Hjertesvikt

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper blodet rundt i kroppen din så godt som det skal. Det skjer som regel fordi hjertet er blitt skadet av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel et hjerteinfarkt.

Det finnes flere typer hjertesvikt. Hvilken type du har, avhenger av hvilken del av hjertet som fungerer dårlig.

Symptomer

Det er normalt å hive etter pusten etter trening, men hvis du har hjertesvikt, kan du få tung pust mens du gjør dagligdagse ting. Tung pust kalles på fagspråket dyspne. Noen opplever tung pust i hvile, spesielt når man ligger flatt. Mange med nattlig hjertesvikt hever hodeenden av sengen fordi det gir mindre tung pust.

Hjertesvikt kan også gi svakhet og tretthet. Blodet inneholder energi fra maten du spiser, og du føler deg trett fordi hjertet ikke pumper nok blod og energi til musklene.

Hjertesvikt fører også til at kroppen holder på for mye væske, og fordi hjertet ikke klarer å pumpe unna nok blod, hoper det seg opp i lungene eller ute i kroppen. Ved alvorlig hjertesvikt, kan væske lekke inn i lungene og gi såkalt lungeødem. Dette kan få deg til å hoste opp rosa, skummende slim og man skal da ringe 113 for akutt hjelp.

Overflødig væske kan også gi hovne og oppblåste føtter, ankler og bein. Slik hevelse kalles ødem.

Symptomene på hjertesvikt kan være svært like symptomene på enkelte andre helseproblemer. Legen må undersøke deg nøye og gjøre en god utredning før han kan si at du har hjertesvikt. Hvor vel du føler deg vil sannsynligvis variere fra dag til dag. Dersom noen av symptomene plutselig blir verre, bør du kontakte lege eller ambulanse.

Behandling

Det finnes flere behandlingsformer som kan hjelpe ved hjertesvikt. Legemidler kan kontrollere symptomene og forlenge leveutsiktene. En av de viktigste grunnene til at personer med hjertesvikt havner på sykehus, er at de enten slutter å ta legemidlene sine eller ikke tar dem på riktig måte.

Fysisk aktivitet og sunt kosthold kan også hjelpe hvis du har hjertesvikt. For mer om dette, se vår informasjon om «Hjertesvikt- hva kan du gjøre selv?»

Sannsynligvis vil du behøve flere legemidler samtidig. De vanligste er ACE-hemmere , betablokkere og vanndrivende.

ACE-hemmer utvider blodårene, noe som reduserer belastningen på hjertet. Mange studier har vist at ACE-hemmere kan forhindre sykehusinnleggelser, forlenge livet og forebygge brystsmerter eller hjerteinfarkt. Noen vanlige ACE-hemmere er kaptopril, enalapril og ramipril. Legen vil sannsynligvis at du starter med en lav dose som økes over et par uker.

ACE-hemmere kan ha bivirkninger. Om lag en tredjedel får tørrhoste. Hvis dette plager deg, bør du snakke med legen din. ACE-hemmere kan også gi svimmelhet, spesielt hvis du samtidig tar en høy dose med vanndrivende. Men hjertesvikt i seg selv kan også gjøre deg svimmel, så det er vanskelig å vite om det er legemiddelet som forårsaker dette.

Om du tar et legemiddel som kalles en betablokker i tillegg til ACE-hemmer, avlastes hjertet ytterligere. Sykehusinnleggelse blir mindre sannsynlig, og du vil sannsynligvis leve lengre. Betablokkere virker ved å dempe hjerteaktiviteten så det ikke trenger så mye oksygen. Noen betablokkere er bisoprolol, karvedilol og metoprolol.

Betablokkere kan ha bivirkninger, men de er vanligvis milde. Noen opplever svimmelhet eller kalde hender og føtter. Du bør ikke ta betablokkere om du har astma.

Vanndrivende legemidler, på fagspråket kalt diuretika, hjelper kroppen å kvitte seg med ekstra væske. Dette kan gi bedre pust og mindre hevelse i bein og føtter. To eksempler på diuretika er bumetanid og furosemid. Det har ikke vært mye forskning på diuretika, men de har vært i bruk lenge og lang erfaring tilsier at de virker.

Annen behandling

Hvis du følger behandlingsopplegget og likevel får symptomer, må du oppsøke lege. Legen kan foreslå andre legemidler som aldosteronantagonister. Du kan få behandling som er tilpasset den typen hjertesvikt du har. For eksempel, hvis hjertet slår uregelmessig, kan du få et legemiddel mot dette.

Kirurgi kan i visse tilfeller brukes til å behandle hjertesvikt. Er blodårene i hjertet tette eller skadet, kan de noen ganger blokkes ut. Hvis hjertet ikke slår med riktig puls, eller de ulike delene av hjertet ikke slår koordinert, kan en pacemaker hjelpe. I spesielle tilfeller kan du få operert inn en bitte liten hjertestarter i brystet som slår seg på dersom hjertet skulle slutte å slå. Enkelte pasienter vil også få tilbud om en kombinert pacemaker og hjertestarter.

Prognose

Man kan ha hjertesvikt i forskjellig grad og forskjellig årsak, og folk påvirkes forskjellig. Men mange med hjertesvikt får god behandling og lever i mange år.

Forskningen viser at du sannsynligvis vil ha bedre prognose hvis du lever sunt og er nøye med å ta legemidlene på riktig måte.

Hvor kan jeg få mer hjelp og støtte?

Hjertesvikt kan være en alvorlig tilstand, og noen ønsker å snakke med andre som har hjertesvikt. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har oversikt over lokallag.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.