Hjerneslag – forebygging av nye slag

Hva er et hjerneslag?

Et hjerneslag (apopleksi) inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen blir stoppet. Det kan være svært skadelig og noen dør av hjerneslaget. Dersom hjerneceller står for lenge uten blodtilførsel, vil de dø.

Det finnes to hovedtyper av hjerneslag:

• Iskemiske slag som oppstår når blodpropper sitter fast i et blodkar i hjernen og blokkerer blodstrømmen
• Hjerneblødning som er forårsaket av et sprukket blodkar i hjernen

Blir blodtilførselen til hjernen avskåret i noen få minutter, kalles dette et "transient ischaemic attack" (TIA-anfall) eller et «drypp».

Dersom du har hatt slag eller drypp før, har du økt risiko for å få det igjen. Fordi tilstanden er så alvorlig, er det viktig å redusere risikoen for nye slag.

Du kan være spesielt utsatt hvis du er over 75 år og/eller har:

• Hjertesvikt
• Diabetes
• Høyt blodtrykk
• Uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer)

Hvilken behandling forebygger iskemiske hjerneslag?

Både sunn livsstil og legemidler kan forebygge hjerneslag. I noen tilfeller kan kirurgiske inngrep hjelpe. Dette gjelder særlig de under 60 år som har fått påvist et hull mellom forkamrene (patent foramen ovale) eller de som har trange pulsårer på halsen (carotisstenose).

Selvhjelp

Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket og kolesterolnivået og bedre helsen generelt. Det er likevel viktig at du tar legemidlene legen har forskrevet til deg.

Dersom du røyker, bør du slutte helt. Røyking skader blodårene og øker sjansene for et nytt slag. Legen din kan gi deg råd om røykeslutt. Du kan også få gode råd i pasientbrosjyren "Røykeslutt".

Er du overvektig, gir det store helsefordeler å gå ned i vekt. Å være fysisk aktiv er en viktig del av dette. Trening i minst 30 minutter de fleste dager er en god målsetning. Prøv å velge en aktivitet som gjør deg varm og litt andpusten. Mange synes at rask gange er det mest praktiske, men hvilken trening som passer best for deg avhenger av hvordan slaget har påvirket deg. Be derfor legen din om treningsråd.

Det er også viktig med et sunt kosthold. Prøv å spise minst fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. Unngå å spise mye salt eller dyrefett. Vær også forsiktig med alkohol.

Dersom du har diabetes eller hjerteproblemer, bør du prøve å behandle disse best mulig. Ubehandlet kan disse tilstandene øke risikoen for slag.

Blodtrykksenkende legemidler

Har du høyt blodtrykk, kan blodtrykkssenkende legemidler forebygge nye slag. Noen av de vanligste legemidlene er kalsiumblokkere, diuretika, a2-blokkere og ACE-hemmere.

Legemidlene som brukes til å senke blodtrykket kan gi bivirkninger, men de er vanligvis milde. Snakk med legen din dersom bivirkningene plager deg. Legen kan redusere dosen eller forskrive et annet legemiddel.

Blodplatehemmende legemidler

Blodplatene (trombocytter) er viktige bestanddeler av en blodpropp. Det finnes legemidler som hemmer blodplatenes evne til å levre seg, for eksempel acetylsalisylsyre. Acetylsalisylsyre kan derfor redusere risikoen for et nytt slag.

Andre legemidler som virker på en lignende måte som acetylsalisylsyre, er klopidogrel og dipyridamol. Du kan også få dipyridamol og acetylsalisylsyre i samme pille. Blodplatehemmere gjør at du blør lettere. Det finnes en liten risiko for at dette kan gi indre blødninger som kan være alvorlig. Men er du i risikogruppen for å få nye slag vil fordelene ved behandlingen oftest veie tyngre enn ulempene.

Kolesterolsenkende legemidler

Legemidlene som kalles statiner, kan redusere risikoen for å få slag. De reduserer kolesterolnivået i blodet. Dersom LDL kolesterolet ligger over 2 hos pasienter som har gjennomgått hjerneinfarkt, vil man ofte tilby statiner for å redusere risikoen for et nytt slagtilfelle.

Statiner kan forårsake bivirkninger, som for eksempel problemer med lever eller muskulatur. Ta kontakt med legen din dersom du opplever muskelsvakhet eller andre symptomer.

Behandling ved atrieflimmer

Atrieflimmer (en type hjerteflimmer) kan øke risikoen for å få blodpropp. Årsaken er at atrieflimmer hindrer blodet å strømme jevnt gjennom hjertet. Om en blodpropp løsner herfra og går til hjernen, kan det forårsake et nytt slag.

Dersom du har atrieflimmer, kan antikoagulerende legemidler ("blodfortynnende") redusere risikoen for å få slag. Antikoagulantia forhindrer at det dannes nye blodpropper og hindrer at gamle blodpropper blir større.

Før fikk de fleste legemiddelet warfarin, men nå har det kommet nye blodfortynnende legemidler på markedet (f.eks dabigatran, rivaroksaban og apiksaban). Bruker du warfarin, må du ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du får rett dose. Dette reduserer risikoen for bivirkninger. De nye blodfortynnende legemidlene kan brukes uten hyppige blodprøvekontroller.

En bivirkning av antikoagulantia er økt blødningsfare. Dette kan føre til farlige indre blødninger, men dette skjer ikke ofte. Det finnes forskning som viser at 13 av 1000 personer som tok warfarin fikk farlige blødninger. Fordelene ved behandling etter et slag oppveier likevel de potensielle ulempene.

Kirurgi

Kirurgi kan i noen tilfeller forhindre et nytt slag. Dersom du har hatt et slag eller drypp og får påvist tranghet i halspulsåren (carotisstenose), kan carotisendarterektomi være aktuelt. Ved carotisendarterektomi åpner man arterien i et trangt parti på halspulsåren og renser fettavleiringer ut av åreveggen. Du vil få full narkose og sove gjennom operasjonen.

Kirurgi medfører alltid en risiko, og operasjonen passer kun for nøye utvalgte pasienter. Hos noen kan operasjon faktisk øke risikoen for et slag. Snakk med legen din om kirurgi kan være riktig for deg.

Et alternativt mindre inngrep kalles carotis angioplastikk (stenting eller blokking). Da fører legen inn en liten wire inn i pulsåren helt opp til det trange område på halsen. Der blåser man opp en liten ballong for å utvide blodåren.

 Behandlingen er relativt ny, og det er enda ikke klart hvor gode langtidsresultatene er.

Ved patent foramen ovale, har man et hull mellom forkamrene i hjertet. Da kan en blodpropp en sjelden gang passere gjennom dette hullet og gi hjerneslag. Dersom legen ikke finner en åpenbar grunn til at du har fått hjerneslag, kan hun utrede deg med ekko-doppler undersøkelse av hjertet gjennom spiserøret for å se om du har patent foramen ovale. Hvis dette blir påvist, vil pasienter mellom 18 og 60 år tilbys å tette dette hullet med en propp gjennom tilgang fra en arterie. Et annet alternativ er å bruke antikoagulerende behandling.  

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag skal pasienten etter utskrivning sikres overføring av nødvendig informasjon og koordinering av det videre forløpet. Hvilke tiltak som settes i gang avhenger av alvorlighetsgrad og individuelle behov. Les mer på helsedirektoratet.no.

Noen opplever å bli deprimerte etter et hjerneslag. Merker du symptomer på depresjon er det viktig å søke hjelp. Du kan blant annet kontakte fastlegen din for videre oppfølging.

Et hjerneslag kan bety store forandringer i livet ditt. Det kan hjelpe å snakke med folk som er  i en lignende situasjon. LHL Hjerneslag tilbyr kontakt med likemenn for deg som hatt hjerneslag, eller pårørende til en slagrammet.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.