Beinskjørhet - Osteoporose

Hva er beinskjørhet?

Beinvev dannes og brytes ned hele tiden i skjelettet. Når du er ung, kan du lage nye beinceller raskere enn de gamle forsvinner. Da vokser beinbygningen, og den blir sterkere.

Med alderen brytes beinvevet raskere ned enn du lager nytt. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel og øker med alderen. Når beinmassen inne i knoklene svekkes slik at lavenergibrudd blir mer sannsynlig, kalles det beinskjørhet (osteoporose). Lavenergibrudd er for eksempel dersom en ryggvirvel presses sammen av seg selv, at du brekker ribbein ved hoste eller underarmen ved et lite fall. Ved mistanke om beinskjørhet, kan du bli henvist til beinmassemåling. Ofte brukes såkalt dobbel røntgen absorpsjonsmetri (DXA-skanning). Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. En T-skår på -1 til -2,5 kalles svekket beinmasse (osteopeni), mens under -2,5 kalles beinskjørhet. Undersøkelsen kan gjentas hos beinskjøre etter fem års behandling for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Beinskjørhet kan også være en bivirkning av langvarig bruk av kortisonpreparater.

Symptomer

Symptomene på beinskjørhet utvikler seg vanligvis sakte over flere år. De vanligste symptomene ved beinskjørhet er beinbrudd, ryggsmerter og krum rygg. Beinbrudd oppstår som oftest i bein i ryggsøylen, håndleddet eller lårhalsen.

Akutte smerter i ryggen kan skyldes brudd i ryggvirvlene. Kroniske smerter og stivhet kan oppstå etter gamle brudd på grunn av skjevbelastninger.

Med tiden kan du med alvorlig beinskjørhet bli krum i øvre del av ryggen, og nederste ribbein kan legge seg på hoftekammen på grunn av delvis sammenfall (kompresjonsbrudd) i ryggvirvlene.

Mange brekker bein uten å ha osteoporose, men årsaken er da ofte en ulykke. Hos personer med beinskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før bein brekker (lavenergibrudd).

Behandling

Det finnes forebyggende tiltak mot beinbrudd og behandlinger som kan bremse utviklingen av beinskjørhet.

Selvhjelp

Det beste du kan gjøre selv for å beskytte beinbygningen, er å trene og spise riktig. Røyker du, bør du stumpe røyken for godt. 

Kosthold

For at skjelettet skal forbli sterkt, er det viktig at kroppen får i seg nok kalsium og vitamin D. Gode kilder til kalsium finnes i meieriprodukter som melk og yoghurt, samt mørkegrønne grønnsaker som spinat.

Mesteparten av kroppens vitamin D får vi dannet i huden når solen skinner på den. Er du mørk i huden eller går tildekket, kan det være vanskelig å få dannet nok vitamin D i huden. Det samme gjelder om vinteren. Da anbefales det å ta vitamin D-tilskudd i form av tabletter eller tran.

Inntak av kalsium og vitamin-D sammen, kan muligens gjøre beinmassen sterkere. Det er usikkert hvor stor effekt vitamintilskudd har på forebygging av brudd, men personer med beinskjørhet anbefales ofte å ta disse.

Kalsiumtilskudd alene har ingen effekt og kan øke faren for hjerteproblemer hos noen personer. Du bør heller ikke ta mer enn anbefalt dose av D-vitamin. For mye D-vitamin kan føre til svimmelhet, utmattelse og nyreproblemer.

Trening

Vektbærende trening som turgåing eller jogging, kan styrke skjelettet. Styrketrening kan også hjelpe. Særlig når man er ung, vil trening bidra til å bygge opp beinmassen. Inaktivitet og sengeleie svekker skjelettet relativt raskt.

Balansetrening kan forhindre fall hos eldre. Man kan få øvelser hos legen eller hos en fysioterapeut.

Sikkerhet i hjemmet

Har du fått påvist beinskjørhet er det svært viktig å unngå fall.

Tips for å unngå fall:

• Hold gulvene ryddige og frie for ting du kan snuble i.
• Bruk sko som passer godt og som gir et godt grep på underlaget.
• Ikke gå rundt i sokker eller strømper.
• Ha gelender eller håndtak i trappen.
• Bruk gummimatte på badet og i dusjen.
• Ha en lommelykt ved sengen eller sørg på annen måte for god belysning hvis du må opp når det er mørkt.

Legemidler

De vanligste legemidler mot beinskjørhet kalles bisfosfonater, og de hemmer nedbrytningen av gammelt beinvev. Legemidlene tas vanligvis som tabletter, men kan i noen tilfeller bli gitt som intravenøs infusjonén gang i året.

Bisfosfonater kan ha bivirkninger som smerter i muskler og skjelett eller irritasjon i spiserøret. Det siste kan oftest unngås ved å svelge tabletten hel, med et stort glass vann og være oppreist i en time etter at du har tatt den. Mer alvorlige, men sjeldne bivirkninger er skade i kjevebeinet, uregelmessig hjerterytme og stressbrudd.

Et legemiddel som heter denosumab, kan også fås på blå resept hos kvinner etter 75 år dersom man ikke tåler bisfosfonater eller hos menn med økt risiko for beinbrudd, for eksempel menn som får hormonbehandling mot prostatakreft.  Mulige bivirkninger er blant annet økt infeksjonsrisiko og skade i kjevebeinet.

Et annet legemiddel, teriparatid kan brukes dersom du lett brekker bein, har veldig svak beinmasse og du ikke kan bruke bisfosfonater. Behandlingen er begrenset til to år med daglige injeksjoner. Ved lengre tids bruk kan beinmassen bli svakere. Bruker du dette legemiddelet, vil legen følge deg nøye opp. 

Tidligere var det vanlig at kvinner etter overgangsalderen tok hormonerstatninger (HRT). Men selv om hormonerstatninger har effekt, veier ikke langtidsbruk opp for risikoen som følger med. Hormonerstatningene gir over tid en liten økt fare for å utvikle brystkreft, hjerteinfarkt, slag og blodpropp. Nå anbefales hormonerstatning kun til kvinner med svært fremskreden beinskjørhet, og som ikke kan ta noen av de andre legemidlene. 

Det er mulig at noen menn kan ha svak beinmasse på grunn av lavt testosteron-nivå, men det er usikkert om tilskudd av testosteron har effekt. Ved påvist lavt testosteronnivå, vil noen leger behandle dette med testosterontilskudd.

Beinskjørhet som skyldes bruk av kortisonpreparater

Noen pasienter tar betennelsesdempende legemidler kalt kortison. Legemidlene er effektive mot mange lidelser. Langtidsbruk med tablett- eller injeksjonsbehandling kan gi svakere beinmasse. Hvis behandlingen varer over flere måneder, anbefales tilskudd med D-vitamin, kalsium og bisfosfonater.

Prognose

Beinskjørhet øker risikoen for beinbrudd, men det er imidlertid ikke slik at alle med beinskjørhet brekker bein.

Du kan forebygge brudd ved å unngå åpenbare situasjoner som øker faren for beinbrudd. Det hjelper også med riktig kosthold, mosjon og behandling gitt av lege.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.