Åreforkalkning i halskarene - carotisstenose

Carotisarteriene er viktige halspulsårer som forsyner oksygenrikt blod til størsteparten av hjernen. Du kan føle pulsen i disse arteriene med fingrene på hver side av halsen, like under kjeven.

Når halskarene forsnevres på grunn av fettavleiringer i karveggen (åreforkalkning), kalles det carotisstenose. Dette øker risikoen for hjerneslag. 

Risikofaktorer for å utvikle åreforkalkning i halskarene er sammenfallende med risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karlidelser. Eksempler på risikofaktorer er:

• Høy alder
• Røyking
• Annen hjertesykdom
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol

Legen kan lytte på halskarene dine for å avdekke trange kar.

Hvis du har hatt slag eller drypp, vil halskarene sannsynligvis bli undersøkt med ultralyd.  Dette er en undersøkelse som viser hvordan blodet strømmer gjennom halspulsårene og om blodårene er trange.

Undersøkelsen er ufarlig, men den kan ta opptil 45 minutter.

Symptomer

De færreste som har avleiringer (plakk) i halskarene har symptomer. Men dersom forsnevringen øker over et visst nivå (carotisstenose), kan risiko for blodproppdannelse øke. Denne kan løsne og forårsake et hjerneslag eller et lite drypp, også kalt TIA (transitorisk iskemisk anfall).

Et hjerneslag skjer vanligvis raskt og ofte uten forvarsel. Symptomer på hjerneslag kan være:

• Svakhet eller nummenhet på den ene siden av kroppen
• Svimmelhet og problemer med å gå
• Den ene siden av ansiktet kan henge
• Synsforstyrrelser, eller problemer med å snakke eller svelge
• Besvimelse
• Sterk hodepine

Symptomene på et drypp er sammenfallende med et hjerneslag, men de varer ikke så lenge. Varigheten kan variere mellom noen få minutter til 24 timer. Ved mistanke om hjerneslag, må du ringe 113 så raskt som mulig. Det er viktig å få medisinsk hjelp med en gang, selv om symptomene blir borte.

Om lag 1 av 10 som har et hjerneslag dør av det, og mange blir preget av det i etterkant. Derfor er behandling og forebygging så viktig.

Behandling

Selv om mange ikke finner ut at de har åreforkalkning i halskarene før etter at de har hatt et hjerneslag eller et drypp, er det mye du kan gjøre for å forebygge nye hjerneslag.

Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket og kolesterolnivået, og forbedre helsen generelt.  Legemidler bidrar også.

Hvis du røyker, anbefales du sterkt å slutte. Røyking skader blodårene og øker risikoen for hjerneslag. Er du overvektig kan du prøve å gå ned i vekt ved hjelp av et sunnere kosthold og fysisk aktivitet. 30 minutters fysisk aktivitet hver dag anbefales alle, også de som er normalvektige.

Går du ikke ned i vekt med økt aktivitet, er det likevel mange helsemessige fordeler ved regelmessig mosjon, spesielt for hjertet og blodårene.

Dersom du har hatt et hjerneslag, kan det ligge noen begrensninger på hvordan du bør trene. Snakk om dette med legen din, og bli enige om et realistisk treningsprogram du kan starte med. 

Et sunnere kosthold består i å spise minst fem porsjoner grønnsaker og frukt hver dag og unngå for mye salt, sukker, animalsk fett, og bearbeidet mat i kostholdet. Drikker du jevnlig alkohol, bør du prøve å redusere inntaket.

Hvis du har hjerteproblemer, er det viktig at du følger opp behandlingen på best mulig måte.

Legemidler

Det vanligste legemiddelet mot blodproppdannelse i halskarene er acetylsalisylsyre (blodfortynnende), men ikke alle kan bruke dette. Alternativt bruker noen klopidogrel eller tiklopidin.

Mange har også behov for kolesterol- og blodtrykksenkende legemidler. Begge disse kan forebygge hjerneslag.

Kirurgi

Hvis du har hatt hjerneslag eller drypp og får påvist forsnevring av halskar over et visst nivå, kan kirurgi være løsningen. Det finnes to typer kirurgiske behandlinger å velge mellom.

Ved carotisendarterektomi åpner man arterien i det trange partiet og renser ut fettavleiringer i åreveggen. Denne prosedyren kan gjøres i narkose, det vil si at du sover under operasjonen. Noen kirurger foretrekker å bruke lokalbedøvelse, noe som betyr at du er våken. Slik kan legen sjekke om hjernen reagerer på endringer i blodstrømmen under operasjonen.

De fleste kommer seg helt etter noen dager etter operasjonen, men ingen kirurgiske inngrep er helt uten risiko. Diskutér derfor med kirurgen om fordeler og mulige ulemper ved inngrepet.

Den andre typen inngrep du kan få utført kalles stenting. Dette gjøres i områder som ikke er tilgjengelig for carotisendarterektomi eller for de som tidligere har fått behandling, men har fått tilbakefall.

Ved stenting setter kirurgen inn et lite rør inne i halspulsåren hvor det er trangt. Dette stabiliserer åreveggen. Selve inngrepet er lite, men prosedyren i seg selv innebærer risiko for blodpropp og hjerneslag. Derfor må mulige ulemper veies opp mot fordelene.

Prognose

Åreforkalkning med forsnevring i halskarene øker risikoen for hjerneslag og drypp, men ved hjelp av behandling og livsstilsendring kan du redusere risikoen betydelig. Utvalgte pasienter får tilbud om kirurgi. Vellykket carotisendarterektomi forebygger effektivt hjerneslag.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.