Addisons sykdom - Binyrebarksvikt

Hva er Addisons sykdom?

Binyrene produserer hormoner, deriblant kortisol og aldosteron. Ved Addisons sykdom er binyrebarken skadet og produserer ikke nok av disse hormonene. Dette medfører symptomer som ekstrem tretthet. Ubehandlet kan denne tilstanden være livstruende.

Det finnes flere årsaker til Addisons sykdom. For å kunne gi best mulig behandling, er det viktig å finne årsaken hos hver enkelt person.

I de fleste tilfeller er Addisons sykdom en autoimmun tilstand. Dette betyr at kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter mot infeksjon, angriper deler av kroppens vev i stedet. I dette tilfellet angriper immunsystemets antistoffer binyrebarken.

Andre, mindre vanlige årsaker til Addisons sykdom er:

• Tuberkulose, HIV og noen andre infeksjoner
• Kreft
• Noen legemidler
• Blødninger i og rundt binyrene

Personer med autoimmune sykdommer som diabetes type 1, revmatoid artritt eller lavt stoffskifte (hypotyreose) kan utvikle antistoffer mot binyrene, men de gir vanligvis ikke symptomer.

Symptomer

De viktigste tidlige symptomene på Addisons sykdom er:

• Utmattelse (tretthet)
• Tap av appetitt, som etter en stund fører til vekttap
• Muskelsvakhet

Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan huden bli brunere (hyperpigmentering), spesielt på:

• Områder hvor huden rynker seg, som i håndflater og knoker
• Hud utsatt for sol
• Hudområder som er hyppig utsatt for friksjon

 Andre, mindre vanlige symptomer er:

• Muskelsmerter
• Kvalme, oppkast og magekramper
• Salthunger
• Svimmelhet på grunn av lavt blodtrykk

Addisons sykdom kan være vanskelig å diagnostisere, spesielt i tidlige stadier. Dette skyldes at symptomer som tretthet og svakhet er vanlige symptomer på mange tilstander og mange blir derfor ikke diagnostisert før de får det vi kaller en addisonkrise.

Under en addisonkrise har nivåene av hormonene som vanligvis produseres av binyrene falt farlig lavt, og du er alvorlig syk. En addisonkrise kan være livstruende.

Har du Addisons sykdom, vil en blodprøven vise lave kortisolverdier, men mistenker legen at du har en addisonkrise må du behandles før resultatene av blodprøvene foreligger.

Behandling

Hensikten med behandlingen av Addisons sykdom er å erstatte hormonene som binyrene ikke produserer nok av. Behandlingen består av kortisontabletter og et legemiddel som hjelper til med salt- og vannbalansen. Noen kvinner tar også tilskudd av DHEA, et tredje hormon som produseres i binyrebarken. Det kan ta litt tid å finne ut av riktig dosering.

I perioder må du øke dosen på kortison, for eksempel hvis:

• Du har en infeksjon
• Du har trent mye
• Du trenger en operasjon

Kvinner kan også trenge høyere dose kortison mens de er gravide. Hvis du har tvil eller spørsmål om dosering kan legen gi råd.

Blir du diagnostisert med Addisons sykdom under en addisonkrise, vil du bli gitt kortison ved injeksjon til du er stabil og kan bytte til tabletter.

Prognose

Hvis du har Addisons sykdom, må du ta legemidler resten av livet. Legen vil gi deg opplæring i legemiddelbruk, og informere deg om når du bør øke dosen (sykdom og store belastninger). Slutter du med behandlingen vil symptomene komme tilbake, og du kan få en addisonkrise. Derfor er det viktig å alltid ha nok legemidler i hjemmet.

Når tilstanden er stabil, går du til kontroll gjerne en gang i året for sjekke at alt er bra og hvor godt legemidlene virker.

Alle med Addisons sykdom bør skrive dette inn i kjernejournalen og eventuelt ha et medisinsk varselkort på seg. Hvis du kommer ut for en ulykke eller mister bevisstheten av en eller annen grunn, vil legen da vite at du trenger ekstra doser med kortison.

Du bør også ha nødinjeksjoner med kortison hjemme i tilfelle noe skulle skje.  Familiemedlemmer bør lære hvordan de skal sette injeksjonene, i tilfelle du ikke selv er i stand til å sette dem.

Pass godt på når nødinjeksjoner går ut på dato, slik at du får erstattet dem i god tid.

Du kan lese mer om sykdommen på Hypofyse- og binyreforeningen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.