PICO står for:

• P = population - hvem vi er interessert i
• I = interventon - tiltaket som skal vurderes
• C = comparator - hva tiltaket skal sammenlignes med
• O = outcome - hvilke utfall som er av interesse

PICo står for:

• P = population - hvem vi er interessert i
• I = interest - hva vi er ute etter
• Co = context - hva settingen er

Et eksempel på PICO - fra mini-metodevurderingen "Digital sårbehandling - samhandling mellom spesialisthelsetjenesten (Helse Fonna) og kommunehelsetjenesten (Kvinnherad og Ullensvang kommune)":

Vil du lære mer?

• E-læring, modul 1 - slide 18-23: Bakgrunn, forskningsspørsmål, PICO og habilitet
• Kunnskapsbasertpraksis.no 2. Spørsmålsformulering

For å kunne velge ut de systematiske oversiktene som best kan besvare spørsmålet ditt, bør du bestemme hva som er kjernespørsmålet. Lurer du på om et tiltak virker, er kjernespørsmålet ditt et effektspørsmål. Lurer du på hvordan en bruker opplever/erfarer et tiltak, er kjernespørsmålet ditt et kvalitativt spørsmål. Kjernespørsmålet bestemmer hvilken forskningsmetode du bør velge.

Det finnes flere typer kjernespørsmål. Vil du lære mer? Se kunnskapsbasertpraksis.no:

• Kjernespørsmål
• Forskningsmetode

Se også E-læring, modul 0 - slide 9-10.

Start med å søke etter oppsummert forskning - se E-læring, modul 2, slide 7.

I Cochrane Library finner du systematiske oversikter om effekt av tiltak, og enkelte oversikter om erfaringer. Her kan du lese hvordan du finner frem i Cochrane Library.

Hvis du ikke finner en systematisk oversikt i Cochrane Library, eller hvis du har et spørsmål om erfaringer, gå til databasen Epistemonikos. I Epistemonikos finner du systematiske oversikter om både effekt av tiltak og erfaringer. I denne videoen kan du se hvordan du kan søke i Epistemonikos. Du kan også lese en kort beskrivelse her. 

Dersom du ikke finner en systematisk oversikt som svarer på spørsmålet ditt, bør du søke hjelp hos en bibliotekar. Har arbeidsplassen din avtale med et fagbibliotek bør du prøve der først. Ellers kan du kontakte ditt nærmeste folkebibliotek og høre hva de kan tilby av hjelp. 

Dersom du ikke kan få hjelp av en bibliotekar, kan du prøve å lete videre selv. Da må du kanskje søke i flere databaser, bruke flere søkeord og lete på en annen måte. For å gjøre dette må du å sette deg inn i ulike søketeknikker. Du bør også jobbe med å finne gode søkeord. 

Vil du lære mer? Her kan du lese hvordan du utfører grundige systematiske søk for å finne så mye relevant forskning som mulig: 

• Kunnskapsbasertpraksis.no 3. Litteratursøk
• Hvordan søke systematisk | Søk & Skriv (sokogskriv.no) 
• Slik oppsummerer vi forskning: Søke etter litteratur - FHI 

Da du fylte ut PICO-skjemaet under Spørre, spesifiserte du populasjon (P), intervensjon (I), sammenligning (C) og utfall (O), dersom det var et effektspørsmål. Hadde du et kvalitativt spørsmål fylte du ut populasjon (P), interesse (I) og kontekst (Co). Disse skal du nå bruke for å velge ut relevante oversikter.

Et eksempel på utvelgelseskriterier fra mini-metodevurdering om digital sårbehandling:

​​​​​Vil du lære mer? Se Del 2 E-læring, slide 15- 20.

For å gjøre utvelgelsen er det viktig at det er to personer som vurderer hva som skal velges. Man er to personer for å sikre enighet om hvilke systematiske oversikter som skal inkluderes, og at man ikke overser oversikter som burde vært inkludert.

Start med å gjennomgå tittel og sammendrag til alle referansene fra det systematiske litteratursøket. Dette kan du gjøre manuelt, eller i et digitalt verktøy som du laster referansene ned i. Eksempler på slike digitale verktøy er Cadima og Rayyan. Begge programmene er gratis.

Det kan være fornuftig å sitte to stykker sammen å lese de 20 første referansene og diskutere hvorfor de skal gå videre til fulltekst eller hvorfor de skal ekskluderes. Dette for å sikre lik forståelse av utvelgelseskriteriene. Resten av utvelgelsen bør fortrinnsvis gjøres av to personer uavhengige av hverandre.

Vil du lære mer? Se E-læring, slide 15-18.

Dere sitter nå igjen med et utvalg av systematiske oversikter som ser ut til å møte de utvelgelseskriteriene dere har bestemt. Disse må innhentes i fulltekst, slik at du kan vurdere om de faktisk tilfredsstiller utvelgelseskriteriene.

Vil du lære mer? Se E-læring, slide 20.

Oversiktene som møter alle utvelgelseskriteriene skal føres opp i en liste eller tabell som viser hva populasjonen, tiltaket, sammenligningen og utfallene er. Det gir en god oversikt over oversiktene du foreløpig har inkludert, og hvor du kan føre inn metodisk kvalitet som beskrives i neste trinn.

Eksempel på en slik tabell:

Gjør en rask vurdering av de oversiktene du har funnet i fulltekst for å se om de har:

• mer enn en forfatter 
• søkestrategi i metodekapittelet eller i vedlegg
• søkt i mer enn to databaser. 

Dersom dette ikke er gjort, skal du ikke skrive en forskningsomtale om den systematiske oversikten. 

​​​​​​Det er laget en standardisert sjekkliste for å vurdere metodiske begrensninger av en oversikt, også kalt vurdering av metodisk kvalitet.

Dette er det du skal vurdere:

• Er formålet med oversikten klart formulert?
• Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene?
• Er det sannsynlig at relevante studier er funnet?
• Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert?
• Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en meta-analyse, var dette fornuftig og forsvarlig?
• Dersom det ikke er gjennomført en meta-analyse – er dette valget begrunnet?
• Hvor presise er resultatene?
• Kan resultatene overføres til praksis?

Dersom du vil se en ferdig utfylt sjekkliste, kan du se denne videoen.

Dersom du finner flere aktuelle systematiske oversikter med god eller moderat metodisk kvalitet, må du vurdere om du skal velge èn eller skrive flere forskningsomtaler. 

Kriterier for å velge:

• sammenfaller med spørsmålet ditt (PICO eller PICo)
• høy eller moderat metodisk kvalitet
• når er oversikten publisert

Du har nå valgt den/de systematiske oversikten(e) du skal skrive omtale om. Før du skal begynne å skrive omtalen må du finne ut hvor høy tillit du har til resultatene, og om de er overførbare til din praksis. Dette gjør du ved å vurdere om:

• oversikten har høy eller moderat metodisk kvalitet?
• resultatene - effektstørrelsen for hvert utfall - betyr noe for din populasjon?
• resultatene er usikre? Se bredden på konfidensintervallet.
• populasjonen og tiltaket overførbar til din praksis? 

Vil du lære mer? Se E-læring, del 2 (slide 28-31)

Overskriften kan være en konklusjon eller et spørsmål, men bør helst si noe om populasjon, tiltak og resultat.

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Gi en kort oppsummering av resultat og at det er en systematisk oversikt inkludert årstall (i uthevet skrift).  

Beskriv oppdraget, hvem som er oppdragsgiver og annet som er så viktig at det bør stå i en ingress, for eksempel avklaring av relevans for systematisk oversikt omtalt (skrives i vanlig skrift). 

Vurder å skrive et avsnitt som viser hva den systematiske oversikten som omtales besvarer av oppdraget (problemstillingen) og hva som ikke blir besvart.

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Oppgi at forskningsomtalen er basert på en systematisk oversikt og beskriv populasjon, tiltak, sammenligning (hvis aktuelt), utfall og kontekst (hvis aktuelt) slik at leseren lett kan forstå hva problemstillingen i den omtalte oversikten er.  

Presentere hovedresultatene som kulepunkter og/eller tabeller avhengig av hvordan resultatene er presentert i den systematiske oversikten. Forklar alle begreper, for eksempel konfidensintervall (KI) eller tillit til resultatene, enten her eller under «Om denne forskningsomtalen».  

Kulepunktene og/eller tabellen skal inneholde populasjon, tiltak, utfall, størrelse på effekten i tillegg til tilliten til resultatene (dokumentasjonen). Kulepunktene skal hvis mulig bruke standardsetninger for størrelse og tillit til resultatene.

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Beskriv problemstillingen og hvorfor den er viktig for beslutninger som skal tas eller praksisfeltet. Hvis det passer bruk gjerne informasjon fra oversikten som skal omtales.  Beskriv også hva som er status i Norge, for eksempel ved å vise til forekomst, retningslinjer, praksis og lovgrunnlag avhengig av hva som er relevant for problemstillingen. 

Beskriv/definer begreper og definisjoner for eksempel for populasjon, tiltak og utfall.

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Denne delen skal presentere studiene/dokumentasjonen som ligger til grunn for hovedresultatene.  

Første avsnitt kan beskrive hva den systematiske oversikten baserer seg på, for eksempel antall primærstudier inkludert, type(r) studiedesign, antall personer (og eventuelt variasjon), oppfølgingsperiode(r) og i hvilke land de inkluderte primærstudiene er utført. 

De neste avsnittene beskriver de aktuelle tiltakene, sammenligninger og utfall som kan besvare problemstillingen. Vurder også å beskrive målemetode, måletidspunkt og kontekst. Beskriv effekten av tiltaket så konkret som mulig, gjerne med tall og variasjon og hva det betyr i praksis. Hvis mulig skal også størrelsen på resultatene på tvers av studiene med og tilliten til dokumentasjonen omtales, gjerne for hver sammenligning. Begrunnelse for nedgradering av tilliten til resultatene bør oppgis.  

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Første avsnitt beskriver søket. Elementene som skal være med:  1) gjort et systematisk søk, 2) søkes etter oppsummert forskning, 3) måned og år søket er gjort, 4) antall databaser, 5) kort beskrivelse av søkestrategien for eksempel hvilken populasjon og hvilke tiltak.  

Andre avsnitt bør oppgi antall på alle artiklene du har gått gjennom, hvordan den (de) systematiske oversiktene ble valgt ut og at metodisk kvalitet er vurdert. I tillegg bør det vurderes å gi en kort beskrivelse av vurderingen av tillit for å forklare hvordan størrelsen på resultatene og tilliten til resultatene er vurdert.

Tredje avsnitt bør si hvem som er forfattere, inkludert bibliotekar, av forskningsomtalen og arbeidssted. Så beskrives hvem forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra og hva den skal brukes til. 

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Legge inn referanse til den systematiske oversikten og eventuelt fulltekstlenke.

Primært skal det ikke være tilleggsreferanser, men ved behov kan det legges inn referanse til forskning som er nevnt i forskningsomtalen. For eksempel en primærstudie som er kommet senere enn den systematiske oversikten som er omtalt.

Se eksempel på forskningsomtale om Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.

Vil du lære mer? Se E-læring del 2, slide 33 - 34.

Fagfellevurdering er å kvalitetssikre det som er skrevet, her forskningsomtalen, og at den er gjort på en god måte. På engelsk heter dette "peer review". 

På FHI fagfellevurderer vi alle forskningsomtaler. Dette gjør vi ved å sende dem til en kollega som ikke har vært involvert i å skrive omtalen, som har interesse for problemstillingen samt metodekompetanse. Det er viktig å avtale når fagfellevurderingen skal gjøres, gjerne 3-4 uker før forskningsomtalen er ferdig.

Som regel får fagfellevurdererne en uke på å vurdere forskningsomtalen. Innspill kan være både av språklig og innholdsmessig art. I etterkant av fagfellevurderingen går forfatterne av forskningsomtalen gjennom innspillene og gjør endringer.

Forskningsomtalen din bør publiseres følgende steder:

• Kommunens hjemmeside/intranett
• FHIs database for forskningsomtaler
  • Send e-post til: kunnskapsstotte@fhi.no
• Fagtidsskrifter - dersom aktuelt
• Cristin - dersom aktuelt
• Andre relevante steder

I tillegg til at forskningsomtalen bør publiseres i nevnte kanaler, bør du vurdere om det også er andre steder prosessen rundt å skrive omtalen, samt resultatene fra den bør formidles:

• Nyhetssak i lokale/regionale medier.
• Foredrag - for eksempel for ansatte, tillitsvalgte, ledelse eller fagkoordinatorer.
• Innlegg - for eksempel på konferanser og samlinger lokalt og nasjonalt.

Ved å lage forskningsomtalen har du allerede gjort den viktigste jobben. Det å formidle den i ulike kanaler er "bare" å gjenbruke innholdet i andre format. Be gjerne om hjelp fra en kommunikasjonsrådgiver i kommunen din.

Før du ser på hvor og hvordan du skal implementere kan det være lurt å avklare følgende punkter:

• Hvilken beslutning skal tas? 
• Hvem er målgruppen? 
• Er det avklart når beslutninger/implementering skal foregå? Hvis ikke, bør det bestemmes? 
• Hva er beste pedagogiske format, for eksempel hvem skal inviteres, hvordan skal det best gjennomføres? 
• Hvem har ansvar for å lede implementeringsarbeidet?
• Lage en framdriftsplan

Dersom forskningsomtalen er en del av en mini-metodevurdering bør det vurderes om den skal godkjennes/forankres på riktig ledernivå.

Et verktøy for å systematisere beslutningsprosessen er Kunnskap til handling, på engelsk "Evidence to Decision", ETD. I samarbeid med ressurspersoner i kommunene og HVL har FHI laget en workshoppakke. Denne er utviklet for å ta en beslutning basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og den settingen tiltaket skal innføres i. Du kan bruke hele eller deler av den.