Skrumplever (levercirrhose)

Hva er skrumplever?

Leveren har mange oppgaver, blant annet å hjelpe til med fordøyelsen og fjerne avfallsstoffer fra kroppen.

Langvarig leversykdom kan føre til arrdannelse i leveren (skrumplever/cirrhose). Skaden kan ikke gjenopprettes, men behandling kan ofte forhindre at den blir verre. Noen ganger er imidlertid skaden så stor at det er nødvendig med en levertransplantasjon.

Langvarig betennelse eller leversykdom kan føre til skrumplever. Noen av de vanligste grunnene er:

• Langvarig virushepatitt (enten hepatitt B eller hepatitt C)
• Alkoholisk leverskade, forårsaket av å drikke for mye alkohol over mange år
• MASLD (metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease). Fedme er en vanlig årsak til MASLD
• MASH Dette er en mer alvorlig type MASLD, der leveren blir betent og hoven
• Noen legemidler og narkotika

 Mindre vanlige arvelige grunner er:

• Ubehandlet hemokromatose, hvor kroppen absorberer for mye jern fra maten
• Wilsons sykdom, en tilstand der for mye kobber bygger seg opp i kroppen
• Cystisk fibrose, som kan skade lungene og andre organer, inkludert leveren

Symptomer på skrumplever

De fleste har ingen symptomer i de tidlige stadiene av leversykdom. Symptomer utvikler seg ofte senere ettersom leverens ulike funksjoner påvirkes.

Symptomer på skrumplever:

• Økende mageomfang
• Gulfarging av huden og av det hvite i øynene (gulsott)
• Kløe
• Blodig oppkast – ser ut som kaffegrut
• Blodig avføring (svart, seig avføring- melena)
• Tap av muskelmasse
• Uventet vekttap
• Blødning og blåmerker oppstår lettere enn vanlig. Du kan for eksempel få hyppige neseblødninger
• Hukommelsesvansker og forvirring
• Små blodkar blir synlige på huden (spider nevi)
• Neglene blir bleke

 Diagnosen settes på bakgrunn av symptomene nevnt ovenfor og kartlegging av blant annet:

• Hvor mye alkohol du drikker
• Eventuelle sykdommer du har hatt tidligere
• Eventuelle legemidler du bruker nå og har tatt i lange perioder tidligere
• Noen vitaminer eller andre kosttilskudd eller urtepreparater du har brukt i lang tid.

 Ved behov vil legen rekvirere blodprøver og ultralyd (elastografi/fibroscan) av leveren.

 Behandling av skrumplever

 Skrumplever kan ikke kureres, men du kan ha nytte av disse tre tiltakene:

• Forhindre ytterligere skade på leveren
• Behandling av tilstanden som har forårsaket leverskaden, som for eksempel hepatitt B og C
• Forhindre komplikasjoner av skrumplever som kan forårsake alvorlige helseproblemer

 Forebyggende råd for å unngå mer skade

• Unngå alkohol. Dette er et viktig råd til alle med skrumplever. Hvis du har problemer med å slutte å drikke, kan du få profesjonell hjelp.
• Unngå legemidler som kan forårsake leverskade. Disse inkluderer ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen. Du bør også forsøke å unngå å ta paracetamol for ofte, og ta aldri mer enn dosen anbefalt av legen din. Dette vil være mindre enn den vanlige maksimale daglige dosen.
• Hold en sunn vekt
• Spis sunn, variert mat. Underernæring er vanlig hos mennesker med skrumplever.
• Tren regelmessig

Du bør også være vaksinert mot hepatitt A og B hvis du har høy risiko for infeksjon.

Risiko for hepatitt øker hvis du:

• Injiserer narkotika
• Bytter seksualpartner ofte
• Er mann som har sex med menn
• Har nære familiemedlemmer eller en partner med hepatitt
• Reiser til land der hepatitt er vanlig
• Er helsepersonell

Kontroller og behandling av komplikasjoner

Hver sjette til tolvte måned må du ta noen tester for å sjekke om skrumpleveren har forårsaket komplikasjoner. Du vil også få råd av legen om eventuelle ekstrabehandlinger du måtte trenge. Testene kan omfatte blodprøver, ultralys, CT eller MR og/eller gastroskopi. Et endoskop er et lite kamera som føres ned i spiserøret via en tynn slange. Undersøkelsen kan oppdage åreknuter (varicer) i spiserøret, som i noen tilfeller kan blø. Dette behandles vanligvis med betablokkere eller en strikk på åreknuten for å forhindre blødning. Du må kanskje også ta ny gastroscopi hvert eller annet hvert år.

• Andre komplikasjoner av skrumplever kan for eksempel være:Ascites (væskeansamling i bukhulen). Tilstanden kan behandles ved å redusere saltinntaket og ved hjelp av vanndrivende legemidler(diuretika). Noen ganger må ascites behandles ved å drenere væske fra bukhulen. Dette kalle abdominal paracentese.
• Infeksjoner. Hvis du har ascites, kan væsken bli infisert. Dette kalles bakteriell peritonitt og må behandles med antibiotika livet ut for å hindre at infeksjonen kommer tilbake.
• Leverkreft. Med skrumplever har du økt risiko for å få leverkreft. Regelmessige skanninger kan bidra til å oppdage kreften tidlig som gjør den lettere å behandle.
• Leverencefalopati. Dette er en hjernelidelse som skyldes at leveren ikke fjerner avfallsstoffer godt nok fra blodet og hjernen blir forgiftet. Dette kan forårsake endringer i adferd, så vel som fysiske symptomer, som for eksempel mageproblemer. Leverencefalopati kan behandles med legemidler, blant annet antibiotika.

Det finnes andre komplikasjoner som ikke er nevnt her. Leversvikt er en komplisert tilstand.

Levertransplantasjon

Hvis du har alvorlig leversvikt, kan du bli anbefalt levertransplantasjon. Dette er en stor operasjon hvor kirurgen fjerner den skadde leveren og erstatter den med en frisk lever fra en død donor. Ventelisten på en ny lever kan være lang, og noen ganger dør folk mens de venter på en passende lever.

Prognose

Skrumplever kan være dødelig, men dette avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Personer med fremskreden sykdom kan bli verre veldig fort. Men de fleste med skrumplever som ikke er for alvorlig, lever i mange år.  

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.