mens det er produsentene/grossistene som står for utdeling av smaksprøver.

• Løsningen vil skape utfordringer med hensyn til hvem som skal stilles ansvarlig for eventuelle lovbrudd, da bevillingshaver ikke vil ha styringsrett over deltakende produsenter og grossister. Kommunen kan eventuelt sette vilkår om at dette problemet er løst gjennom underliggende avtaledokumenter mellom arrangør og deltakende aktører.
• En slik løsning kan føre til at innrapporteringen av utskjenket, alkoholholdig drikk blir en omstendelig prosess, da innrapporteringen vil gjelde hva som samlet sett har blitt utskjenket på hele arrangementet.

Bekjentgjøring av arrangementet
Etter bestemmelsens tredje ledd kan det videre gis nøkterne opplysninger om slike arrangementer for å gjøre selve arrangementet og innholdet i arrangementet kjent. Det kan opplyses om at det i inngangsprisen/kurskontingenten inngår smaksprøver. Videre kan det opplyses om/henvises til arrangementets egen hjemmeside. Det er ikke tillatt med bilder eller illustrasjoner som fremstiller alkoholholdig drikk, opplysninger om firmamerker eller produkter. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.

Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler, men gjelder generelt. Dvs. at det kan gis slik informasjon i kanaler som forbruker ikke aktivt oppsøker for å få denne informasjonen, på plakater eller i annonser i aviser. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister som deltar på arrangementet er kun tillatt på arrangementets egen hjemmeside.

Til nr. 17 - Bruk av eget personnavn som navn på alkoholholdig drikk

"Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester. 

Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger mv.".

I henhold til alkoholloven § 9-2 første ledd andre punktum er det ikke tillatt med reklame for "andre varer med samme merke eller kjennetegn" som alkoholholdig drikk.

Unntaket i § 14-3 nr. 17 gir imidlertid en begrenset adgang til å reklamere for andre varer og tjenester som har samme navn som alkoholholdig drikk dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn.

Det er en forutsetning at den alkoholholdige drikken har et eget distinkt varemerke og at etikett/emballasje ikke gir klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord, ordforbindelser, slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form, avbildninger, mv.

I praksis vil dette bety at en person med et etablert og kjent navn kan bruke personnavnet sitt som merkenavn på både alkohol og andre varer og tjenester dersom det alkoholholdige produktet i visuell utforming skiller seg fra de ikke-alkoholholdige varene/tjenestene som vedkommende eventuelt markedsfører.

Unntaket gjelder kun i de tilfellene hvor personen er produsent eller medprodusent av det alkoholholdige produktet. Hvorvidt dette kravet er oppfylt, vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved denne vurderingen vil det være relevant å se hen til hvilken rolle personen har i forbindelse med utvikling av produktet eller selve produksjonen, eventuell eierandel, om vedkommende mottar utbytte fra salget eller liknende. Dersom personens rolle hovedsakelig er knyttet til markedsføring av produktet, vil dette ikke være tilstrekkelig til å komme inn under unntaket. Dette betyr at det ikke vil være tillatt for kjendiser og andre å låne bort/selge navnet sitt til alkoholprodusenter for at personnavnet skal brukes på etiketten.

Til nr. 18 - Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk

"Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk, når merkingen dokumenterer at produkter som bærer merkingen, oppfyller særlige krav til produksjonsmåte, opprinnelse eller innhold".

Unntaket innebærer at det er tillatt med særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk når slik merking dokumenterer at produktet som bærer merkingen oppfyller særlige krav til produksjonsmetode, opprinnelse eller innhold. Det vil også være tillatt med merking som viser at produktet oppfyller krav til beskyttet betegnelse

Eksempler på slike norske merkeordninger er: Ø-merket (Debio), Spesialitet og Beskyttet betegnelse. Tilsvarende utenlandske og internasjonale merkeordninger som stiller krav til produksjonsmetode, opprinnelse eller innhold vil også være tillatt.

Det understrekes at opplysninger om andres vurderinger av produktet, for eksempel terningkast, karakterer, sitater, referanser til utmerkelser, priser og medaljer mv. ikke omfattes av unntaket.

Informasjonen kan også gis på hylleetiketten, forutsatt at den ikke fremheves foran andre opplysninger på etiketten. Det vil ikke være tillatt å fremheve slike produkter fremfor andre alkoholholdige produkter, for eksempel ved bruk av såkalte «vippetasser», skilt, osv.

Til nr. 19 - Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål

"Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det formålet som sponses".

Unntaket gir en svært begrenset adgang til å bruke samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål. Sponsing skal forstås som ethvert bidrag til det ideelle formålet og kan både være økonomisk støtte eller andre verdier. Sponsors markedsføringsøyemed skal være uvesentlig.

Med ideelt formål forstås i denne sammenheng frivillig virksomhet som ikke tilbyr et kommersielt produkt eller en tjeneste eller har som formål å fremme en slik vare eller tjeneste og hvor eventuelt overskudd føres tilbake til virksomheten for å fremme ideelle formål. Et eksempel på slik virksomhet kan f.eks. være håndballcup for barn og unge, lokale fotballturneringer mv.

Frivillig virksomhet forstås som virksomhet som for det vesentligste er basert på medlemskontingent, frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk og som har et ikke-kommersielt formål.

Å informere om sponsing av kommersielle og ikke-ideelle arrangementer og prosjekter som lanseringsfester, motevisninger, osv. vil ikke være tillatt etter unntaket.

Bruken av firmanavn eller firmamerke (logo) må være nøktern og tilbaketrukket og presenteres på lik linje med andre sponsorer. Sponsors firmamerke eller firmanavn kan kun brukes på informasjonsmateriell fra den som blir sponset (det ideelle formålet).

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Informasjonen kan gis i alle ordinære kommunikasjonskanaler for spredning av informasjon, for eksempel i annonser for arrangementet, på arrangementets hjemmeside, program og plakater, mv., men ikke på sportsdrakter, reklameskilt, reklamemateriell mv. 

Sponsing i kringkasting/audiovisuelle bestillingstjenester er aldri tillatt, jf. kringkastingsloven § 3-4:

"Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut et produkt eller tjeneste der er forbudet å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov".

Til nr. 20 - Firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested

"Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet".

Et skjenkested kan ikke ha samme navn som et firmanavn/firmamerke (logo) eller produktnavn for alkoholholdig drikk jf. alkoholloven § 9-2 første ledd andre punktum, da det ikke er tillatt med reklame for "andre varer og tjenester med samme merke eller kjennetegn" som alkoholholdig drikk.

Unntaket gir imidlertid en begrenset rett for bruk av firmanavn/firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet, typisk pubbryggerier og mikrobryggerier med skjenkebevilling.

 "Ved skjenkestedet" forstås på samme måte som utvidelse av skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning, jf. alkoholloven §§ 1-7a og 4-2 slik at tilvirkningen må skje ved skjenkestedet og utgjør en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud.

Unntaket vil gjelde både for skjenkesteder som har kommunal skjenkebevilling med utvidet rett til tilvirkning og skjenkesteder med kommunal skjenkebevilling og statlig tilvirkningsbevilling og hvor tilvirkningen foregår ved skjenkestedet.

Unntaket omfatter kun enkelt-puber/skjenkesteder som har egen produksjon. Det vil ikke være tillatt for en kjede med skjenkesteder hvor alle heter det samme, å bruke firmanavn/firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på kjeden. I så fall må alle pubene i kjeden ha sin egen produksjon ved skjenkestedet.

Eventuelle utgifter i forbindelse med fjerning av reklameskilt, jf. 14-4 første ledd, må deles av de berørte parter etter alminnelige kontraktsrettslige regler.

Jf. Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet (FOR-2010-03-18-425) kan Helsedirektoratet gjøre ytterligere unntak fra bestemmelsene i dette kapittel.

Dette er en snever unntaksadgang som ikke er ment å åpne for alkoholreklame annet enn i helt spesielle, konkrete tilfeller når særlig grunner foreligger. Unntaksgangen åpner ikke for å gjøre unntak for grupper av typetilfeller eller i forskriftsform. Helsedirektoratet fører en restriktiv praksis.

Følgende retningslinjer er lagt til grunn for direktoratets skjønnsutøvelse:

1. I tilknytning til arrangementer for barn og unge, idrettsarrangementer og andre sentrale arenaer og situasjoner som bør holdes rusfrie, skal det ikke gis dispensasjon fra reklameforbudet.
2. Dispensasjonsbestemmelsen kan gi rom for spesiell bruk av reklameartikler, for eksempel antikvariske skilt i gamle lokaler o.l., hvor det bakenforliggende formålet med bruken ikke først og fremst er markedsføring av alkoholholdig drikk. Søknader som kun er basert på økonomiske/kommersielle interesser skal derfor ikke tas til følge.

Helsedirektoratet har gitt dispensasjon etter bestemmelsen i enkelte tilfeller, eksempelvis for:

• Gamle skilt med bryggerilogo i tilknytning bygninger beliggende i bevaringsverdige/industrihistoriske områder. Formålet er å bevare det gamle miljøet slik det har vært fra gammelt av, ikke å markedsføre alkoholholdig drikk.
• Fotoutsmykking/dekor som inneholder antikvariske skilt og andre artikler som representerer alkoholprodukter/produsenter som ikke lenger er i salg, eksempelvis på skjenkesteder. Formålet med utsmykkingen er å skape et spesielt konsept, ikke å markedsføre alkoholholdig drikk.

Reklameforbudet gjelder også på Svalbard og Jan Mayen.

Unntaket gjelder for produkt- og prisopplysninger som er nødvendige for å gi grunnlag for bestilling av varer over nettet. Det vises for øvrig til merknadene til § 14-3 nr. 10 ovenfor.

Det gjøres spesielt oppmerksom på alkoholforskriften § 16-3 om aldersgrenser ved salg av vinråstoff, essenser, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk. Nettsalg av disse produktene krever at selger etablerer kontrollordninger ved utleveringen slik at aldersgrensebestemmelsene ikke blir overtrådt.

Det er forbudt å innføre alkoholholdig drikk for personer under henholdsvis 18 og 20 år. Den som innfører alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ha fylt 18 år og den som innfører alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ha fylt 20 år. Aldersgrensene er de samme som for salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk jf. alkoholloven § 1-5. Tilsvarende alderskrav ved innførsel av alkoholholdig drikk er for øvrig også regulert i tolletatens regelverk.

Bestemmelsen innebærer at tolletaten også skal føre kontroll med importørens alder når alkoholdrikken innføres som en forsendelse og ikke bare som reisegods. Tolletaten kan med hjemmel i tolloven § 1-5 første ledd bokstav c stoppe en forsendelse inneholdende alkoholholdig drikk før den når utleveringsleddet, dersom privat importør er under den fastsatte aldersgrensen.

Bestemmelsen fastslår at Helsedirektoratet og toll- og avgiftsmyndighetene kan kreve å få fremlagt dokumentasjon på at den alkoholholdige drikken er til personlig bruk, dersom det er grunn til å anta at varene ikke er til personlig bruk.

Bestemmelsen vil kunne komme til anvendelse ved import av store kvanta hvor det kan stilles spørsmål ved om den alkoholholdige drikken faktisk er til personlig bruk, dette vil for eksempel kunne være innførsel av et stort parti alkoholholdig drikk til eget bryllup eller til annet selskap av privat karakter. I slike tilfeller må privatpersonen på forespørsel framlegge dokumentasjon som kan bekrefter at innførselen er til personlig bruk. Dersom slik dokumentasjon ikke gis vil ikke varene kunne innføres uten bevilling eller rett til engrossalg jf. alkoholloven § 2-1.

Hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for å godtgjøre at den innførte alkoholholdige drikken er til personlig bruk vil kunne variere og bero på en konkret vurdering i den enkelte situasjon.

Privatinnførsel er innførsel foretatt av privatpersoner til personlig bruk i motsetning til næringsimport som er underlagt andre reguleringer. For at innførselen skal anses som privatinnførsel må privatpersoner på egen hånd importere alkoholholdig drikk og stå som importør både formelt og reelt.

For eksempel vil det ikke anses som privat innførsel dersom flere private går sammen om å organisere en felles innførsel hvor en person står for bestillingen. Det er heller ikke å anse som personlig bruk hvis vedkommende som mottar alkoholdrikken, som en annen privatperson har innført, betaler for den eller yter andre tjenester i gjengjeld.

Enhver form for involvering i salgsarrangementet fra aktører i Norge vil være i strid med alkoholloven. Det er ingen andre enn kjøper, salgsledd i utlandet og en uavhengig transportør, som ikke har noen interesse i salget, som kan involveres i salgs- og utleveringsprosessen. At den private selv tar hånd om kjøpet i forhold til selger og ikke bistås av andre aktører i Norge, er et viktig premiss for å anse innførselen som privat innførsel.

Det kan være mange ulike måter å involvere seg i salgsprosessen på, både direkte og indirekte. Aktøren kan for eksempel ha en rolle som mellommann mellom kjøper og selger eller involvere seg i salgsarrangementet i form av samarbeidsavtaler med selger om felles levering av varer. Videre kan den profitten aktøren oppnår ved å delta i salgsarrangementet både være åpenbart økonomisk (bestillingsgebyr) og mer skjult for eksempel ved at det oppnås en konkurransefordel ved salg av andre varer når disse leveres ut sammen med den alkoholholdige drikken (bruke levering av alkoholdrikker som lokkemiddel for å øke annet salg). Det kan også være situasjoner hvor det ikke kan påvises noen fordelssituasjon for den norske aktøren, men hvor det likevel foreligger en involvering i salgsarrangementet. Det har ingen betydning hvorvidt det kan påvises noen fordelssituasjon for vedkommende. I det noen bidrar til salgsarrangementet i Norge, vil importen ikke lenger være å anse som privatimport. For at alkoholdrikken skal kunne sies å være kjøpt i utlandet, må både bestilling og betaling foretas av kjøper direkte til utenlandsk aktør og ikke via mellommenn i Norge.

AS Vinmonopolet har i henhold til bestemmelsen adgang til å innføre alkoholholdig drikk for salg til personer som har bestilt et produkt til personlig bruk når produktet ikke finnes i AS Vinmonopolets produktutvalg. Bestemmelsen må ses i sammenheng med innkjøpsforskriften (Forskrift om Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv.) § 7-1 som gir Vinmonopolet en plikt til å skaffe alkoholholdig drikk som ikke er i deres produktutvalg, så lenge det kan leveres av grossist.

Det er et vilkår at den alkoholholdige drikken ikke er bestemt for videresalg eller ervervsmessig bruk.

Det er i § 15-4 oppstilt et generelt forbud mot å innføre brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol.

Bestemmelsen samsvarer med alkoholloven § 8-13 som fastsetter et forbud mot å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jf. § 6-1.

Det følger av bestemmelsens første ledd at virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til privat bruk, skal oppfylle visse krav. Disse kravene skal sikre at utleveringsbetingelsene overholdes og at det ikke opprettes virksomheter i strid med monopolordningen. Kravene som stilles i første ledd pkt. 1-3 er som følger:

1. Internkontrollsystem
   En virksomhet som skal utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel, må ha gode rutiner for å sikre at utleveringen skjer i henhold til kravene i regelverket. Det innebærer blant annet at alle ansatte i virksomheten som er ansvarlig for utlevering, må ha tilstrekkelig opplæring og at virksomheten må ha et system for å avdekke avvik og ha gode oppfølgingsrutiner.
   
   Internkontrollsystemet skal blant annet sørge for at det ikke utleveres alkoholholdig drikk til mindreårig eller åpenbart ruspåvirket person, jf. alkoholloven §§ 1-5 første ledd og 8-11 og at utleveringstidene, jf. alkoholloven § 2-5, overholdes. Det må foretas en visuell inspeksjon av mottaker når varene utleveres. Ved tvil om alder skal utleverer be om legitimasjon.
   Virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk kan heller ikke benytte ansatte som ikke oppfyller alderskravene for utlevering av alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven § 1-5 tredje ledd.

2. Utleverer skal være uavhengig
   En transportør/utleverer skal være en uavhengig tredjepart i salgsarrangementet. Med dette menes at transportør/utleverer må ha en uavhengig rolle i forhold til salget og kan ikke ha noen tilknytning til selgeren av den alkoholholdige drikken eller ha noen direkte eller indirekte fordeler av selve salget utover betaling for tjenesten. Selger kan ordne med bestilling av transport, men transportør kan for eksempel ikke være involvert i kundens bestilling eller betaling. Dersom det ikke foreligger en slik uavhengig rolle, vil transport og utlevering anses som en del av salgsarrangementet, og salget vil dermed ikke være gjennomført før varen utleveres i Norge.  En slik innførsel er da ikke lenger å anse som privatimport, men et salg i Norge i strid med monopolordningen - og salgsbevillingsordningen. For at importen skal regnes som privatimport, må selger ha avlevert den alkoholholdige drikken til kjøper eller uavhengig transportør før drikken kommer inn i landet.
    
3. Ikke tillatt med egne utleveringssteder
   Det er ikke tillatt for utleverer/transportør å ha egne utleveringssteder for alkoholholdig drikk ut over det som er en naturlig del av transportørens vanlige ordning for alle typer forsendelser. Kravet er begrunnet i at slike utleveringssteder vil være i strid med monopolordningen og salgsbevillingssystemet. Det er heller ikke tillatt med direktekjøring av alkoholholdig drikk til kunde utenom tollager.

I andre ledd stilles det i tillegg krav til at utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel skal innlevere et egenerklæringsskjema, der utleverer bekrefter at de kjenner til regelverket, oppfyller de kravene som stilles for å utlevere alkoholdig drikk og at de vil følge regelverkets bestemmelser.

Kravene som stilles må til enhver tid være oppfylt. Dette tilsvarer kravene som stilles for registreringsordningen for grossister og bevillinger etter alkoholloven.

Bestemmelsen omfatter innførsel av råstoffer, halvfabrikata, preparater og andre varer som  hovedsakelig skal anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetting til alkoholholdig drikk.  

Dette innebærer at såkalt ”rusbruspulver”, hurtigvin, vinsett og andre blandinger omfattes av aldersgrensene. Også druesaft, som omsettes med særlig henblikk på å anvendes ved tilvirkning av vin, omfattes av aldersgrensene.

Det er ikke mulig å gi en fullstendig oppregning av hvilke produkter som omfattes av forskriften. Det avgjørende for om et produkt omfattes av aldersgrensene vil derfor være om det hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av, eller som tilsetning til, alkoholholdig drikk.

Det følger av bestemmelsen at aldersgrensen for innførsel av slike produkter er 18 år.

Aldersgrensen på 18 år gjelder i følge bestemmelsen også betjening som har befatning med salg eller utlevering av de nevnte produktene, jf. § 16-1.

I bestemmelsens andre ledd gis det unntak for mindreårige lærlinger og lærekandidater, jf. opplæringslova § 4-1, og elever i den videregående skole under praktisk opplæring i bedrift til å selge eller utlevere slike varer når det er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det må foreligge en reell opplæringssituasjon, hvor salg eller utlevering av slike varer er nødvendig for opplæringen, og hvor salg av slike varer inngår i en fastsatt læreplan jf. § 16-2 siste ledd.

Se mer om begrepet lærling og lærekandidat og hva som ligger i nødvendig av hensyn til opplæringen og en reell opplæringssituasjon i merknadene til forskriften § 2-3.

Det følger av bestemmelsens første ledd at salg og utlevering av de nevnte produktene, jf. § 16-1, er forbudt til personer under 18 år. Dette gjelder selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Ved tvil om alder har ansatte ved salgsstedet rett og plikt til å be om at kjøper legitimerer sin alder.

Aldersgrensen på 18 år gjelder ved innførsel, salg og utlevering av de nevnte produktene, jf. §§ 16-1 og 16-3 første ledd. Bestemmelsen forbyr kjøp av slike varer på vegne av noen som er under 18 år.

Det følger av bestemmelsens første ledd at bestilling av varer som nevnt i § 16-1 ikke må ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.

Bestemmelsens andre ledd gjelder forsendelsessalg og medfører at selgeren har adgang til å kreve kopi av gyldig legitimasjon dersom dette er nødvendig for å kontrollere at salg eller utlevering av varer nevnt i § 16-1 ikke skjer til personer under 18 år.

Ingen merknader.

Ingen merknader.

Bestemmelsen ga kommunen anledning til å benytte kontrollører som ikke hadde bestått kunnskapsprøven etter alkoholforskriften § 5-1, i en overgangsperioden på 6 måneder framt til 1.juli 2016.