Nyrestein

Hva er nyrestein?

Nyrestein er harde utfellinger som dannes i nyrebekkenet. De består av avfallsstoffer fra urinen. Steiner kan også befinne seg i urinblæren eller urinlederne. Urinlederne er tynne rør fra nyrebekkenet til blæren. De kalles også ureter.

Steiner kan ligge i nyrebekkenet uten å gi symptomer. Smertene starter ofte når steinene løsner og beveger seg med urinstrømmen. Små steiner kan komme ut uten at det merkes. Større steiner kan skrape mot innsiden av urinlederne og sette seg fast. Dette kan være svært smertefullt.

Det finnes fire hovedtyper nyrestein:

• Kalsiumstein. Disse er vanligst og inneholder grunnstoffet kalsium samt oksalat og/eller fosfat.
• Urinsyrestein. Disse dannes hvis det er for mye urinsyre i urinen. Urinsyre er et avfallsstoff som dannes når mat fordøyes.
• Infeksjonsstein (struvittstein) dannes ved tilstedeværelse av visse typer bakterier
• Cystinstein dannes ved en sjelden tilstand som kalles cystinuri

Symptomer på nyrestein

Hovedsymptomet er smerter. Det kan være en dump smerte i ryggen og flanken eller svært skarpe, takvise smerter i magen. Smertene kommer vanligvis plutselig og kan stråle ned fra til lysken.

Andre symptomer kan være:

• Svette og sykdomsfølelse
• Kvalme og oppkast
• Hyppig vannlatingstrang, svie ved vannlating

Legen vil gjøre urinanalyse for å se etter blod i urinen eller tegn på infeksjon. Ofte vil det være spor av blod selv om det ikke sees med det blotte øyet. Det vil være sterk mistanke om nyrestein ved sterke smerter i siden og blod i urinen. Legen kan også forordne blodprøver for å vurdere infeksjon, nyrefunksjon og disponerende årsaker til nyrestein. Det er vanlig å ta en CT (computertomografi) for å se hvor stor steinen er og hvor den befinner seg. Hvis bildeundersøkelsene ikke viser noen nyrestein, kan det være aktuelt med ytterligere utredning dersom smerten fortsetter.

Nyrestein kan av og til oppdages på røntgenbilder ved en tilfeldighet.

Behandling av nyrestein

Steiner som er under ti millimeter i diameter, kan normalt passere ut gjennom urinveiene uten behandling. Jo mindre de er, jo mer sannsynlig er dette. Det kan ta alt fra et par dager til fire uker. Prosessen kan fremskyndes ved å drikke rikelig med væske slik at urinstrømmen tar steinen med seg.

Smertestillende medisiner

Sterke smertestillende medisiner er ofte nødvendig. I dag er betennelsesdempende medisiner som diklofenak førstevalget. Medisinen gis som oftest som en injeksjon i en muskel eller som en stikkpille i endetarmen. Grunnen til dette er at en tablett som svelges kan kastes opp igjen. Ved sterk kvalme og oppkast finnes det kvalmestillende midler. Dersom smertene er voldsomme kan det bli aktuelt med morfinbehandling på sykehus. Ved samtidig infeksjon vil man få antibiotika.

Ved mindre sterke smerter uten tegn på infeksjon, er det naturlig å være hjemme i behandlingsperioden. Dersom du får nyrestein, kan du fange opp steinen ved å tisse i et kaffefilter eller en finmasket sil. Selv små steiner kan du ta med til lege, som vil sende den inn til sykehuset for analyse, såkalt konkrementanalyse. Det påvirker rådgivingen og valg av evt. medisiner for å redusere risiko for nye tilfeller av nyrestein.

Steinfjerning

Større steiner og andre steiner som ikke kommer ut av seg selv, krever behandling.

Sjokkbølgeterapi også kalt ekstrakorporal sjokkbølgelitotripsi (ESWL), knuser steinen til mindre biter. Bitene følger med urinen ut. Da er det ikke nødvendig med en operasjon. Behandlingen foregår enten mens du ligger i et badekar eller på et behandlingsbord. Det gis lokalbedøvelse. Det kan hende det er nødvendig med flere behandlinger for å knuse store og harde steiner. Faren for bivirkninger er liten, men det er en risiko for få en blødning, en urinveisinfeksjon eller at steinfragmenter setter seg fast i urinlederen i etterkant av behandlingen.

Hvis steinen sitter fast i urinlederen, kan det bli aktuelt å gjennomføre en ureteroskopi. Behandlingen skjer under lokalbedøvelse eller i narkose. Legen fører et langt tynt instrument opp i urinrøret, videre inn i blæren og opp i urinlederne i retning nyren. Når instrumentet når frem til steinen, kan den brytes opp med laser. Denne prosedyren har god effekt.

Dersom steinen er stor eller sitter vanskelig til, er operasjon et alternativ. Operasjonen kalles en perkutan nefrolitiotomi. Behandlingene skjer i narkose, og som oftest er det aktuelt med innleggelse på sykehus. Kirurgen gir lokalbedøvelse og lager et lite snitt på ryggen. Så fører han en nål og et svært tynt rør inn i nyren for å fjerne steinen. Som alle andre operasjonen innebærer denne prosedyren en viss risiko for komplikasjoner. De vanligste er forstoppelse og infeksjoner.

Dersom steinen blokkerer urinpassasjen i urinlederen hender det at man midlertidig legger inn et dren i nyrebekkenet gjennom huden eller en stent opp i urinlederen forbi det trange området.

Prognose

Nyresteinsbehandling er som oftest vellykket, men tilbakefall er ikke uvanlig. Etter ett nyresteinsanfall vil 5 av 10 personer få et nytt anfall innen fem år og 8 av 10 vil få nye nyrestein innen ti år. Faren for ny steindannelse kan påvirkes ved kostholdsendringer.

Rådene vil variere avhengig av hvilken steintype du har. Følgende tiltak kan redusere risikoen for nye nyrestein:

• Drikke mer enn to liter væske hver dag
• Inntak av citrusfrukter
• Spise sunn og også kalsiumholdig mat, men ikke ta kalsiumtilskudd dersom du har hatt kalsiumstein. Kalsiumrik mat er melk, melkeprodukter, erter og bønner, grønne grønnsaker og nøtter
• Unngå mye salt
• Unngå mye kjøtt
• Hvis nyresteinen besto av kalsiumoksalat, kan det være en idé å redusere oksalat-mengden i dietten. Det vil si spise mindre sjokolade (kakaomasse), rabarbra, nøtter, spinat og drikke mindre kaffe og vanlig te.
• Hvis nyresteinen besto av urinsyrekrystaller bør du begrense inntak av skinn fra fugl, sild og ansjos samt innmat (lever, nyrer, brissel og hjerne). Dette gjelder også pasienter som har kalsiumoksalatsteiner på grunn av høy urinsyre i blodet.
• Spis mer grønnsaker. Grønnsaker gir mindre urinsyre.

Kostholdsendringer virker imidlertid ikke for alle, og det finnes begrenset med forskning som dokumenterer virkningen. Snakk derfor med legen før du gjør en drastisk endring av matinntaket.

Legen kan skrive ut legemidler for å forebygge visse former for nyrestein. Hvilken medisin som er aktuell er avhengig av steintypen. Ett eksempel er et vanndrivende middel (diuretika) for å redusere kalsiumnivået i urinen hvis steinen inneholdt kalsium. Ved for mye urinsyre i urinen brukes et medikament som kalles allopurinol.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.