Fibromyalgi

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Mange med fibromyalgi kan fortelle at de utviklet smertetilstanden etter langvarige ytre fysiske og psykiske påkjenninger, som for eksempel etter et alvorlig sykdomsforløp, en opprivende skilsmisse eller etter en ulykke. Stress ga kronisk anspent smertefull muskulatur. Dersom smertene står over lengre tid, blir hjernen aktivert slik at smerter oppleves sterkere i forhold til det som er normalt (sensitivisering). Smertesignaler fra muskulatur og senevev oppfattes da som sterkere enn når hjernen ikke er så følsom.

De fleste som rammes er mellom 20 og 60 år. Langt flere kvinner enn menn rammes av fibromyalgi, og tilstanden sees sjelden hos barn. Det ser ut til å være opphopning i enkelte familier, så en genetisk og arvelig sårbarhet er mulig.

Symptomer

Hovedsymptomet på fibromyalgi er utbredte kroniske smerter. Det kan være muskelsmerter, leddsmerter eller begge deler. Smertene kan oppstå på forskjellige steder over hele kroppen, og varierer i intensitet ofte fra dag til dag. Smertene må ha vart i minst tre måneder før diagnostisering.

Ved fibromyalgi er det vanlig med andre symptomer i tillegg til smerter. Symptomene kan være:

• Utmattelse
• Mageproblemer som diaré eller forstoppelse, magesmerter og oppblåsthet. Dette kalles irritabel tarm-syndrom
• Søvnproblemer
• Opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn og trøtt mye av tiden. Denne tilstanden kalles noen ganger kronisk utmattelsessyndrom.
• Problemer med konsentrasjonen og hukommelse. Dette kan være forårsaket av tretthet
• Følsom, smertefull blære, og trenger å tisse veldig ofte. Denne tilstanden kalles interstitiell cystitt.

Personer med fibromyalgi har høyere risiko enn andre mennesker for å utvikle depresjon eller angst.

Behandling

Selv om ikke fibromyalgi kan kureres, så finnes det behandlinger som kan redusere smertene og gi økt mestringsevne i hverdagen. Kunnskap om sykdommen er derfor svært viktig.

 Dersom du får nye symptomer som bekymrer deg, bør du kontakte fastlegen din. Bekymring over smertene, kan forsterke dem.

Fysisk aktivitet

Ved langvarige smerter er det vanlig å unngå fysisk aktivitet fordi det gjør vondt. Forskning viser derimot at lett trening som å gå eller svømme, kan gi mindre smerter på sikt. Hvis du trener for hardt, kan du imidlertid forverre plagene.

Det finnes treningsopplegg med fysioterapeuter som har erfaring med fibromyalgi. Treningen vil da tilpasses dine behov og hva som er mest mulig effektiv trening for deg.

Dersom du vil begynne å trene på egenhånd, bør du begynne i det små. En god start er fem minutters lett gange hver dag. Øk dette med ett minutt hver dag til minst 30 minutters gange om dagen. Samme opplegg kan følges ved svømming.

Noen føler bedring ved yoga og tai chi trening.

Avslapningsteknikker kan redusere muskelspenninger, så vel som massasje og varme bad.

Gode søvnrutiner

Mange med fibromyalgi kan ha problemer med søvnen. Bedre søvnkvalitet kan hjelpe deg med å håndterere smertene bedre og noen opplever også at smertene blir mindre.

Råd for bedre søvnrutiner: 

• Gå til sengs på samme tid hver dag, slik at kroppen kommer inn i en regelmessig søvnrytme
• Unngå å sove på ettermiddagen
• Sørg for at soverommet er kjølig, mørkt og behagelig
• Stå opp av sengen hvis du ikke klarer å sovne eller ikke er trøtt
• Bruk sengen til sex eller søvn, ikke til å bruke nettbrett eller smarttelefon
• Unngå å spise, drikke, eller trene like før du går til sengs
• Unngå koffein sent på dagen
• Ikke drikk for mye alkohol. Den kan gjøre det lettere å sovne, men søvnkvaliteten blir dårligere enn ved naturlig søvn.

Forskningsstudier viser at kognitiv adferdsterapi kan være nyttig. Samtaleterapien kan bidra til å gi bedre innsikt i sykdommen, og endre tankene og adferden rundt smertene. Behandlingen skjer gjennom regelmessige samtaler med terapeuten. I samtalene reflekteres det blant annet over mulige negative tankebaner, og hvordan disse kan endres.

Noen med fibromyalgi får også angst eller depresjon. Det finnes spesifikke behandlinger mot disse tilstandene.

Samtalebehandling

En behandling kalt kognitiv atferdsterapi (CBT) har som mål å gi deg en bedre mestringsfølelse av sykdommen og endre et negativt tankemønster til et mer konstruktivt tankesett.

For noen vil behandlingen gi mer energi og økt aktivitetsnivå (hobbier, sosialt liv og arbeid).

Søvnen kan bedres og smertene reduseres.

Samtalebehandling har ofte en varighet på 12 uker, med en samtale per uke, men dette kan variere.  fra person til person.

Legemidler

Det finnes flere legemidler som kan prøves ut, litt avhengig av hva som er den største plagen.

Små doser med tricyckliske antidepressiva kan hjelpe hjelp mot søvnvansker og smerter.

Men noen føler at de får hangover og nedsatt hukommelse av dette.

Noen opplever bedring med spesielle typer epilepsimedisiner (gabapentinoider). Men også her må man avveie fordeler med ulemper.

Paracet og betennelsesdempende legemidler gir ofte lite effekt.

Ofte må man prøve ut forskjellige typer legemidler for å finne den beste kombinasjonen.

Nettkurs

Det er utviklet et lite nettkurs for å redusere plager ved fibromyalgi og for å styrke livsutfoldelsen til den enkelte. Dette er gratis og deter lite å tape på å prøve ut dette.

Prognose

Noen opplever at smertene blir bedre med tiden, men tilstanden er ofte langvarig.  Det er vanlig å ha både gode og dårlige dager, med symptomer som kommer og går i perioder.

Hensikten med behandlingen er å redusere smertene og styrke formen slik at det blir lettere å mestre hverdagen.

Kunnskap om sykdommen er også viktig for at ikke bekymringene skal ta overhånd. Ofte er det en trøst å vite at sykdommen ikke er farlig i seg selv.

Fibromyalgi er en sjelden diagnose hos barn. De fleste barn som rammes blir smertefrie.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.