Feberkramper hos barn

Hva er feberkramper?

Feberkramper inntreffer hos opptil 5 av 100 barn under 5 år. Barn kan få feberkramper fra de er noen få måneder gamle. Krampene starter ved stigende feber, og krampene er vanligvis kortvarige og ufarlige. De vanligste tilstandene som forårsaker feberkramper er luftveisinfeksjoner.

Denne pasientbrosjyren handler om enkle feberkramper.

Symptomer

Symptomene på feberkramper kan være skremmende. Barnet mister bevisstheten, og kroppen rister eller skjelver. Det er ikke mulig å få kontakt ved å prate med barnet. Det kan skumme fra barnets munn, og barnet kan kaste opp, tisse eller bæsje på seg.

De fleste barn som har enkle feberkramper skjelver eller rister like mye på begge sider av kroppen. De kan også bli helt stive i kroppen. Anfallet går vanligvis over i løpet av et par minutter.

Dersom barnet rister mer på den ene enn den andre siden av kroppen eller anfallet varer mer enn fem minutter, kan barnet være rammet av komplekse feberkramper. Disse er mer alvorlige og forbundet med høyere risiko for å få epilepsi. Dersom barnet har slike symptomer, bør man ringe 113. Barn faller ofte i dyp søvn etter et slikt anfall.

Selvhjelp

Hvis barnet har kramper, bør du gjøre følgende:

• Hvis barnet kaster opp, tørk oppkast vekk fra munnen slik at ikke det er noen risiko for kvelning. Legg eller hold barnet i sideleie. Spedbarn kan vugges i armene mens de ligger på siden med bena så vidt høyere enn hodet.
• Ta tiden. Det er nyttig for legen å vite hvor lenge anfallet varte. Ved varighet over fem minutter, ta kontakt med ambulanse.
• Kle av barnet for avkjøling
• Dersom barnet har rykninger, forsøk å se om disse er på den ene eller begge sider av kroppen. Ved ensidige rykninger, forsøk å legg merke til om det er på høyre eller venstre side.
• Dersom det er første gang barnet har et slikt krampeanfall bør man ta barnet med til lege, sykehus eller ring 113. Har barnet hatt feberkramper tidligere, er kanskje ikke legekontakt nødvendig.

Ta alltid kontakt med lege hvis du er bekymret eller hvis barnet ditt har hatt et krampeanfall og får et nytt i løpet av de neste 24 timene.

Behandling

De fleste feberkramper går raskt over og trenger ingen ytterligere behandling. De fleste tilstandene som kan utløse feberkrampe skyldes virus, ikke bakterier. Antibiotika har ikke effekt på virus og er derfor sjelden brukt i behandling av feberkramper.

Smertestillende som paracetamol og ibuprofen kan redusere feber og derved redusere sykdomsfølelse. Disse kan fås reseptfritt på apoteket. Paracetamol kan brukes til barn fra 3 måneders alder, og er førstevalget ved behov for smertestillende eller febernedsettende legemidler hos barn. Ibuprofen kan brukes til barn over 6 måneder.

Paracetamol har få bivirkninger, men kan ved for høye doser gi leverskade. Dette kan i verste fall være dødelig. Det er derfor viktig ikke å overskride anbefalt dose. Ibuprofen kan av og til gi mageknip.

Norske leger forskriver midazolam munnvann etter første gangs feberkrampe dersom barnet er over 6 måneder gammel.  Det kan brukes dersom barnet skulle få et nytt feberkrampeanfall som varer over tre til fem minutter. Munnvannet sprøytes inn mellom tannkjøtt og kinn når barnet ligger på siden under krampeanfallet.

Forebygging

Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at febernedsettende legemidler kan forebygge feberkramper.

Imidlertid er det viktig at barnet følger vaksinasjonsprogrammet som tilbys på helsestasjonene. Noen velger også i tillegg å vaksinere barna sine mot influensa og vannkopper.

Prognose

Legen vil undersøke barnet med tanke på årsak til feberen. Barnet kan kanskje trenge behandling for en infeksjon. Et ledd i en utredning vil kanskje være å ta en blod- eller urinprøve. Jo, yngre barnet er, jo mer sannsynlig er det at legen vil henvise dere til sykehus.

Barnet vil også bli henvist til sykehus dersom legen mistenker en hjernehinnebetennelse (meningitt). Hjernehinnebetennelse kan noen ganger forårsake kramper. Det er en alvorlig infeksjon, men er sjelden direkte årsak til feberkramper.

Barn blir helt bra etter et enkelt feberkrampeanfall. Ett av tre barn som har hatt ett tilfelle av feberkramper, vil kunne få et nytt anfall ved ny episode med feber.

Feberkramper har ingen betydning for barnets utvikling eller læringsevne. Barn som har hatt feberkrampeanfall gjør det like bra på skolen som andre barn, og de fleste vokser det vanligvis av seg ved fem eller seks års alder. Barn som har hatt feberkramper har likevel en lett forhøyet risiko for å utvikle epilepsi senere i livet. Ca. 1 av 100 friske barn som har hatt feberkramper som små, utvikler epilepsi når de blir eldre. Epilepsi er en tilstand der man får gjentatte krampeanfall.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.