Rundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet 1. juli 2021.
Det ble sist oppdatert 2. februar 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i  gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.

Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.

Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten».

Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Dette kan for eksempel gjelde når pasienter er innlagt i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten eller når pasienter har opphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

Dette rundskrivet er Helsedirektoratets fortolkning av hvordan enkelte bestemmelser i folketrygdloven og tilhørende forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, men gir utdypende kommentarer. 

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.

Hjemmelen for stønad til dekning av utgifter til psykologhjelp er .

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt to forskrifter med hjemmel i lovens § 5-7 femte ledd:

•  – regulerer vilkår for stønad
•  – regulerer blant annet hos hvilke psykologer det gis stønad

Andre relevante forskrifter:

L-takster (honorartakster for legeerklæringer m.m.)

Erklæring fra psykolog kan honoreres etter L-takster, jf. vedlegg 1 til folketrygdloven § 21-4:

Honorartakster for legeerklæringer m.m. (L-takster).
 

Stønadsordningen gjelder for godkjente psykologspesialister.

Drift av selvstendig næringsdrivendes psykologvirksomhet er nærmere regulert i en rammeavtale mellom Norsk psykologforening og RHF-ene.
 

Rett til refusjon for vikar

Bruk av vikar ved fravær og permisjon er et forhold mellom avtalepsykologen og det regionale helseforetaket. Dette er regulert i Rammeavtale mellom RHF-ene og Norsk Psykologforening om spesialistpraksis i klinisk psykologi.

Regler for refusjon til vikar fremgår av forskrift til rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 6. En avtalepsykolog kan aldri kreve refusjon for behandling utført av sin vikar.

Utbetalingen av refusjon for behandling som er utført av en vikar, er et forhold mellom vikaren og Helfo. Når det regionale helseforetaket har godkjent vikaren, må vikaren inngå avtale med Helfo via tjenesteportalen  og legge ved

• arbeidsavtalen eller vikaravtalen med avtalepsykologen
• dokumentasjon fra det regionale helseforetaket som viser at psykologen er godkjent vikar

Hovedregelen er at vikaren overtar avtalepsykologens rett til refusjon i vikarperioden, og at vikarens praksisomfang må ligge innfor samme ramme som avtalepsykologens praksisomfang.
Avtalepsykologen og vikar vil ikke kunne utløse refusjon for samme dato og klokkeslett.
 

Rett til refusjon for utdanningskandidater og lærere

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gjort unntak for krav til driftsavtale med regionalt helseforetak for utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner, jf. forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 1 nr. 5.

Folketrygdens refusjonsordning for psykologhjelp hjemlet i folketrygdloven § 5-7 stiller som vilkår at psykologen er godkjent psykologspesialist. Noen av utdanningskandidatene er under spesialistutdanning og er ikke ferdige spesialister. Instituttene praktiserer det slik at disse kandidatene må være under veiledning av en spesialist.

HOD har gitt følgende merknader til forskriftens § 1 nr. 5:

«Etter pkt. 5 vil det bli ytt refusjon til utdanningskandidater og lærere ved visse

undervisningsinstitusjoner etter søknad til departementet fra institusjonen. For å kunne fungere som lærer, det vil si som seminarleder, veileder eller for eksempel egenbehandler, forutsettes det at man utøver et visst minimum av behandlervirksomhet. Lærer og kandidat kan imidlertid ikke framsette krav om refusjon for behandlingen av de samme pasientene.»
Formålet med ordningen er å skaffe utdanningskandidater et visst minimum av behandlervirksomhet som er nødvendig i forbindelse med gjennomføring av utdanningen, og å skaffe veiledere, seminarledere og lærere et minimum av behandlervirksomhet som er nødvendig for å kvalifisere seg til og vedlikeholde rollen som veileder eller lærer ved det aktuelle instituttet.

Utdanningskandidater og lærere må overfor Helfo legge fram dokumentasjon på 

• at institusjonen er godkjent av HOD
• at psykologen er utdanningskandidat eller lærer ved den aktuelle institusjonen
• hvilken periode kandidaten eller læreren deltar i utdanningsprogrammet
• omfanget av praksisen i antall timer per uke

Refusjonsretten er begrenset til det antall timer behandlingsvirksomhet som institusjonen har fastsatt som praksiskrav i forbindelse med utdanningen eller utøvelsen av lærerrollen, og til den perioden psykologen deltar i institusjonens undervisningsprogram.

HOD har gitt godkjenning til følgende undervisningsinstitusjoner:

• Norsk Karakteranalytisk Institutt
• Norsk Psykoanalytisk Institutt
• Institutt for psykoterapi
• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi
   

Overgangsordning for psykologer uten driftstilskudd

I en overgangsperiode er det gjort unntak fra krav til driftsavtale for enkelte psykologspesialister, jf. forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 2. 

Dette medfører at psykologer uten driftsavtale som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt denne retten fram til i dag, fortsatt kan praktisere for trygdens regning uten å ha driftsavtale med et regionalt helseforetak.

Virksomheten må ifølge forskriftens § 3 være 

• meldt til det regionale helseforetaket
• være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard
• representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen

Nærmere beskrivelse av punktene fremgår av forskriftens merknad til § 3.

Helfo avgjør om psykologspesialisten fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden etter overgangsordningen, jf. forskriftens § 7.

Her utdyper vi bestemmelser i kapittel I Regler.

Her utdyper vi enkelte bestemmelser i .

Egenandel

Psykologer skal ikke kreve betaling av pasienten utover den godkjente egenandelen. Dersom pasienten likevel har betalt mer enn godkjent egenandel (differansen mellom honorartakst og refusjonstakst), kan ikke Helfo dekke mer enn forskriftens refusjonstakst.

Yrkesskadebestemmelsen i folketrygdloven § 5-25 gjelder ikke for psykologbehandling.

Psykologer kan ikke kreve et gebyr av pasienter som betaler med bankkort, for å finansiere administrasjonskostnadene ved bankkortterminal.

Innsyn i journal skal være gratis. Det kan kreves "et rimelig gebyr" basert på administrasjonskostnadene dersom pasienten ber om flere kopier, jf. personvernforordningen (GDPR) art 15 nr. 3.

Egenandelstak

Behandling hos psykolog inngår i ordningen med egenandelstak. Pasienten må betale egenandeler inntil egenandelstaket er nådd. Hva som er godkjente egenandeler, følger av de enkelte takstene i forskriftens kapittel II.

Psykologer må innrapportere egenandeler elektronisk over linje til Helfo senest 14 dager etter utført behandling. Pasienten får frikort automatisk innen tre uker etter at egenandelstaket er nådd. For mer informasjon, se .

Ubenyttet time

Helfo dekker ikke psykologens inntektstap som følge av at bestilt time ikke benyttes.

Eventuell pasientbetaling ved ubenyttet time er ikke regulert i lov eller forskrift.

Studier, konferering og pasientstøtte

Folketrygden dekker ikke tid som brukes til for eksempel

• studier
• konferering med kolleger utover det som dekkes av takst 33
• å være pasientstøtte i rettssaker

Hjelpepersonell

Arbeid som er utført av hjelpepersonell alene, utløser ikke refusjon fra folketrygden. Hjelpepersonell kan likevel utføre undersøkelsesprosedyrer, men det er da et vilkår at dataene tolkes av psykologen.

Ved nevropsykologisk utredning er det psykologen som har det overordnede ansvaret for omfanget og gjennomføringen av den undersøkelse som utføres på pasienten. Psykologen har ansvaret for anamneseopptak og må i det enkelte tilfelle vurdere hvor mye av undersøkelsen som må utføres av psykologen selv.

[Endret 02/22]

Tidsangivelsen i 10-takstene 10a–10d og 10f omfatter bare den tiden pasienten er til stede.

Takster for utredende samtaler (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep.  

Det kan i et behandlingsforløp være nødvendig å veksle mellom utredende samtaler og behandling. Takster for utredende samtale og behandlingstakstene kan som hovedregel ikke kombineres i samme konsultasjon eller samme dag, selv om psykologen i en konsultasjon ofte kombinerer utredende og behandlende metodikk. Psykologen må derfor velge den taksten som hører til det arbeidet vedkommende har gjort mest av i konsultasjonen, enten en 10-takst eller en 20-takst.

Undersøkelsestakstene 11–19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og medgått tid for psykologen til å tolke data. Disse takstene kan ikke utløses for samme tidsrom som andre takster, der psykologen selv foretar selve undersøkelsen uten bruk av hjelpepersonell. Tidspunktet for oppstart av undersøkelsen skal fremgå av regningen.

Tidsangivelsen for takstene 10, 21–25 og 28 angir bare tid for direkte pasientkontakt, det vil si den tiden pasienten er til stede.

Takst 21a–f omhandler psykoterapi av barn, mens takst 21g–i omhandler psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Utgangspunktet er at det bare gis stønad for én konsultasjon per dag. Det er imidlertid åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og psykoterapi av barn hvor kun foresatte er til stede.

23-takstene omhandler psykoterapeutisk familiearbeid. Arbeidet må være av terapeutisk art for at taksten skal kunne utløses. Det skal ikke kreves egenandel av andre enn den henviste pasienten.

I tilfeller der det dreier seg om møte med pårørende eller foresatte hvor det utføres psykologfaglig arbeid uten at den pårørende er involvert i selve den terapeutiske behandlingen, skal takst 32 benyttes.

25-takstene omhandler nevropsykologisk behandling. For å kunne utløse 25-takstene må det foreligge en påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade. Det må fremgå av journalen at hjerneskade/funksjonsavvik er påvist, og hvilken instans/person som har påvist skaden/avviket.

Det stilles ikke krav til at behandleren er spesialist i nevropsykologi, selv om ordlyden i taksten er "nevropsykologisk behandling".

Takst 28a og c skal føres én gang på én av deltakerne, uavhengig av hvor mange deltakere som er i gruppen. Takst 28 b og d skal i tillegg føres på hver enkelt deltaker.

Takstene 31a–f er takster for rådgiving overfor behandlende instans med tanke på videre behandlingsopplegg.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt på hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen.

Taksten kan bare kreves for rådgivning gitt av psykologen, og ikke av hjelpepersonell.

Takstene kan ikke benyttes

• ved ren gjengivelse av testresultater

• for den tid som medgår til å skrive rapporten
• flere ganger hvis samme rapport sendes til flere instanser