Sure oppstøt (refluks/GØRS) hos barn

Hva er refluks hos barn?

Refluks forekommer når delvis fordøyd mat gulpes opp fra magesekken.

En lukkemuskel nederst i spiserøret, ved overgangen til magesekken, stopper som regel maten fra å komme opp igjen. Hos spedbarn og små barn kan lukkemuskelen fungere dårlig fordi fordøyelsessystemet fremdeles er under utvikling. Når mat og magesyre ofte kommer opp i spiserøret kan det gjøre spiserøret sårt og betent.

Symptomer

Det mest åpenbare symptomet på gulping (refluks) er at maten kommer opp igjen.

Andre symptomer er:

• Magesmerter og halsbrann
• Mistrivsel
• Manglende vektøkning
• Irritabilitet
• Mye gråting

Små barn som har normal vekt og viser normal trivsel, trenger vanligvis ikke utredes for refluks selv om de gulper mye.

Utredning er aktuelt ved magesmerter, oppkast med voldsom kraft, mistrivsel og manglende vektøkning. Hvis barnet har smerter i magesekken eller spiserøret, kan de bli irritable og gråte mye.

Ved kaffegrutlignende mørk oppkast bør lege også kontaktes. Dette kan være et tegn på blødning i magen eller spiserøret.

Eldre barn har en tendens til å ha flere reflukssymptomer som halsbrann, svelgeproblemer og vond smak i munnen. Det kan være mange årsaker til disse symptomene, og barnet bør utredes av lege.

For å fastslå diagnosen, kan det være nyttig å føre en dagbok over hvor mye mat barnet får i seg og hvor ofte det gulper opp mat. Barnet bør veies regelmessig – for eksempel på helsestasjonen – for å sjekke at det øker i vekt. Noen barn må utredes videre hos en spesialist.

Behandling

Behandling er som oftest bare aktuelt hvis barnet har store plager. Da kan du først prøve:

• Å la barnet sitte opp etter matinntak. Alternativt kan man legge barnet på venstre side eller legge det ned med 10-15 grader hevet hodeende av sengen.
• Gi barnet mindre, men hyppigere måltider

 Om dette ikke hjelper, kan du prøve fortykningsmidler. Bruk av fortykningsmiddel i maten kan hindre at barnet gulper maten opp igjen. Fortykningsmidler til melk og drikker kan kjøpes på apoteket, men det anbefales å snakke med lege før man gjør endringer i kostholdet til spedbarn. Ved bruk av fortykket melk, må sannsynligvis hullet i tåteflaskesmokken gjøres større. Fortykningsmiddelet kan blandes med brystmelk på flaske.

Bruk av fortykket kost kan gjøre at barn hoster opp igjen maten.  Fortykket kost har i tillegg mer kalorier enn vanlig mat, derfor er det viktig å følge med på barnets vekt.  Et annet alternativ er natriumalginat som du får kjøpt reseptfritt på apoteket. Alginat blandes med maten eller vann som drikkes på slutten av måltidet. Alginat bør ikke gis til for tidligfødte barn, barn som er syke med feber eller barn med diaré eller oppkast utenom når det er forskrevet av lege. Dersom barnet ditt er yngre enn 12 måneder, bør du kontakte lege før eventuelt oppstart med denne behandlingen. Alginat bør ikke brukes ved samtidig bruk av annet fortykningsmiddel.

Legemidler

Noen legemidler har vært brukt ved refluks hos barn dersom de er sterkt plaget eller ikke går opp i vekt som normalt. De vanligste i Norge er H2-blokkere og protonpumpehemmere (PPIs). Disse legemidlene reduserer mengden magesyre og brukes ofte til å behandle sure oppstøt hos voksne. En nøye utredning hos lege kreves før oppstart med medikamentell behandling.

Annen behandling

Ved alvorlig manglende vektoppgang kan legene vurdere å legge ned en tynn matsonde i magen.

Dersom tilstanden ikke bedres, vil noen få anbefales et kirurgisk inngrep ved lukkemuskelen i overgangen mellom magesekken og spiserøret (fundoplikasjon).

Prognose

De fleste barn slutter å gulpe opp maten før de er 18 måneder gamle, og de færreste trenger behandling. Det er veldig sjelden refluks fører til komplikasjoner, men noen barn kan få en eller flere av følgende problemer:

• Blødninger og smerter i spiserøret
• Pusteproblemer, i form av hoste og tung pust
• Veksthemning og manglende utvikling

Dersom barnet ditt har ett eller flere av disse symptomene bør du oppsøke lege. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.