Angstlidelse – generalisert

Hva er generalisert angstlidelse?

De fleste bekymrer seg en gang iblant, men hos noen tar bekymringen overhånd og hindrer dem i å leve det livet de ønsker.

Symptomer på angst

Et av de vanligste symptomene på angst er en overdreven, ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Når du hele tiden bekymrer deg, er det vanskelig å utføre daglige aktiviteter og leve normalt. Mange får også problemer med søvnen.

Symptomer på angst:

• Vedvarende bekymringer hver dag eller nesten hver dag, de siste seks månedene.
• Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver
• Bekymringer som kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg

For at du skal bli diagnostisert med en angstlidelse, må du i tillegg til vanlige angstsymptomer ha minst tre av disse plagene:

• Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av
• Du blir lett sliten
• Du er ute av stand til å konsentrere deg
• Du føler deg irritabel
• Musklene er anspente
• Du sover dårlig
• Fysiske symptomer

Eksempler på fysiske symptomer:

• Kalde, klamme hender
• Tørr munn
• Hjertebank
• Diaré
• Hodepine
• Kortpustet

Noen kan oppleve symptomene som skremmende, men de er sjelden et tegn på at noe er alvorlig galt.

Behandling av angst

Både samtaleterapi og medisiner kan hjelpe mot generalisert angstlidelse, ofte i kombinasjon med hverandre. Hvilken behandling som passer best for den enkelte, varierer fra person til person.

Samtaleterapi

Samtalebehandling ser ut til å ha god effekt mot angst. En behandlingsmetode som ofte brukes er kognitive adferdsterapi, men mange har også nytte av psykoterapi.

Dersom behandlingen fungerer, vil symptomene avta etter hvert. Men det kan ta litt tid.

Behandlingen består vanligvis av å treffe en terapeut en gang i uken over en periode på flere uker. En terapitime varer normalt i 45-50 minutter. Avhengig av alvorlighetsgraden må du kanskje treffe terapeuten oftere.

Kognitiv adferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling hvor du lærer å endre negative tankemønstre til et mer konstruktivt tankesett. Hvis du for eksempel bekymrer deg for at "sjefen min synes jeg er håpløs" kan du i samarbeid med terapeuten undersøke hvor sannsynlig disse tankene er.

Mange forsøker å kontrollere frykten ved å unngå situasjoner som utløser den. Kanskje tør du ikke å kjøre bil i frykt for å bli utsatt for en ulykke, eller du utsetter legebesøk i redsel for at du skal få en alvorlig diagnose? Sammen med terapeuten lærer du teknikker som hjelper deg å bryte ut av den negative sirkelen med unnvikende adferd.

Medisiner

Det er flere typer medisiner du kan bruke mot angst. Behandlingen avhenger av flere ting, som for eksempel:

• Hvor alvorlige symptomene er
• Type symptomer
• Om du har en tilleggssykdom, som for eksempel depresjon
• Om du bruker andre legemidler som kan påvirke behandlingen negativt
• Om du er gravid eller planlegger å bli gravid

Beroligende medisiner som benzodiazepiner (diazepam og oxazepam) gir rask virkning mot angst. De er sterkt avhengighetsdannende og skal derfor ikke brukes i mer 7-10 dager sammenhengende. Vanlige bivirkninger er døsighet, konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse. Ved sterke symptomer, kan det være aktuelt å bruke dette tidlig i behandlingen. På lengre sikt vil man heller bruke antidepressiva.

Antidepressiva kan bidra til å redusere angstsymptomene og gi deg bedre søvn.

Det kan ta opptil tre uker før antidepressiva begynner å virke, og du må vanligvis bruke legemidlene i minst seks måneder for å stabilisere situasjonen. Antidepressiva kan gi bivirkninger som økt svettesekresjon, svimmelhet, kvalme og seksuell dysfunksjon.

Epilepsimedisiner kan noen ganger bli brukt mot angst, men brukes langt sjeldnere enn antidepressiva. De brukes vanligvis for å forebygge epileptiske anfall og kan en sjelden gang gi alvorlige bivirkninger.

Antipsykotika brukes vanligvis ved psykoser, men legemiddelet kan noen ganger brukes mot angst og søvnløshet i lavere doser.

Selvhjelp

Opplever du at de negative tankemønstrene kommer tilbake, kan du forsøke å bruke teknikkene du lærte i terapi. Mange har også god nytte av fysisk aktivitet.

Noen får hjelp av meditasjon eller kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness) eller avspenningsteknikker.

Har du et høyt alkoholinntak, kan du prøve å kutte ned på dette. Det samme gjelder for koffein.

God søvnhygiene kan hjelpe mot angst. Eksempler på god søvnhygiene er å:

• Unngå å spise og drikke alkohol eller for koffeinholdige drikker før sengetid.
• Unngå å sove på dagtid
• Trene regelmessig
• Sørge for at soverommet ditt er et behagelig og avslappende sted. Unngå å se på TV eller andre elektroniske enheter med skjerm (som for eksempel nettbrett eller smarttelefoner) i sengen

Noen får god hjelp i lokal støttegruppe for personer med angst, eller i lignende grupper på nett. Å dele følelsene dine og høre andres historier, kan bidra til at du håndterer angsten bedre og føler deg mindre alene.

Medisiner og graviditet

Det er ikke alle legemidler som er trygge å bruke under graviditeten, så snakk med legen din om dette dersom du planlegger å bli gravid. Du kan lese mer om graviditet og legemidler på helsenorge.no

Angst hos barn

Enkelte behandlingsalternativer har blitt testet på barn. Vi vet at kognitiv atferdsterapi og noen antidepressiva har effekt. Antidepressiva kan ha alvorlige bivirkninger hos barn, og blir derfor sjelden brukt.

Prognose

Mange får god hjelp til å mestre angsten ved hjelp av terapi. Det betyr ikke at alle bekymringer blir borte, men de bør ikke hindre deg i å leve det livet du ønsker.

Noen kan ha god nytte av eMestring. eMestring er veiledet internettbehandling som inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Tilbudet er rettet mot personer som sliter med panikklidelse, sosial angst eller depresjon.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.